Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 14. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
368
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 33 - 1930
ANALYSE AV OLJEMASKINER
Av maskiningeniør n. t. h. Ivar Stokke.
(Avslutning fra nr. 32, side 358.)
Efter denne korte orientering angående
gledehcdemaski-nens oljefordelings- blandingsdannelses- og
forbrennings-prosess skal jeg kort gjennemgå og diskutere de former for
oljefordeling- og blandingsdannelse scm i hovedsaken
kommer til anvendelse ved kompressorløse Dieselmaskiner (med
veivkassespyling). Disse er:
1) Forkammerfordeling av brennoljen.
2) Mekanisk høitrykksfordeling av brennoljen.
1) Forkammermaskinen.
Denne maskintype har sine „forløpere” blandt annet i
Steinbecker- og Bronsmaskinen og arbeider med så høit
kompresjonstrykk (pc — 3C—40 kg/cm2) at den
høitkom-primerte, varme luft selv kan besørge anter.delsen av
brennoljen. Den hører derfor inn under det maskinpiinsipp som
efter opfinneren R. Diesel, går under betegnelsen
„Diesei-maskin”.
F i g. I 2 viser et skjematisk snitt gjennem
forbrer.nings-rummet i en forkammermaskin. Dette består av to adskilte
rum, forkammeret (A) og det egentlige forbrenningsrum
(B). I denne opdeling av forbrenningsrummet ligner den
altså pà en måte glødehodemaskinen, men med den store
forskjell at forkammeret (A) kun utgjør en andel av det totale
forbrenningsrum (A + B). Mellem
hovedforbrenningsrum-met og forkammeret er innsatt et oljefordelermunnstykke
(C) med små boringer.
Brennoljen bringes inn i forkammeret ved
brennstoff-ventilen (D) som fordeler den i dusjform til luftandelen
op-blandet med restgasser, som befinner sig i forkammeret.
Da forkammcrvolumet er minimalt behøver
oljefordelings-området for oljefordelingsventilen å være litet, cg
oljefor-delingens finhet forholdsvis grov av grunner vi skal se senere.
Pumpetrykket behøver derfor ikke være nevneverdig høiere
enn ved glødehodemaskinen (ca. 150 kg/cm2). Ved
partial-forbrenningen i forkammeret vil trykket her stige sterkt
i forhold til trykket i hovedforbrenningsrummet (B) p. g. a.
de små boringer i munnstykket C. Denne trykkstigning og
herav følgende energiopmagasinering i forkammeret vil
derfor blàse det delvis forbrente, fordampede og forgassede
brennstoff inn i cylinderen gjennem fordeleimunnstykket
(C), og på denne måte finfordeie og blande
forkammerinn-holdet med cylinderens forbrenningsluft, hvorved den
egent
lige hovedforbrenning setter inn. Denne oljefordelings- og
blandingsdannelsesprosess ved hjelp av
forkammer-energien supplerer således oljefordelingen ut fra
olje-fordelerventilen (D), og utgjør hovedandelen av
oljefordelings- og blandir.gsdannelseser.ergien ved
forkammeimaski-nen. Oljefordelingen cg blandingsdarmeken foregår altså
i dette tilfelle i størst utstrekning direkte ved
termodynamiske krefter og mindre ved mekaniske (pumpetrykk). Vi
ser også herav at der er et visst slektskapsforhold mellem
forkammer- og glødehodemaskinen, som allerede nevnt foran.
Forkammerets hovedopgave er altså à levere tilstrekkelig
oljefordelings- og blandingsdannelsesenergi. Eifai ingen viser
at et forkammervolum på ca. 2 pct.1) av slagvolumet (Vh),
vil være tilstrekkelig for totaktmaskiner med
veivkassespyling. Dog vil det ikke være vanskelig å klare sig
med et mindre forkammervolum forsåvidt spylingen er
effektiv og der sørges for at brennoljefordelingen i
hovedsaken foregår til midten av forkammeret og
forbrennings-luften er riktig plaseit. Er således forkammerinnholdet
inhomogent, d. v. s. en renest mulig friskluftkjeire hvortil
brennoljen først kan fordeles vil et mindre forkammer vise
like gode resultater m. h. t. efterbrenningen scm et større
forkammer. Da et minst mulig forkammer egså er à
foretrekke av andre grunner (p. g. a. mindre kjøletap etc.) gjelder
det altså à istandbringe en inhomogen forkammerladning.
Dette opnåes spesielt ved en forkammerkonstruksjon efter
f i g. 13 (system Leissner). Her er nemlig forkammeret
opdelt i cylinderrvmmet a cg ringrimmet b ved at
fordeler-munnstykket c raker inn i forkammeret i foim av en hylse
(h, „forgasserhylse”). Under kompresjonen vil friskluft fra
cylinderen (mer eller mindre opblandet med restgasser) spyle
hylsen (h) ren for forbrenningsrester, idet disse drives
tilbake til ringrummet (b) gjennem de horisontale boringer (d)
og ringspalten (e) og danner her, sammen med den del av
cylinderladningen som trenger inn i ringrummet en
reserve-luftladning. Brennoljen fordeles nu først til
friskluftkjer-nen i forkammeret, scm altså omgis av den sterkt
opvarmede (mørkglødende) hylse (h). Derved fremkalles en meget
kraftig tendings- og trykkimpuls (stor
forbrenningshastig-het) som driver endel av brennstoffladningen i hylsen inn
i ringrummet (b) hvorved reserveluftmengden (større enn
x)
Dr.ing.F.Modersohn:„DruckeinspritzungoderVorkam-merverfahren”. Diselmaschinen III, V. D. I. Verlag, 1927.
Fig. 12.
Fig. 13.
Fig. 14.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
