Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 14. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14. august 1930
TEKNISK UKEBLAD
369
luftmengden i cylinderrummet a) kommer til virkning
hvilket fremkaller en ytterligere forbrenning med påfølgende
trykkimpuls som så å si „klapper sammen” over den
resterende del av brennoljen som befinner sig foran og i midten
av forkammerhylsen, og blåser den inn i cylinderen. Herved
opnåes en god tømning av forkammeret under
hovedut-blàsningen, hvorved den oljemengde som blir tilbake og
altså kan fordeles til cylinderen under fremadskridende
ekspansjon, blir minimal, hvilket forminsker
efterbrennings-graden. Anvendelse av forkammerhylse (h) utøver også
en utjevnende innflytelse på hovedforbrenningen, hvorved
undgåes et for høit forbrenningstrykk. Det er dessuten meget
som taler for at også forkammerhylsen øver en katalytisk
og hermed accelererende innvirkning på forbrenningen i
forkammeret, hvorved utløsningshastigheten for
forkammerenergien ytterligere økes. Med henblikk på denne hastighet
må også brennoljeinnsprøitningen til forkammeret foregå
hurtigst mulig. Da videre ladningsstrømmen gjennem
for-delermunnstykket (c) er adskillig sterk også under
brennoljeinnsprøitningen må brennoljefordelingen ut fra
olje-innsprøitningsventilen også av den grunn være
forholdsvis grov og oljedusjen slank, hvilket dessuten er gunstig når
man vil undgå en selektiv forbrenning av brennoljens
lettest forbrennelige bestanddeler (H2).
I det hele tatt kan man si, at det er luftmengden og dens
plasering i forkammeret samt dens virkemåte i sammenheng
med oljefordelingen ut fra brennstoffventilen, som er
avgjørende for forkammervirkningsgraden. Kan altså denne
luftmengde holdes nær konstant både med henblikk på
såvel beliggenhet som størrelse og virkning (aF konst.)
forøvrig, vil forkammerets varmetilstand ikke variere meget
ved varierende belastning. At også spyle-ladeprosessens
fullkommenhet (rpX) og forløp, har innflytelse på
forkammerets virkning kan man slutte av det forangående.
Forkammermaskinen er ifølge sin konstruksjon, nemlig
ikke for fine men dog gode oljefordelings- og
blandingsdannelsesorganer, lite ømfindtlig likeoverfor en variasjon
av brennoljesort, og forkammeridéen må derfor betegnes
som en god løsning av oljefordelings- og
blandingsdannelses-spørsmålet, spesielt for mindre totaktmaskiner med
veiv-kassespyling, hvor der optrer forholdsvis store
restgass-mengder i cylinderen under oljefordelingen. En
innvending mot dette oljefordelingsprinsipp er imidlertid
at man trekker en i varmeteknisk henseende mindre
motstandsdyktig maskindel -— nemlig fordeler
munnstykket (c) inn i maskinens forbrenningsprosess. Dette
er dog et materialspørsmål, hvis løsning ved flere
konstruksjoner må sies å være delvis tilendebragt. De mest kjente
forkammerkonstruksjoner er foruten det ovenfor beskrevne
Leissners patent, Deutz, Körting (Sartorius patent) og Bentz,
som alle arbeider efter nogenlunde de samme prinsipper som
beskrevet ovenfor.
2) Maskiner med mekanisk høitrykksinnsprøitning av
brennoljen (uten hvirvelimpuls unner brennoljefordelingen).
Ved denne maskintype foregår altså oljefordelingen og
blandingsdannelsen ved en mekanisk trykkforstøvning av
brennoljen idet den ved brennstoffpumpen trykkes gjennem
brenn-stoffventilens oljefordelermunnstykke som er utstyrt med
meget fine boringer (randvirkning eller ev. turbulensvirkning).
Pumpetrykket er derfor her særlig høit, nemlig fra 300 til
500 kg/cm2 — ligger altså adskillig høiere enn ved
forkammermaskinen. Denne maskintype fortjener derfor med ennu
større rett enn forkammermaskinen navnet
„høitrykks-maskin” fordi der ikke alene anvendes et høit
kompresjons-trykk (25—35 kg/cm2), men altså også et meget høit
pumpe-trykk for brennoljen.
Fig. 14 viser et skjematisk snitt gjennem
forbrennings-og kompresjonsrummet for en totaktmaskin med
høitrykksinnsprøitning. Denne skiller sig som fremgår hvad
hoveddetaljer angår, ikke vesentlig fra totaktmaskinen med
trykk-luftfordeling av brennoljen (maskiner med kompressor).
Den rene trykkforstøvningsmaskin, altså uten
hvirvelimpuls i forbrenningsrummet under oljefordelingen, fordrer
de høieste pumpetrykk — altså de fineste dyseboringer for
at brennstoffets dusjbillede skal stemme med
forbrenningsrummets form og for at brennoljen på det intimeste skal
blandes med den tilstedeværende forbrenningsluft. Herved
opnàes ifølge det forangående en god ved en best mulig
utnyttelse av cylinderens forbrenningsluft (høi a).
Betingelsen herfor er imidlertid også (se punkt 2, s. 354, og punkt 2,
s. 355), at friskluft-restgassblandingen i forbrenningsrummet
er mest mulig homogen ved et homogent dusjtverrsnitt for
brennoljen. Denne homogenisering opnåes som vist, ved
glødehodemaskinen ved hjelp av halstverrsnittet (h, se
fig. 3) hvorved der delvis også blev frembragt en
hvirvel-bevegelse under selve oljefordelingen. Er imidlertid såvel
luft-rest-gassblandingen i cylinderen, som dusjtverrsnittet
for brennoljen på forhånd helt homogene og
forstøvningsgraden god, samt dusjbilledets form i overensstemmende med
forbrenningsrummets utformning vil en systematisk
hvir-velbevegelse umiddelbart før forbrenningen kun tjene til
å accelerere opvarmningen av brennoljen — altså å forminske
tendingsforskyvningen. Denne hvirvelbevægelse vil
selvsagt også forbedre blandingsdannelsen ytterligere, i den
utstrekning der foregår en nevneverdig fordampning eller
ytterligere opdeling av brennoljepartiklcne, og altså
for-såvidt befordre forbrenningshastigheten. Så ideelle forhold
som ovenfor omtalt, foreligger imidlertid sjelden — spesielt
ikke ved totaktmaskiner med veivkassespyling og uten
opdeling av forbrenningsrummet, som tilfelle med den her
behandlede maskintype. Her er derfor en hvirvelbevegelse i
cylinderen nødvendig — i første rekke av hensyn til en
homogenisering av kompresjonsladningen (restgasser +
friskluft), og for det annet av hensyn til en eventuell inhomogen
brennstoffdusj — altså ujevn brennoljefordeling, og for det
tredje med henblikk på en hurtig opvarmning og eventuell
fordampning av brennoljen. Denne homogenisering av
frisk-luft-restgassladningen i cylinderen, utjevning av
brennoljefordelingen, samt opvarmning og ytterligere opdeling av
brennoljepartiklene, kan også foregå næsten samtidig —
nemlig umiddelbart før, og i det samme hovedforbrenningen
setter inn. Dette er som vi har sett tilfelle ved
forkammermaskinen. Her vil nemlig som nevnt, brennoljen først
fordeles fra brennstoffventilen, derpå ytterligere spaltes og
fintfordeles („bearbeides”) i forkammeret, for til slutt ved
en kraftig utblåsning av forkammerinnholdet å sette
friskluft-restgassblandingen i cylinderen i en homogeniserende
bevegelse — både innbyrdes og med forkammerinnholdet.
Dette er derimot ikke tilfelle ved maskinen med
mekanisk høitrykksforstøvning av brennoljen, fordi jo
brennoljepartiklene, idet de innsprøites i forbrenningsrummet,
nærmest vil opføre sig som små projektiler og altså ikke vil
frembringe en betydelig hvirvelbevegelse i
forbrenningsrummet. Er derfor ved denne maskintype cylinderladningen ikke
på forhånd homogen og brennoljefordelingen ut fra
oljefordelingsorganet ikke jevn, vil oljefordelingen bli mangel-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
