Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 14. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14. august 1930 TEKNISK
erfaringsmateriale for alle eksisterende
oljeinnsprøitnings-maskintyper. Det er selvsagt også nødvendig at de
forskjellige kurver ledsages av oplysninger om maskinsystem
(hvilket også delvis fremgår av kurvenes beliggenhet) med
angivelse av maskindimensjoner, prinsipp for
oljefordelings-måte (for eksempel enhullsdyse eller flerhullsdyse,
hvirvel-bevegelse i forbrenningsrummet etc.) eller overhodet alle
faktorer som er nødvendige for å få et klart begrep om
maskinens arbeidsprosesser.
Det er flere forhold jeg ennu vilde ha diskutert grundigere,
for eksempel mine utviklingers anvendelse som
sammenligningsbasis for oljemaskiner. Likeså kunde det vært
interessant à forsøke à trekke op de retningslinjer hvorefter man
i store trekk allerede nu kan se utviklingen skride frem med
hensyn til anvendelsesområde for de forskjellige
oljemaskin-typer. Da dette imidlertid vil føre for langt, skal jeg
innskrenke mig til kun et par bemerkninger angående de
maskiners anvendelsesområde, som i hovedsaken er behandlet
foran, nemlig totaktmaskiner med veivkassespyling.
Glødehodemaskinen har med rette vunnet en stor
utbredelse som drivkraft for våre fiskerbåter spesielt for
cylinderydelser fra ca. 6 til ca. 40 HKe pr. cylinder. Den har
herunder vist sig særlig skikket fordi den er robust, og solid
konstruert og derfor godt kan tåle den ofte hårdhendte
behandling og de skiftende forhold som en fiskerbåtmaskin
nødvendigvis må arbeide under. I sin beste utformning
er nemlig glødehodemaskinen såvel driftsikker i det lange
løp, som fordringsløs i behandling, og går en utmerket
tomgang ved et meget lavt omdreiningstall. Den er mer
ufølsom likeoverfor små — oftest uundgåelige driftsforstyrrelser
enn for eksempel de fleste typer kompressorløse
Diesel-rhaskiner, og det merforbruk (om det alltid eksisterer) i
brennolje den anvender i sammenligning med den
sistnevnte, spiller alt tatt i betraktning ikke den rolle det
reklameres med, ved de cylinderydelser det her dreier sig om.
Av de kompressorløse Dieselmaskiner er imidlertid totakt
forkammermaskinen glødehodemaskinens farligste
konkurrent, som det er verd å ha opmerksomheten henvendt på;
men man sitter dog knapt ennu inne med såvidt gunstige og
omfattende totaldriftserfaringer vedrørende
denne maskintypes anvendelse som fiskerbåtrriaskin, at det for
tiden er nogen grunn til, à se altfor pessimistisk på den
vel-konstruerte glødehodemaskins nærmeste fremtid som
fiskerbåtmaskin.
DEN NORSKE INGENIØRFORENING
HOVEDSTYRETS BERETNING FOR 1. JULI 1929 — l.JULI 1930.
(Avslutning fra nr. 32, side 363.)
20. N. I. F.s arbeidsledighetskasse.
I den forløpne termin (1. juli 1929—1. juli 1930 er der
i ledighetsbidrag utbetalt kr. 18 420,00, som fordeler sig
på de forskjellige avdelinger således:
n . Antall Antall „ _
Avdelinger , Beløp
pors. aager
Ålesund................. 1 61 539,00
Bergen.................. 1 25 225,00
Fredrikstad ............ 2 132 1 104,00
Hardanger ..................... 1 58 522,00
Søndre Hålogaland.............. 1 77 462,00
Kristiansand .................. 2 79 542,00
Oslo.......................... 23 1610 12 866,00
Stavanger...................... 3 200 1 800,00
Trondhjem...................... 1 40 360,00
35 2282 18 420,00
Det tilsvarende tall for utbetalte bidrag forrige termin
var kr. 20 436,50.
Siden kassens oprettelse har utbetalingen av ledighetsbidrag pr. kvartal stillet sig således:
År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Sum
Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.
1922 .... — 16 077,00 13 707,00 12 190,00 41 974,00
1923 .... 11 730,00 10 835,00 9 345,00 8 628,00 40 538,00
1924.... 14452,00 15206,00 7 968,00 12 121,00 49 747,00
1925 .... 16 909,00 6 765,00 4 787,00 6 866,00 35 327,00
1926 .... 13 633,00 9 285,00 11 236,04 6 379,83 40 533,87
1927 .... 10 995,00 9 702,00 11 458,52 8 935,63 41 091,15
1928 .... 7 498,40 • 4 581,50 5 173,50 3 469,00 20 722,40
1929 .... 7 452,00 4 342,00 3 105,00 3 948,00 18 847,00
1930 .... 6 289,00 5 078,00
Fra 1. januar 1930 skulde vår kasses bidragssatser i
henhold til Socialdepartementets bestemmelse nedsettes fra
kr. 9,00 — 8,00 — 7,00 og 6,00 pr. dag til henholdsvis
kr. 6,50 — 6,00 -— 5,00 og 4,50 pr. dag. Efter vårt
andragende gikk dog departementet med på en overgangsordning
gjeldende kun for året 1930, således at kassen i dette år
kan utbetale de gamle (høie) satser, men det offentlige
refunderer oss kun 50 % av de nye (lave) satser. Det vil forståes
at vår kasse derigjennem må bære en tilsvarende større del
av bidragene.
Dessverre har ledigheten i 1930 vist en økning; det vil
således sees at utbetalte bidrag i 2. kvartal 1930 er større;
enn både i 1929 og 1928.
Spørsmålet om en omorganisasjon av ledighetskassen
forelegges N. i. F.s ordinære representantskapsmøte 1930
som egen sak.
21. A/S Ingeniørenes Hns.
Som nevnt i forrige års hovedstyreberetning er Den norske
ingeniørforening en av selskapets største aksjonærer. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
