Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
378
T Ë K N t S K Ü K Ë Ë L A D
Nr. 34 - 1930
P. Jessen, (formann) C. Berner. H. O. Stub.
DEN FØRSTE BESTYRELSE
klubb. Arkitektene trådte ut i 1908 og dannet Bergens
arkitektforening, og i årene til 1912 hadde man „Bif” og
„Baf”. Da N. I. F. blev landsforening, skiftet navnet til
Den norske ingeniørforening, Bergens avdeling, og slik er det
jo idag. Ingen som kjenner foreningens historie, vil være i
tvil om at det igrunnen er denne forening som nu feirer sin
50-årsfest, rammen og navnet har skiftet, men den indre
utviklingslinje har vært hel og ubrutt.
De første møter blev holdt pà den tekniske skole på et
dertil utlånt værelse, men det falt jo litt „tørt”, og da et
andragende om å få servere forfriskninger blev avslått av
skolens forstanderskap, rykket man teltpelene op for første
gang. Den 5. mai 1881 holdt foreningen møte. i Hotel
Nordstjernen for å drøfte saken, og protokollen melder:
„Bak-efter en glad aften”. Det har da formodentlig vært den første
av de mange glade aftener foreningens indre liv hentet så
meget av sin livskraft fra. Selv om stridens bølger på selve
møtene kunde gå både høie og krappe — karer som O. W.
Fasting sparte ikke på konfekten — møttes man med andre
og muntrere våben ved begeret efterpå. Det berømte hvasse,
bergenske vidd har neppe manifestert sig mere salt og
rendyrket enn her.
I 1885 holdt overlærer Arentz innledningsforedrag om
obligatorisk eksamen for maskinister, og ingeniør Neamann
om en vordende industri- og fiskeriutstilling i Bergen. Som
de fleste vil vite, førtes begge saker frem til realisasjon. I
1889 vedtok Stortinget maskinistloven, vesentlig i
overensstemmelse med foreningens utkast, og i 1898 fikk byen
Bergensutstillingen. Høsten 1886 holdt ingeniør O.W.Fasting
foredrag om norske jernbaneforhold, og striden raste pà
møte efter møte. Det var bredt kontra smalt jernbanespor
striden gjaldt, og den fikk et politisk tilsnitt, takket være
forholdene i landet akkurat da. Pà et av møtene vedtok
foreningen med 11 mot 10 stemmer å sende en
sympati-resolusjon til jernbanedirektør Pihl. — De mere konservative
medlemmer av foreningen var forøvrig sterkt imot at
foreningen på denne måte skulde bli en offentlig
diskusjonsklubb med referater i pressen o.s.v. Som et dokument over
ånden og tonen dengang har man et referat av en
diskusjon om Bergens havneplaner, det er grovt skyts man der
finner benyttet.
I denne periode tok man sig også av mange andre
spørsmål vedrørende byens tekniske utvikling. I 1892 var
medlemsantallet steget til 116. I dette år behandlet man en
sak som senere blev aktuell, idet foreningen ønsket at
direktørstillingen ved den tekniske skole skulde besettes av en
teknisk utdannet mann (!). 1 1894 begynner diskusjonen
om høiskolesaken, men selv om vel foreningen ønsket at
Højskolen skulde ligge i Bergen, synes det ikke som den
foretok noget skritt i retning av å fremme saken. I 1895
besluttet foreningen å leie lokale i „Eldorado”, hvor man
måtte betale en årlig leie av 900 kr., mot 300 kr. i det forrige
lokale — første etasje i Frimurerlogen. For å få de økede
inntekter som nu måtte til, var det O. HA Fasting foreslog
at foreningens ramme skulde utvides til Polyteknisk
forening, og allerede på det første møte i de nye lokaler blev
20 nye medlemmer innvotert en bloc. Til å begynne med
kunde medlemmene også ta med sig gjester og damer, men
dette blev det dog snart slutt pà. Blandt forkjemperne for
utskillelsen i 1901 må i første rekke nevnes N. N. Sonium
blandt de eldre, Andr. Falkenberg blandt de yngre. O. W.
Fasting kjempet imot med nebb og klør — hans ideal
valen teknisk forening på bredest mulig basis, en talerstol og
et forum for aktuelle saker. Samværet med B. P. F; bidrog
meget til à vekke sansen for klubblivet — ikke bare på
møteaftener; dette å ha et sted hvor man kunde møte
kolleger og likesinnede daglig.
I 1906 holdt brukseier, senere statsminister Wollert
Konow foredrag om vannfallsspørsmålet for en eventuell
kraftoverføring til Bergen, hvilket gav anledning til godt
besøkte folkemøter under foreningens ledelse. Antagelig
kan denne sak med rette betegnes som den viktigste
foreningen har tatt sig av, men den bredte sig også langt
utenfor foreningens områder, og stridens bølger gikk
særdeles høit. Fasting, den alltid voldsomme stridsmann,
brukte så krasse uttrykk at næsten alle, selv innen
foreningen, tok avstand fra ham. Det er dog ikke tvil om at
Fasting mere enn nogen annen gjorde foreningen til
kampplassen for tidens spørsmål, og derved gav den en betydning
og mål som lå høiere og utenfor det en utelukkende hyggelig
og selskapelig klubb kunde ha satt sig. På foreningens
Vmtiårsfest skal derfor O. W. Fasting minnes med honnør
og dyp takknemlighet.
I 1911 holdt foreningen en elektroteknisk utstilling i
„Permanenten”, hvor man demonstrerte de mange nye
anvendelser for elektrisiteten, bl. a. slike ting som
punktsveising. Det blev en økonomisk sukces, og overskuddet
blev brukt til innkjøp av inventar m. v., som var blitt
sørgelig redusert ved skilsmissen med P. F. Da foreningen
i 1912 gikk over til å bli en avdeling av N. I. F., var det
ikke uten at en viss bitterhet gjorde sig gjeldende hos de
menn- som ikke kunde gi slipp på tanken om en selvstendig
Bergens ingeniørforening, men menn som Joh. Fr. Irgens
og Bonsak Schieldrop kjempet tanken om
landssammenslutning frem til seier. Men misnøien over bare å være en
„avdeling” har også senere en og annen gang kommet til ordc
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
