Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19. august 1930 TEKNISKUKEBLAD 379
Joh. Fr. Irgens, (formann). L. Meinich Olsen. Karl Gleditsch. Caspar T rum py. Carl Kindt.
STYRET I JUBILEUMSÅRET
Vinteren 1914—15 døde de to veteraner N. N. Sontum
og O. IV. Fasting, de hadde hver på sin måte vært
foreningens livgivende elementer, den ene ved sitt festlige og
sprudlende humør, den annen ved sin ildhu. Bergensbranden
i 1916 gjorde mange av medlemmene husville, og avdelingen
måtte et helt år delvis stille sine lokaler til disposisjon for
kontormanglende medlemmer. Våren 1921 og i januar 1924
led avdelingens lokaler sterkt av brand, hvilket også har
gjort et avbrekk i klubblivet. Men også i „Avdelingens”
tid har det vært arbeidet intenst for å holde foreningen
oppe til dens gode gamle tradisjoner, det har vært holdt
mange verdifulle foredrag, og diskusjonens bølger har gått
høit, om ikke fullt så høit som i „glanstiden”.
Når nu foreningen feirer sitt femtiårsjubileum og
samtidig det annet norske ingeniørlandsmøte avholdes, vil
mange av N. I. F.s medlemmer lære å kjenne den stedegne
tone som alltid har utmerket jubilanten. Man har jo også
en hel rekke av strålende jubileumsfester å se tilbake på, og
av disse skal 25- og 30-årsfesten ha vært de mest vellykkede.
Det var ved 25-årsjubileet at foreningens meget eksklusive
orden „Den gylne bolt” blev oprettet. Det var naturligvis
N. N. Sontum som fra begynnelsen av gav den sitt innhold
med sitt vidd og sitt lune. 30-årsjubileet var også en meget
stilfull fest, hvis glans forøktes ved at en av foreningens
stiftere, stortingspresident Berner, og dens første formann,
Peter Jessen, var til stede. Berner overrakte ved denne
anledning St. Olavs ridderkors til Sontum. Det var det tiende år
han stod som foreningens formann, og det føltes av alle
som en honnør for foreningen.
Det er med berettiget store forventninger at Norges
ingeniører iår samles i Bergen for å være med på å feire
50-årsdagen og hylde en forening som alltid har forstått å
holde idéens fane høit og festens fakler flammende.
BERGENS TEKNISKE ETATER
En oversikt.
De ingeniører som på landsmøtet for første gang stifter
bekjentskap med Bergen, vil finne en by som i flere
henseender byr på overordentlig meget av interesse. Bergen er en
av de byer i Norge som har de rikeste historiske tradisjoner,
og selv om i Idebrandene har herjet slemt, står det fremdeles
meget igjen som taler sitt tydelige sprog om det. Av gamle
bygninger er vel Håkonshallen og Walckendorffstårnet de
mest kjente, men hvad folk i almindelighet ikke vet, er at
det gamle rådhus med sine maleriske sorte sørgerenner er
opført av Kristoffer Walckendorff. Det brukes nu som
møtested for bystyret. Av Bergens tallrike gamle kirker
står der nu bare tre igjen, Korskirken, Domkirken og
Mariakirken, også kalt Tyskekirken. På hjørnet av Tyskebryggen
og Torvet ligger den eneste vel vedlikeholdte bygning fra
Hanseatenes tid, Finnegàrden, hvor Det hanseatiske museum
er innredet. Ellers er der jo ikke meget igjen av det som
gjennem lange tider var Bergens pussigste severdighet,
gamle Tyskebryggen med sine vippebommer og maleriske
sjøhus. Stadsporten ved Kalfarveien er bygget i 1628 av
Olef Parsberg. Man antar at murhvelvingen på
Muralmen-ning er opført en gang i midten av 1500-årene av Erik
Rosenkrantz.
Bergen har jo ennu ikke noget egentlig universitet, men
Muséet er i full gang med å utvikle sig til et sådant. En
rekke videnskapsmenn er knyttet til dette og dets forskjellige
forskningsinstitutter, og Christian Michelsens storslagne
gave til det norske folk har muliggjort oprettelsen av endel
videnskapelige stillinger, de såkalte Michelsen-professorater.
Det nyeste institutt er det geofysiske, hvis imponerende
bygning i nyklassistisk stil ruver ytterst på Nygård. I den
gamle jernbanetunnel, som går under bygningen, har det
geofysiske institutt et aktivum av de sjeldne; her råder
nemlig praktisk talt konstant temperatur året igjennem.
Administrasjonsbygningen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
