Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
382
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 34 - 1930
med registrering, anbragt i et màlerhus ca. 150 m nedenfor
stemmen. Det omrade som tilføres vann fra første
trykk-sone, måler 4,58 km2 og har 65 300 innbyggere. — 2nen
trykksone omfatter vanntilførselen til Mulelvsvannverkets
fordelingsnett i byen. Fra Storediket trekkes vann gjennem
et sterkt fallende bekkeløp til et inntaksbasseng i 175 m
høide. Trekningen fra Storediket reguleres til døgnets
forskjellige tider fra byen ved elektrisk overføring. Fra
inntaksbassenget er ført to 12” ledninger som begge er forsynt
med hovedmàlere, inn til trykksonens fordelingsnett. For
à redusere trykket er det i 110 m høide ved Fjellveien anlagt
et reduksjonsbasseng, som holdes fylt med vann gjennem
pàslipningsventiler, hvis bevegelse reguleres av flottører.
Arealet for annen sone er pà ca. 4 km2 og har ca. 29 500
innbyggere.
Til vannforsyning i tredje trykksone i Årstad og til
supplering av vanntilførselen til annen trykksone er det nu
delvis utbygget og delvis under bygning Tarlebøvannverket.
— Pà den ene av de to 12” ledninger fra Mulelvvannverkets
inntaksbasseng i Skredderdalen er foretatt en forgrening
til en 12” hovedledning, som fører sydover i Fjellveien.
Denne ledning står således under et trykk som svarer til
høiden i inntaksbassenget, 175 m. — Tarlebøvannverkets
hovedmagasin er Tarlebøvann, som ligger i 379 m høide,
hvorfra det er lagt en 450 mm ledning til et
reduksjonsbasseng ved Kobbeltvedt, i 220 m høide. Fra bassenget er
det lagt en 550 mm ledning, foreløbig til Vassleitet ved
Svartediksdammen, men den er under arbeide videre langs
siden av Ulrikken sydover til Marcusplassen, umiddelbart
østenfor Haukeland sykehus, hvor der biir anlagt et
reduksjonsbasseng i 110 m høide, som det i Fjellveien. Fra
bassenget pà Marcusplassen skal sà i fremtiden annen
trykk-sones vanntilførsel suppleres. Forøvrig skal den nevnte
550 mm ledning under trykk fra reduksjonsbassenget ved
Kobbeltvedt vannforsyne tredje trykksone i Årstad. Tredje
trykksone omfatter forsyningen av et areal pà 2,63 km2
og har idag ca. 1500 innbyggere.
Som reserve for vannverkene i de forskjellige trykksoner
har man f. eks. at annen trykksone kan tilføres vann fra
1ste sone ved hjelp av et pumpeanlegg, som ligger pà kote
56. Omvendt kan 1ste og 2nen sone tilføres vann fra de
høiere liggende soner ved hjelp av trykkreduksjonsventiler,
anbragt på forskjellige steder i byen.
Byens ledningsnett er av støpejern, nedgravd i 1,25 til
1,4 m dybde. De tidligere underjordiske brandventiler
erstattes efterhvert med overjordiske hydranter med 2 og
4 ventiler (type Brann), som settes i fortàugskanten. Pà
hvert gåtekryss er det stoppeventiler. Ledningsnettets
samlede lengde utgjorde i midten av 1929 112 500 m.
Vannverkets verdi, beregnet med en viss amortisasjon av de
regnskapsførte anleggssummer, er idag ca. 10 millioner kr.
Siden 1910 til nu er det medgått ca. 9 millioner kr. i anlegg.
Vannforbruket pr. innbygger er stigende; mens
vannforbruket pr. døgn pr. innbygger i 1902 var 220 liter, er det
nu ca. 400 1.
Bergensvannet er et meget bløtt overflatevann, som er
praktisk talt mettet med surstoff og inneholder fri kulisyre.
Reaksjonen er svakt sur, og man er derfor sterkt plaget av
jernoksyddannelser i ledningsnettet. For å bli klar over
rustdannelsens karakter og hvordan den skal kunne
forebygges, har man i årrekker drevet forskning, men man er
ennu ikke kommet til noget endelig standpunkt hvilken
fremgangsmåte man helst skal bruke for å komme ondet
tillivs.
Kloakkvesenet.
Inntil 1850—60-àrene hadde Bergen sà godt som ingen
kloakker. Spillvannet fra husene blev slått ut i
renne-stenen og fant avløp hvor det best kunde. Da vannverket
blev bygget, opstod også kravet om kloakker. Fra først
av blev disse anlagt dels som „kjøleveiter”, heller stilt
korthusaktig mot hverandre, og dels som tørrmurte
ledninger eller ,,veiter”. Disse kloakker blev i årene 1870—
1905 avløst av lerrørsledninger av dimensjoner fra 4” like
op til 21”. Fra 1905 er det til kloakkrør utelukkende blitt
brukt cementrør, og de større rektangulære ledninger er
bygget av støpte betongseksjoner. Det viste sig dessverre
at de kloakkanlegg som blev utført i 1870—80-årene, ikke
har vært utført med tilstrekkelig planmessighet, i de senere
perioder er derimot moderne prinsipper for kanalisasjon blitt
gjennemført ved alle nyanlegg og omlegninger.
Ledningsnettet er nu helt tidsmessig og gir adgang til direkte avløp
fra vannklosetter.
Bergens kloakksystem har, med undtagelse av et lite
område omkring Lille Lungegårdsvann og de lavere liggende
deler av brandstrøket, direkte avløp i sjøen. Fra strøket
rundt Lille Lungegårdsvann m. v. ledes kloakkvannet til
en pumpestasjon, som driver det over i en større ledning i
Nygårdsgaten, med avløp til sjøen.
Av større anlegg utført i de senere år, kan nevnes
gjen-nemførelsen av kanalisasjonsplanen for de vestre bystrøk og
bygging av den store stamkloakk i Årstad. Byens totale
kloakkledningsnett har nu en lengde av ca. 87 000 m.
Minste dimensjon er 6”, og den største 1,80 x 1,25 m,
rektangulært tverrsnitt. I ledningsnettet inngår en tunnel,
2 x 2 m tverrsnitt og ca. 400 m lang. Ledningene er rikelig
utstyrt med kummer og de høiest liggende deler av nettet
har automatiske spylere. Den før nevnte pumpestasjon for
Lille Lungegårdsvann har en kapasitet pà 1700 liter pr.
sekund og har fire intermiterende og automatisk virkende
pumper. — Til opfangning av gatevannet blev det før 1905
utelukkende brukt ristekasser, som man nu er gått over til
à sløife. Tømmingen av slukene foregår nu maskinelt ved
hjelp av motordrevne tømmevogner. Der er 1450 sluk.
Bergens kloakkanlegg er i det hele tatt tidsmessig, og
byen kan være stolt av det. Men sà har den også bare i
årene 1910/30 nedlagt en kapital av ca. 8 millioner kr. i det.
Brandvesenet.
Gang pà gang er større eller mindre deler av Bergens
by blitt lagt i aske ned gjennem tidene av herjende
ilde-brander. Som i andre middelalderske byer, forsøkte man
også i Bergen å verne sig ved frivillig opbud av borgerne
når brandskriket ljomet gjennem gatene, men dette
brand-vesens effektivitet stod ikke i forhold til det store antall
mann som forsøkte à gjøre sitt beste i slukningsarbejdet.
Kampen endte som oftest med seier for de ødeleggende
krefter.
Det var ikke før i 1863 at Bergen fikk et fast brandkorps,
og det blev oprettet for at byen derved skulde opnå lettelse
i brandkontingenten. Dette brandkorps blev ledet av
branddirektør Hansen, som samtidig var stadsingeniør.
Under sig hadde han en underbrandmester og 18 mann.
Hovedstasjonen var Corps de Garde (Kortegàrden), hvor
det også var utkiksvakt i tårnet, mens der i Hagerupsgàrden,
den nuværende hovedbrandstasjon, blev innredet kaserner
til mannskapene. Til transport av slanger m. v. blev det
brukt hàndvogner, som blev trukket i springmarsj, og det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
