Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19. august 1930
TEKNISK UKEBLAD
381
evne til avvikling av skibstrafikken snart utnyttet til det
ytterste ved de nyere kaiarbeider. Hvad Sandviken angår,
råder her ennu meget av de gamle metoder, men her er det
meningen at Bergens frihavn engang skal komme.
Puddefjordens strander er optatt av industritomter,
skibsbyggerier, tre tørrdokker, patentslipper, motorfabrikker
hermetikkfabrikker, kullagre, Bergens gassverk m. v. Her
er også en del kaier for gods- og lokaltrafikk, og en større
utbygning for oversjøisk trafikk er under arbeide.
Store Lungegårdsvann, som danner Puddefjordens indre
avslutning, er et overmåte lunt og centralt beliggende
havnebasseng, men foreløbig kan det bare utnyttes av motorbåter,
lystfartøjer o. I., fordi innløpet er for grunt for større skib.
Man har imidlertid ferdige planer for utdypning av
innseilingen og for bevegelig bro over Strømmen, hvorved
portene vil bli åpnet også for dette havneområde, til gagn
for byens industri og handel.
Vannverket.
Fra de eldste tider tok Bergens borgere vann fra brønner
som dels var gravd i gatene, dels på private grunnstykker.
Efterhvert fikk man også større offentlige brønner, som for
det meste var anlagt på de àpne almenninger, og som
antagelig først og fremst har vært beregnet på ildslukning. I 1840
begynte man å ta arbeidet op med å skaffe byen en skikkelig
vannforsyning, men først i 1855 blev vannverket med en
9” ledning til bynettet fra Svartediket tatt i bruk. I 1860
fantes det 500 private vanninnlegg med omkring 1000 kraner
og- 28 offentlige vannposter, hvor man kunde skru på
slange.
Som ventelig kunde være, var dette første vannverk
snart sprengt, og i 1865 la man en ny 12” ledning fra Svarte-
Mulelvsvannverkets inntaksdam i Skredderdalen.
Ny dam ved Tarlebøvann.
diket, likesom byen i 1877, vesentlig for å skaffe vann til
brandslukning, kjøpte Mulclv-vassdraget og i 1878 bygget
en provisorisk tredam ved Fjellveien, med 12” ledning til
de østre bydeler. Ved Svartediket blev det bygget ny dam
i 1882. I 1886 blev den første 9” ledning derfra ombyttet
med en på 21” på strekningen til Strømgaten, og derfra
med en 18” ledning til Domkirkegaten.
Efterhvert som byen vokste og forholdene krevde det,
blev der foretatt utvidelser og forbedringer av vannverket,
og som en hovedopgave meldte det sig da en utvidelse av
magasinene, som vi skal komme tilbake til. Forøvrig har
Årstads innlemmelse i byen og boligbebyggelsen i de siste
år stilt store krav til utviklingen av vannverket.
Nedslagsfeltene til byens vannforsyning er på
lyng-bevokste fjellsider like innpå byen. Det største
nedslagsdistrikt tilhører Svartediksvannverket — 12,13 km2, med
Svartediket og Tarlebøvannet som hovedmagasiner. Blandt
større damanlegg utført i de senere år kan nevnes dam ved
Storediket og ved Tarlebøvann, begge utført som
rockfill-dammer, med damhøider av 12—16 meter. Vannverkets
nuværende bassenger kommer derved op i over 4,6 millioner
kubikkmeter.
Kupert som terrenget om Bergen er, har man måttet
innføre tre trykksoner, representerende kotehøidene I:
0—30 m, II: 30—75 m og III: 75—140 m. Sonegrensene
er trukket slik at man ved brandslukning alltid skal ha et
arbeidstrykk av minst 10 m vannsøile. 1ste trykksone
omfatter vanntilførselen til Svartediksvannverkets
fordelingsnett i byen, som foruten av de før nevnte
vannled-ninger består av en 600 mm ledning anlagt i 1923 fra et
punkt ca. 180 m nedenfor Svartediket til søndre side av
Nygårdsbroen. Det er forutsetningen at den senere skal
føres helt op. Vannforbruket måles ved et Venturi-apparat
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
