Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
384
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 34 - 1930’
kom i 1923 op i 143 mann, som dog i 1926 blev redusert til
133 mann, hvorav en telegrafarbeider.
I 1916 kom den bekjente ,,Bergensbrand”, en katastrofe
som hvad angår de tapte verdier, søker sitt likestykke i
Norges historie. Den la i løpet av få timer hele byens
centrum i grus og truet samtidig med å svi av Ålarken og
Nygård. Branden brøt ut en lørdag eftermiddag under
orkan-aktig storm fra nordvest, og allerede da brandvesenet kom
tilstede, hadde den grepet slik om sig at det var umulig å
begrense den. I de følgende timer måtte brandvesenet
retirere fra post til post, men da vinden tilslutt løietlitt av,
greide man å bli herre oyer situasjonen. Denne katastrofale
brand er ikke den eneste store ildprøve korpset har gått
igjenncm i de senere år. Så sent som i 1930 brøt det ut en
brand på Nøstet, som truet med å legge store deler av byen
i aske, men som det lyktes å holde innenfor nogenlunde
rimelige grenser efter et energisk arbeide, hvor alt
mannskap og materieil var i ilden.
Lignende brandkatastrofer må man dessverre regne med
også vil komme i fremtiden, idet de svære sammenhengende
sjøboder av tre innbyr til storbrand, hvis det blåser noget
nevneverdig. Hertil kommer all den tette bebyggelse opover
fjellsidene, i krinkelkroker og i smug i de gjenværende eldre
bydeler. En stor hjelp i brandvesenets kamp mot ildens
herjinger har man i byens ypperlige vannverk, som på
de aller fleste steder skaffer vann med en trykkhøide av
40 meter og mere.
Veivesenet.
Blandt Norges byer er utvilsomt Bergen den som opviser
det mest fullkomne og moderne gate- og veinett, og byen
kan i denne henseende tjene mange andre til mønster og
forbillede. Arbeidet med vedlikeholdet av gater og veier
henligger under en selvstendig administrasjon, med
veisjefen i spissen, direkte under 2nen borgermester. Foruten
av sjefen består før tiden det tekniske personale av to
avde-ingsingeniører og to assistentingeniører.
Det er to begivenheter som særlig har satt fart i
veivesenets utvikling i Bergen: Årstad kommunes innlemmelse i
1915 og den store brand i 1916. For å kunne imøtekomme
de store krav som oparbejdelsen av brandstrøket og de
mange nye gater krevde, måtte man gå til en utstrakt
teknisering av metodene med bruk av de mest moderne
hjelpemidler. Mens de brolagte gater i 1914 hadde en flate
av 108 000 m2 og dermed utgjorde ca. 24 % av det
samlede gatenett, var deres flateinnhold i 1929 vokset til 259 200
m2, mens de tjærebehandlede i samme tidsrum var vokset
fra 0 til næsten 200 000 m2, og de makadamiserte samtidig
gått ned fra 360 000 m2 til 274 000 m2. Løpende meter
hellelagt fortaug steg fra 1914/29 fra 17 000 til næsten 57 000,
de tjærebehandlede fra 0 til 4600 m, mens grusfortaugenes
lengde har avtatt fra 45 000 til 37 400 m. Bortsett fra de
veiarbeider som er blitt drevet som nødstiltak under
forsorgsvesenet, har man til veivesenets utvikling i det nevnte
tidsrum brukt vel 23 millioner kr., heldigvis for største
delens vedkommende dekket av det ordinære budgett.
Av maskinelt utstyr har veivesenet for tiden følgende:
4 damp- og 1 motorveivals, 2 kompressorer for oljedrift og
2 for elektrisk, 2 maskindrevne betongblandere, 2
brostenstampemaskiner, 3 lasteautomobiler, 3 kombinerte laste- og
vanningsautomobiler, 1 spyle- og vanningsbil, 5 bilsneploger
og 2 feiemaskinbiler + 1 bestilt. For a holde materiellet
vedlike, har veivesenet sine egne verksteder for reparasjoner
og nyarbeider.
Renovas jonsvesenet.
danner i Bergen også egen etat direkte under 2nen
borgermester. Byen har försàvidt gått i spissen på dette område,
som den var den første by i Norge som oprettet et
kommunalt renholdsverk, i 1881. Søpien blev lastet ombord i
prammer som sleptes til Breiviken, hvor det var bygget et
for den tid og efter byens størrelse godt utstyrt og stort
anlegg. Dette system for renhold har ikke senere
undergått nogen vesentlig forandring, uten for så vidt som at
vannklosettene er kommet mere og mere i bruk, og at man
nu holder på å gjennemføre en forandring i søpiens
bortskaffelse.
For latrinerenovasjonen innførtes fra først av et
reglementert kaggeklosettsystem med falldør, med regelmessig
ombytting, tømming og rengjøring av beholderne. Dette
system brukes fremdeles overalt’ hvor det ikke er
vannklosetter. Ombytting i husene (kaggerummene), ut- og
bort-bringelse samt rengjøring utføres av renovasjonsvesenets
egne folk. Spannene med søppel, som i Bergen kalles „boss”,
bringes til gaten av huseierne og leieboerne i den tid
„bossvognen” kjører forbi, og efter tømmingen i vognene bringer
eierne spannene inn igjen. Alle avfallstoffer kjøres til kai
ved havnen og lastes i prammer, som slepes ut til stasjonen
i Breiviken. Fra denne levertes tidligere mesteparten av
avfallstoffene som gjødsel til gårdbrukerne i landdistriktene,
men det er nu næsten helt ophørt. Bortskaffelsen av
avfallstoffene foregår nu på følgende måte: I Breiviken bringes
latrinestoffene gjennem ledning på sjøbunnen ut i dypt
vann, ved hjelp av et elektrisk drevet pumpeverk. Stoffene
tømmes i en beholder under tilførsel av sjøvann og mekanisk
blanding, og derfra bærer det ut i sjøen. Bossavfallet
tømmes på fylling, dels i Breiviken og dels ved den nye stasjon
i Kollevåg, som ligger fjernt fra bebyggelse på vestsiden
av Askøy. Her har Bergens kommune kjøpt tomter
(landarealer og sjørettigheter) til en ny renovasjonstasjon. Til
de nye tomtene har man begynt å føre ut endel bossavfall
og tømme på fylling, og i nær fremtid vil den nye stasjon
være ferdig med utstyr og innretninger til à motta alt
søppelavfall fra byen, bl. a. ved hjelp av en elektrisk
losse-kran.
Det samlede antall kagger i byens boliger er nu ca.
12 000, mens det samlede antall vannklosetter er ca. 9500.
Mengden av søppel andrar til omkring 320 000 hl i årets løp.
Gassverket.
Allerede i 1849 sendte ingeniør Small, den engelske
ekspert, som grunnla gassverkene i Oslo og Trondhjem, et
tilbud til Bergens formannskap om å anlegge et lignende verk
i Bergen, men dette tilbud blev ikke mottatt, skjønt det
allerede da hevet sig røster i pressen til gunst for projektet.
Men i 1852 blev det nedsatt en kommunal komité som skulde
undersøke saken, og resultatet blev at ,,Bergens
gascompag-nie”, en helt privat forretning, fikk konsesjon på 30 år,
fra 1856 å regne. Det første gassverk blev bygget i årene
1854—56 av ingeniør O. A. L. Pihl ved Lungegårdsvannet,
der hvor nu Bergens offentlige bibliotek har sin bygning.
Gascompagniet hadde en aksjekapital av 40 000 spd. Verket
blev satt i drift den 10. juli 1856, og den første bestyrer var
ingeniør Wilhelm Neumann.
Gassverket var ingen dårlig forretning for parthaverne.
I de første 9 år varierte utbyttet mellem 4 og 9 prosent, men
i de følgende 12 år blev det utdelt 10% til aksjonærene,
derefter i tre ar 11 % og i de siste 6 år av verkets „private’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
