Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19. august 1930 TEKNISK UKEBLAD 385
Fra Bergens gassverk i Jekteviken.
tid alltid over 12, og optil 16%. Da konsesjonstiden utløp
i 1886, blev verket overtatt av kommunen efter en takst
av 357 522 kr. Ingeniør Neumann fortsatte som bestyrer
og fungerte som sådan helt til sin død i april 1903, fra hvilken
tid ledelsen blev midlertidig overtatt av kjemiker Knudsen
og derefter av ingeniør Alb. Norstrand, den nuværende
direktør for Akers elektrisitetsverk. Fra 16. januar 1904
overtokes ledelsen av ingeniør Bonsak Schieldrop, den
bekjente gassfagmann, sosialøkonom og idealist, som
fungerte til sin død i 1919. Under hans ledelse blev det i 1907
til 1908 bygget et nytt gassverk i Jekteviken, og dette kunde
overta driften fra 1. oktober 1908, da det gamle blev satt
ut av funksjon. Som Schieldrops efterfølger blev ansatt
ingeniør John Irminger, den nuværende gassverksdirektør.
Efter krigen gjennomgikk gassverket en meget vanskelig
periode. Gassforbruket steg voldsomt, på samme tid som
materialmangelen gjorde det vanskelig å foreta nybygg og
reparasjoner. Med det samme krigen var slutt, måtte man
derfor gå til forsert nybygg av et retorthus, en ny
gass-beholder og en stor verksteds- og lagerbygning. Som i
andre byer gikk imidlertid gassforbruket-ned igjen, og ennu
den dag idag kan gassverket uten ytterligere nybygg øke
sin produksjon med 50%, hvilket naturligvis også vilde
føre til billigere gass. Innlemmelsen av Årstad kommune
i 1916 forårsaket en utstrakt nedlegning av nye
hovedledninger, likesom Laksevåg fikk opfylt mange krav på
gassledninger. — De nærmeste år efter krigen bragte også
store vanskeligheter pà grunn av de høie kulipriser, samtidig
som man av samfundsmessige hensyn gikk til rasjonering
av kokssalget i en tid da man kunde ha opnådd gode priser
og dekket de øjcede omkostninger. Da koksprisene
efterpå plutselig falt, led gassverket store økonomiske tap,
som det har tatt mange àr å komme over. Nu har økonomien
i mange àr vært meget tilfredsstillende. Med undtagelse av to
streikeperioder har gassproduksjonen foregått jevnt og uten
avbrytelse, selv om det har opstàtt kritiske situasjoner et
par ganger. Som et kuriosum kan nevnes en julaften for
nogen få år tilbake, da temperaturen plutselig sank til
4- 13° og den største gassbeholder holdt på å fryse fast.
Alle funksjonærer og disponible arbeidere måtte den
julekveld tilbringe nogen timer med å bryte op isen rundt
gass-beholderen, og nettop i det øieblikk da den andre beholder
var like ved à bli tom, fikk man den største i orden, så folk
fikk lage sin julemat uten avbrytelse.
Som overalt ellers har også Bergens gassverk fått høre
pessimistiske spådommer — gassverkenes tid er forbi, het
det. Men som alle ingeniører vil vite, oplever gassindustrien
nu en sann renessanseperiode, og også i Bergen er det tegn
til at gassverket i årene fremover kommer til å spille en
mere og mere viktig rolle, i samarbeide med
elektrisitetsverket. Ut fra det syn at disse to bedrifter bør samarbeide
og ikke konkurrere til skade for hinannen, er de to lysverker
sammensluttet under ett fellesstyre og råd, men med
bibehold av sine selvstendige administrasjoner.
Teknisk består anlegget for tiden av retorthus, verksteder
m. v. i Jekteviken, hvor det også er to gassbeholdere,
henholdsvis pà 20 000 m3 og 5000 m3, samt en gassbeholder i
Solheimsviken pà 10 000 m3. Årsproduksjonen dreier sig
for tiden om ca. 12 500 000 m3 gass, 550 000 hl koks og av
andre produkter kan nevnes 1600 tonn tjære.
Gassverket beskjeftiger for tiden 204 funksjonærer og
arbeidere.
Gassprisene har i Bergen variert i overensstemmelse med
kullprisene og de hensyn man har måttet ta. Efter at prisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
