Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19. august 1930
TEKNISK UKEBLAD
389
Den nuværende sporvognstype med tilhenger.
Sporveibuss.
tekniske avdeling består av driften, hvis sjef er
avdelingsingeniør Justus L. Reimers, av projekteringen, hvis sjef er
avdelingsingeniør Leif Meinich-Olsen, av kabelavdelingen og
installasjonsavdelingen.
Sporveien.
Bergens sporvei blev anlagt i 1897 av et aksjeselskap
med vesentlig tysk kapital (A. E. G.). Den blev utført
bredsporet (1,435 m) i to linjer. Linje 1 førte fra
Nygårdsbroen til Sandviken (3,2 km) og linje 2 fra Kalfaret til
Sukkerhusbryggen (2,2 km), tilsammen 5,4 km enkéltspor med
vikeplasser anordnet med passe mellemrum. Energien blev
levert fra egen kraftstasjon på Nygårdstangen, og sporveien
tilbød sig endog flere ganger å forsyne byen med elektrisk
lys. Vognhall og verksted lå i Lyder Sagens gate. Til å
begynne med hadde man 16 motorvogner, som hver hadde
plass for 28 personer.
Ingen vil påstå at Bergens gamle ,,trikk” var noget
ideelt fremkomstmiddel, og den var tildels skive for
folke-vittigheten, som i Bergen er mere skånselsløs enn andre
steder i vårt land. Systemet med vikeplasser hadde
naturligvis store ulemper, men at trikken opfylte et krav, er
sikkert nok. Det beste bevis man har på det er jo at
trafikken øket, så både kraftstasjonen og vognhallen blev for
liten. Istedenfor å få opfylt de ærgjerrige planer om å være
byens lysverk, gikk sporveien fra 1910 over til à kjøpe sin
energi fra Bergens elektrisitetsverk. Fra 1913 flyttedes hele
sporveiens vognpark og verksteder til det nye anlegg på
Møhlenpris. Den gamle’ vognhall og kraftstasjonen blev
solgt, og der blev fra 1910 til 1915 anskaffet 24 nye, større
motorvogner, hvorav endel for 50 personer. Linjenes antall
blev øket med en tredje, som førte til Møhlenpris, de øvrige
linjer blev forlenget og linje 4, Nordneslinjen, blev anlagt.
Sporveien var en kort tid en privatmanns eiendom, idet
skibsreder Wallem kjøpte den i 1916 og solgte den til
Bergens kommune i 1917.
Kommunen har etterhvert utført et vidtgående
moderniserings- og utvidelsesarbeide. Linjene blev på mange
steder omlagt, dobbeltspor innført og store forlengelser
foretatt. I 1921 innkjøptes 15 nye motorvogner og 10 nye
tilhengervogner med plass for 53 personer. I det siste har
også sporveien lagt i vei med busslinjer. Den første var
Mulen—Nøstet, dernæst Torvet—Fjøsanger med hver 4
busser med plass til 40 personer og en linjelengde av 2,8
og 4,2 km. Iår er igangsatt linjen Bergen—Laksevåg i
samtrafikk med Laksevåg kommune, foreløbig 3 vogner
med plass for 40 personer. Linjens lengde er 5 km. Den
samlede driftslengde for sporveislinjene er nu 15,5. km og
for omnibusslinjene 12 km.
Det første driftsår befordret sporveien 1,74 millioner
passasjerer og kjørte tilsammen 605 000 regnings-km. I
budgettåret 1929—30 var de tilsvarende tall for sporveien
og omnibussene 13,5 millioner passasjerer (hvorav 1,8 for
bussene) og 2,4 millioner regnings-km. Det rullende
materieli utgjøres nu av 40 motorvogner, 18 tilhengervogner og
14 omnibusser.
Takstene har variert endel i årenes løp, og er nu 10, 15
og 20 øre, alt efter hvilken linje man kjører på og efter
hvorvidt man forlanger overgang.
♦
Bergens telefonkompagni.
Et teknisk foretagende som grenser inn på det
kommunale gebet er Bergens Telefonkompagni som er et
privat aksjeselskap.
Dette stiftedes i 1881 for anlegg og drift av
telefonledninger i Bergen efter å ha erholdt konsesjon av
Bergens kommunestyre. Den første telefoncentral åpnedes
for drift 17. februar 1882 med 18 abonnenter som ved
årets utgang var steget til 236.
Efterhånden som antallet av abonnenter steg, viste
lokalene sig for knappe og centralbordet uhensiktsmes-
Telefonbygningen på Kronstad.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
