Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
388
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 34 - 1930
Elektrisitetsverkets primære fordelingsanlegg.
sekundærstasjon, som forsyner de nordlige bydeler. Fra
denne koblingsstasjon er ennvidere projektert 50 kV
forbindelseskabler til Solheim og til en transformatorstasjon i
centrum ved den nuværende omformcrstasjon for det
centrale likestrømsnett. Som sekundær fordelingsspenning er
bibeholdt den tidligere 7,5 kV.
Av de her nevnte stasjoner er Ravneberget
koblingsstasjon og Sandvikens sekundærstasjon beregnet på à drives
uten fast betjening. For à kunne foreta innkoblinger efter
eventuell driftstans samt driftsmessige omkoblinger, har
man forsynt disse stasjoner med fjernkontrollanlegg, som
betjenes fra Solheim.
Det lavspente nett (220 Volt) er utført som et strålenett
og strekker nu sine armer inn i hvert eneste hus i byen og
på Laksevåg. For å lette utvidelsesarbeider og revisjon av
likestrømsfødekablene, samt for i størst mulig utstrekning å
slippe gravning i gatene, byggedes allerede i 1913 det første
blokk-kjedeanlegg. Det utførtes av runde, 19 hulis
cement-blokker à 1 m lengde, som støptes sammen til kanaler. Efter
den store brand i 1916 blev det i brandstrøket og delvis
utenfor dette, bygget et komplett fiberrørsystem med
hull-antall fra 6 til 24. Strømforsyningen i brandstrøket
forutsetter transformatorkiosk i hvert kvartal, slik at det i
fibertcjedene bare biir liggende høispente fordelingsnett. De
lavspente kabler føres fra den felles gårdsplass inn til
kvartalets bygg. Fra to koblingsstasjoner stråler 7500 Volt
kabler ut, en til hvert kvartal, og mellem to og to kvartaler
legges igjen en 7500 Volt kabel, alt slik dimensjonert at
det blir full kabelreserve. I kvartalkioskene er det bare
plasert transformatorer og lavspentarrangement, mens
transformatorbryterne står i koblingsstasjonen, hvorfra
altså hele det angjeldende strøk kan manøvreres og
kontrolleres. Der er utarbeidet planer for hel elektrisk
magasinopvarmning i brandstrøket. Til denne og den almindelige
forsyning er det beregnet å ville gå med ca. 15 000 kW.
Som for de fleste byers elektrisitetsverk, har også tariffene
skiftet for Bergens. For tiden brukes alle hovedformer av
tariffer, likesom det leveres ledig nat- og sommerkraft
efter egne tariffer. Det er meget bemerkelsesverdig at
utviklingen er kommet dit hen at abonnentene fortrinsvis
forlanger kWt-tariff istedenfor vippetariff. For å fremme
bruken av elektrisitet, bestemte lysverkdireksjonen i 1911
at elektrisitetsverket skulde utføre såkalte leieinstallasjoner,
bekoste nyinstallasjoner, som i løpet av ti år skulde
tilbakebetales med ti øre pr. måned pr. lampepunkt. Tiltaket
viste sig meget vellykket. Også på mange andre og tildels
ganske kostbare måter har elektrisitetsverket propagert for
større konsum. Det har vært bevilget store summer til
stige-ledninger og oprettet eget utstillingslokale for
elektrisitetsverket. Til tross for sin humanitære prispolitikk har
elektrisitetsverket for de alt overveiende års vedkommende gàtt
med økonomisk overskudd, og betaler årlig op til 100 000
kr. inn i bykassen. For budgettåret 1929/30 er
kWt-pro-duksjonen 117,2 millioner med en maksimal belastning av
22 924 kW. Antall konsumenter ved Bergens
elektrisitetsverk er idag 37 090.
Elektrisitetsvërkets administrerende direktør var fra
1900—1918 ingeniør Albert Norstrand, som da avløstes av
den nuværende direktør, ingeniør Asbjørn Bjerke. Han er
sjef for den tekniske og den merkantile avdeling. Den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
