Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19. august 1930 TEKNISK UKEBLAD
391
TREKK AV BERGENS OG OMEGNS
INDUSTRI
Puddefjorden og I.aksevag.
Med Christian IV.s ,,tollrulle” av 1651 trådte Danmark
ogANorge inn i rikenes merkanitilistiske periode — fra den
tid av er det også at man kan tale om industri i motsetning
til, eller iallfall til å skjelne fra, håndverk. At Bergen fra
lang tid tilbake hadde en viss tradisjon pà området, har man
sikre beviser for; allerede fra 1206 nevnes Gravdals mølle,
og i et dokument fra 1302 kalies dalen omkring Muleelvene
for ,,Mylnudalr”, et bevis på at møllenes antall der må
ha vært forholdsvis stort. Navnet (Møllendal) blev senere
overført til strøket omkring Årstadelven. Pussig nok
fortelles det at Christian IV under et ophold i Bergen besà et
veritabelt tidevanns-kraftanlegg ved Strømmen. Overgangen
fra de primitive bondekvernhus til større møller synes å
begynne allerede i de første årtier av 17-hundretallet, og
mølleeierne fikk temmelig betydelige privilegier. Datidens
ingeniører var lykkelig fri for ansvar: Da i 1613 en dam
brøt sammen og to mennesker mistet livet ved ulykken,
hører man intet om bebreidelser mot den tekniske ledelse.
Derimot hengte man to hekser som skyldige i ulykken.
Som typisk for Bergens industritradisjon kan nevnes
nogen trekk av Alvøens historie. Øen, som ligger en mils
vei syd for Bergen, tilhørte i 1620 Domkapitlet, men i 1626
fikk tre bergensborgere bevilling på å drive en kornmølle
og noget senere en kruttmølle der. Kornmøllen brente ned
i 1631, samtidig som kruttmøllen sprang i luften, men at
virksomheten fortsatte ved stedet, forteller den oplysning
at 1703 fantes der 4 korhmøller, 1 bondekvern og 1
valkemølle. 1 1718 var en priviligert kruttmølle atter i gang og
vokste sig med årene til en stor og velinnredet bedrift efter
tidens forhold, selv om den sprang i luften med ikke altfor
mange års mellemrum. I 1744 solgtes verket (som nettop
hadde røket i luften) til kjøbmann Didrik Johan Fasmer,
i hvis familie den senere har vært. Efter at man hadde drevet
med forskjellige industrielle tiltak, bl. a. ståltrådmølle og
spikerhammer, blev der i 1797 oprettet en papirmølle, og
da bedriften i 1825 blev overtatt av Hans B. Fasmer (det
hadde i mellemtiden vært flere andre Fasmere som ledere),
tok den sterkt opsving. Oljemøllen blev ombygget og
utvidet, kruttverket og papirmøllen hadde jevn og
forholdsvis stor produksjon.
I året 1858 overtok Hendrik J. Fasmer ledelsen av
bedriften, som han innehadde i det fabelaktige tidsrum av
78 år, visstnok en rekord i norsk industris historie. Og
hvilken ledelse! Utrustet med sjelden arbeidsevne og skarpt
blikk for tidens fordringer, gikk han igang med å arbeide
bedriften op. Papirmaskin blev anskaffet 1863, i 1872
inn-førtes døgndrift og man gikk mere og mere over til
fremstilling av kvalitetspapir under bibehold av filler som
råstoff. I 1896 blev anlegget omdannet for spesialfabrikk
for finere post-, protokoll- og dokumentpapir, den
fremstiller også kobber- og litograf papir for mangefarvet
kunstre produksjon. Fabrikken er nu en av de forholdsvis få
europeiske fabrikker som fremstiller papir for pengesedler,
og leverer således til Norges bank. Men ikke bare som
teknisk leder viste Fasmer sine fremragende evner, han
har tillike vært en foregangsmann på det sociale område.
Arbeiderne ved Alvøens papirfabrikk fikk egne boliger før
arbeiderne ved nogen annen fabrikk her i landet. Der er
nu 73 arbeiderboliger, hvorav de fleste er eneboliger.
Likeledes blev det bygget skole, forsamlingshus o.s.v. Da
Hendrik Fasmer døde ivår blev bedriften overtatt av
brorsønnen Hansß. F. Fasmer, så familiesuksesjonen er ubrutt.
Selv om ikke nogen annen bergensk industri kan opvise
en så rik tradisjon som Alvøens papirfabrikk, finner man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
