Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
392
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 34 - 1930
dog kanskje den gamle handelspatricierånd sterkere
representert i Bergens industri enn de andre av Norges
industribyer; men vi må i denne lille oversikt nøie oss med å gi
dette ene, typiske eksempel.
Det er allsidigheten som preger den moderne industriby
Bergen, den er ikke, som Sarpsborg, Notodden eller
Drammen, basert på en enkelt, alt overveiende industrigren.
Som rimelig kan være i denne utpregede skibsfartsby,
har skibsbyggeriene fra gammel tid spilt en stor rolle. Meget
på grunn av den snevrë plass, som forbyr større utvidelser,
har det imidlertid vært vanskelig for Bergens skibsverfter
å følge med i utviklingen, som jo går i retning av større og
større enheter, men på den annen side har byen en
skibs-byggertradisjon som søker sitt sidestykke her til lands. De
gamle og vel renommerte skibsbyggerier i Solheimsviken og
Laksevåg er i den senere tid blitt sammensluttet til Bergens
mekaniske verksteder med rasjonalisering for øie, og
situasjonen ligger nu ganske gunstig an, både hvad nybygginger
og reparasjoner angar. På bysiden av Puddef jorden ligger
Mjellem & Karisens mekaniske verksted, som er godt utstyrt
for sin spesialitet, bygging og reparasjon av mindre fartøier,
lastebåter og fjordbåter. Av patentslipper og båtbyggerier
har byen og dens omegn en hel rekke. Tildels i intimt
samarbeide med skibsbyggeriene har byen flere og tildels store
jern- og metallstøperier, Laksegärds, Wingärds m. fl.
Metall-varefabrikken Luna er kjent for sitt kvalitetsarbejde.
Blandt de mange motorfabrikker har det også skjedd en
sammenslutning, og Fo-Mo-Fa (Forenede motorfabrikker)
er nu den ledende.
Ute i Simonsvik ligger Norsk blikkvalseverk, som
beskjeftiger 350—400 mann og som produserer 20 000 tonn
hvit-blikkplater pr. år. Bedriften blev etablert i 1925, men kom
ikke i full drift før ifjor sommer. Dens betydning for norsk
næringsliv er desto større, som den er avtager av norsk
jern fra Christiania spigerverk, og den står nu foran nye
utvidelser. — På Kronstadsletten ligger Mjølner, et
mekanisk verksted, hvis spesialitet i det siste er blitt leveransen
av bensin- og oljebeholdere for fiskerflåtens forsyning langs
kysten. Forøvrig er verkstedet kjent for sine løpekraner
og andre løfte- og transportmaskiner, komplett maskineri
for sildoljefabrikkcr, samt et jernkcnstruksjcnsverksted,
som leverer bygninger, kraftledningsmaster, broer etc.
De industrigrener som forøvrig har den eldste tradisjon
i Bergen og omegn, er møllebrukene og tekstilindustrien.
Vaksdals mølle er landets største bedrift i sin branche, og
forøvrig har man Hæggernes dampmølle og Storemøllen (W.
F. Meyer). I selve byen ligger Bergens aksjetyllgardinfabrikk
(Tangens gardiner) med betydelig produksjon og eksport.
Utenfor byen ligger Arne og Dale fabrikker, som inntar
ledende stillinger på sine områder. Av trikotasje og
beslektede industrier finnes der en rekke, tildels ganske store
bedrifter. Av fabrikker for sko og annen viderebehandling
av lær finnes det mange. Firmaet G. C. Rieber har på dette
område den største forretning i Norden, med en vidt
forgrenet produksjon og ypperlige tradisjoner. — Det finnes
også en del fabrikker for viderebehandling av papir og
kartong.
Karakteristisk for Bergen er de store repslagerier og
fabrikker for fremstilling av fiskeredskap, notbruk o. 1. —
Fiskerienes produkter behandles videre i en rekke moderne
utstyrte hermetikkfabrikker, hvorav som de største må
nevnes United Sardine Factories A/S og Einar Hausvik & Co.
Knyttet til og avhengig av fiskeriene er også kasse- og
emballasjefabrikkene, korkefabrikkene o.s.v.
Nærings- og nydelsesmiddelbranchen har forøvrig lenge
vært godt representert i Bergen. Blandt margarinfabrikkene
er Mowinckels, Viking og Ørnen vel de mest kjente. Av
polsefabrikker er der 6 stykker. Ganske karakteristisk for
den moderne tendens i industrien er bryggerienes utvikling:
Ved utgangen av 1865 var der 32 biyggerier (der hadde vært
enda flere!) med 39 arbeidere og opsynsmenn (!), mens det
nu finnes bare et eneste bryggeri: Hansa, som til gjengjeld
hører til de mest moderne og best utstyrte i Norden, ja
verden.
Foruten disse mere betydningsfulle industrier har Bergen
en mengde småbedrifter av forskjellig art.
Bergen er jo i første rekke en handelsby, men allikevel
er den største gruppe av befolkningen, nemlig ca.40 %,
sysselsatt i industri og håndverk. I følge opgavç fra
fabrikk-tilsynet utgjorde antallet av bergenske fabrikkanlegg i .1890
89 med 2166 arbeidere. I 1911 var antallet steget til 333
med 4197 arbeidere, i 1920 til 489 anlegg med 7977 arbeidere.
Nu finnes det ca. 530 industrielle bedrifter med et samlet
arbeiderantall av over 6000 og et energiforbruk av henimot
18 000 HK. — Bergens håndverk- og industriforening har
utvilsomt spilt en større rolle i utviklingen av Bergens
industri enn de tilsvarende foreninger i andre norske byer.
Foreningen grunnla i 1851 Bergens offentlige tegneskole, likesom
den skapte Bergens billedgalleri og grunnla Bergens
skillingsbank, som i første rekke virker til beste for håndverket og
industrien. 1 1870 utgikk initiativet fra denne forening til
oprettelsen av Bergens tekniske skole, hvor så mange norske
ingeniører har fått sin utdannelse.
Hvad den jubilerende Bergens ingeniørforening angår,
kan dens innsats for Bergens industri neppe overvurderes,
selv om den ikke kan angis med tall og statistikk. Det er
ofte i samvær med kolleger og likesinnede at ideen
undfanges som bringer fremskrittet. p o
TEKNISK INNSIKT I VINMONOPOLET
Styret for Norsk kjemisk selskap har under 9. juli d. å.
rettet nedenstående henvendelse til Styret i A/S
Vinmonopolet:
I anledning av at stillingen som produksjonssjef i A/S
Vinmonopolet er ledig, tillater styret for Norsk kjemisk
selskap sig à fremkomme med følgende uttalelse:
Da A/S Vinmonopolet efter overtagelsen av
destillasjon san leggene gikk over fra utelukkende à være et
salgsforetagende til også å opta en produktiv virkscmhet, var
det naturlig at monopolet søkte à knytte til sig den heste
tekniske kyndighet pà dette område som landet rådet over,
ved å ansette en ingeniørutdanr.et kjemiker scm sjef for
den nye virkscmhet. Der blev da også avertert efter en
sådan mann som leder av selskapets dcstillasjonsanlegg, og
der meldte sig til denne stilling flere fullt ut kvalifiserte
teknisk kyndige ansøkere.
Det daværende styre besluttet først å ansette en av disse
ansøkere (undersøkelseskcmiteens innstilling I, pag. 24),
men det endte dog med at styret overflyttet sjefen for
selskapets avdeling for privatimport av vin til stillingen som
sjef for destillasjonsavdelingen. Man la antagelig ved denne
ansettelse vesentlig vekt på administrative egenskaper, idet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
