Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19. august 1930
TEKNISK UKEBLAD
393
man visstnok mente at det var unødvendig å ha den
tekniske kyndighet representert i denne ledende stilling. Dette
vil imidlertid føre til at den ansvarlige leder av denne gren
av selskapets virksomhet ikke kan komme i den
umiddelbare kontakt med sitt tekniske personale som tilfelle vil
være med en teknisk utdannet mann som sjef. Herved vilde
i vesentlig grad sjefens autoritet overfor sitt underordnede
personale bli svekket. Denne svakhet vil den rent
administrative evne ikke formå å råde bot på innen denne avdeling,
hvis innehaver skal overvåke den tekniske drift, og det er
jo innen den tekniske stand ingen vanskelighet å få menn
som helt ut fyller de høieste krav til administrativ dyktighet.
Med en ikke-fagmann som sjef for produksjonsavdelingen
vil også sjefens autoritet overfor selskapets øverste ledelse
måtte svekkes, idet denne må være sig bevisst den svake
stilling sjefen vil ha overfor sitt underordnede tekniske
personale som følge av manglende sakkyndighet. Det synes oss å
måtte vært selvsagt at en så stor anlagt teknisk virksomhet
som A/S Vinmonopolet innen sitt ansvarlige ledende personale
bør ha en fullt utdannet kjemisk-teknisk fagmann, og det synes
oss lite tilfredsstillende at selskapets tekniske interesser ikke
ef representert med den samme autoritet såvel til alle sider
innen bedriften som utad, således som tilfelle er med
selskapets merkantile interesser. Lederen av den tekniske
avdeling bør ha den faglige forutsetning for å kunne holde
sig selv og selskapet à jour ikke alene med destillasjonens
nuværende standpunkt, men ikke minst med det intense
arbeide som overalt pågår for å forbedre gamle metoder samt
utvikle nye metoder og apparater. Med en kjemisk ingeniør
som sjef for produksjonsavdelingen og sideordnet med de
øvrige direktører, vil man også ha den beste mulighet for
å holde sig på høide med utviklingen ved å knytte til sig
teknisk eller videnskapelig kyndige folk, når de forskjellige
opgaver melder sig.
Det ligger nær i denne forbindelse å nevne bryggeriene
der som bekjent har hatt en sterk blomstring siden kjemien
og bakteriologien blev tatt med på råd. På lignende måte
torde også en bedrift som Vinmonopolet se sine interesser
fremmet. Vi tillater oss nedenfor — for ikke å gå i detaljer
— rent skjematisk å antyde endel områder hvor spesiell
faglig kjemisk-teknisk innsikt vil være av interesse for
Vinmonopolet.
1. Destillasjon og rektifikasjon. Forbedring av
metodene, standpunkttagen til, eventuelt innførelse av nye
opfinnelser på området. Forsøk på å finne nye tekniske
anvendelser for sprit.
2. Fremstilling av forskjellige destillata, syntetiske
produkter, undersøkelser vedrørende denaturering og
denatureringsmidler.
3. Bedømmelse av destillaters og viners kvalitet.
Renhet av sprit. Eksakte undersøkelsesmetoder.
Lagringsundersøkeiser, studier av modningsprosessene, kunstig modning.
4. Vår norske bær- og fruktvinproduksjon.
For à kunne ha et åpent øie for alle disse opgaver og
for alle de andre opgaver av teknisk art, som foreligger og
vil melde sig i en så stor bedrift, mener vi at det er av den
største betydning at man får som direktør for
produksjonsavdelingen en dyktig administrator med beste utdannelse
som kjemiingeniør. Dette vil efter vår mening sikre en
rasjonell utvikling av den tekniske side av A/S
Vinmonopolets virksomhet.
Ærbødigst
B. F Halvorsen,
president.
K. Ingebrechtsen.
DET NORSKE TELEGRAFVESEN
I 75 ÅR. 1855-1929
FESTSKRIFT UTGITT AV TELEGRAFSTYRET
Da telegrafvesenet i 1904 fylte sine første 50 år
foreslog telegrafdirektøren, at der skulde utgies en
tilstrekkelig utførlig beretning i form av et festskrift — om
etatens virksomhet i disse 50 år. Forslaget blev
merkelig nok ikke bifalt — og som følge herav er 75-års
festskriftet ved siden av telegrafinspektør Bugges bok:
«Det norske Telegrafvæsens grundlæggelse og vekst»
der går til 1888, den eneste samlede fremstilling av dette
kommunikasjonsvesens historie her i landet.
Det er formentlig økonomiske hensyn som er årsaken
til at man ikke har funnet å kunne bruke mere enn ca.
90 sider til 75-årsberetningen. Den store betydning, dette
kommunikasjonsmiddel har særlig her i landet og den
interesse hvormed det omfattes både i by og bygd, vilde
ha rettferdiggjort en langt fyldigere og inngående
behandling av det særdeles interessante emne.
Festskriftet som er særdeles greit og oversiktlig, gir
en kortfattet oversikt over telegrafens innførelse her i
landet, hvorledes den litt efter litt spente sine tråder ut
over det hele land med kabelforbindelser til utlandet,
hvorledes telefonen sluttet sig som et naturlig
supplement — og undertiden — avløser til telegrafen. Videre
omhandles radioens seiersgang med forbindelser til andre
land og til skib på de fjerneste hav — med dens siste
avlegger kringkastingen.
Etaten har nu 2741 stasjoner. Personalet består av
ca. 4400 personer ved driften og anleggene.
Anleggskapitalen er ca. 193 millioner kroner og driftsoverskuddet
i forrige budgettår 11 millioner kroner — m. a. o.
telegrafvesenet synes å være en av de få statsbedrifter, som i
økonomisk henseende kan opvise et gunstig resultat.
I et «Forord» uttaler telegrafstyret et ønske om, at
der snart må komme en uttømmende sammenhengende
beretning om bedriftens utvikling i de siste 40 år —
altså tiden efter Bugges ovennevnte bok. Heri må vi
er-kläerë oss helt enig; for i en bedrift som telegrafvesenet,
hvor materiellet og driften er så komplisert og
differen-tiert, er det av den største betydning at utviKlingens
resultater og erfaringene fra de tidligere avsnitt av
virksomheten er lett tilgjengelig for dem som skal fortsette
utviklingen og sørge for at etaten alltid er på høiden
med de krav, som samfundet og landets næringsliv
stiller. En sådan beretning bør utarbeides snarest, mens
etaten ennu har personer i ledende stillinger som har
deltatt i arbeidet i de omhandlede 40 år!
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk Ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Teknisk litteratur i Bergen.
Efter initiativ av kjemiker J. C. F. Johannessen optok
N. I. F. Bergens avdeling i 1927 spørsmålet om, i mangel
av et samlet teknisk bibliotek i Bergen, å utgi en håndbok
over den tekniske litteratur som finnes hos de forskjellige
institusjoner og bedrifter innenfor byen. Det blev opnevnt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
