Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 28. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28. august 1930
TEKNISK
UKEBLAD
403
ment enn en avsidesliggende spesialfabrikk. Førstnevnte
bedrift vil, hvis den må stoppe, kunne påregnes solgt
under ett med fortsettelse av en lignende drift for øie,
mens sistnevnte sannsynligvis må raseres og maskinene
selges enkeltvis, kanskje delvis til skrapjernpris.
Ved et mere målbevisst samarbeide mellem bankene
og industrien, må man ha rett til å hàpe på at norsk
industri derved efterhvert kan oparbeides videre, så den
kan innta den plass i vår nasjonalhusholdning som den
fortjener og som vi er avhengige av for at vårt folk
skal få nødvendig beskjeftigelse og utkomme.
DEJONPRINSIPPET FOR
OLJEBRYTERE
I den siste tid har der foregått en rivende utvikling
i fremstillingen av elektriske brytere for store ydelser.
På den ene side går bestrebelsene i retning av å undgå
olje i bryterne med den derav følgende eksplosjons- og
brandfare. Eksempler herpå har man i den av
Westing-house konstruerte «Dejon»-bryter, beskrevet i «Teknisk
ukeblad» nr. 52 for 1929, i den av A. E. G. fremstilte
trykkluftbryter samt i Siemens ekspansjonsbryter, som
benytter en ikke brennbar veske. På den annen side
.fortsettes arbeidet med å utvikle oljebryteren til stadig
større fullkommenhet. Westinghouse er nu gått over til
å anvende Dejon-prinsippet også for oljebrytere med
utmerket resultat, og en nærmere beskrivelse herav tør
derfor påregne interesse.
For at en oljebryter effektivt skal kunne slukke en
vekselstrøm-lysbue, må den være istand til å bringe
lysbuen i kontakt med stadig frisk olje. Denne kontakt må
være tilstrekkelig til å bevirke en hurtig dekomponering
av oljen og anordningen må treffes slik at den dannede
gass må passere igjennem lysbuen på hele dens lengde.
Det har ved undersøkelser vist sig at under disse betin-
Fig. 1.
Fig. 2.
gelser vil den hastighet hvormed den elektriske
fasthet gjenopbygges i lysbuebanen være stor nok til à
greie den hastighet hvormed spenningen vender tilbake
mellem kontaktene.
For konstruktivt å opfylle disse krav er de sàkalte
«Dejon Grids» utviklet. De består av en stabel av plater
dels av isolasjonstoff og dels av jern, se fig. 1. En sådan
stabel festes til hver av oljebryterens faste kontakter.
Lysbuen mellem den faste og bevegelige kontakt opstår
i en smal, dyp renne som dannes ved spor i platene, se
fig. 2.
Jernplatene er innskutt for å frembringe et
magnetfelt som tvinger lysbuen inn mot bunnen av rennen.
Høiden av stabelen er avhengig av bryterens spenning.
Hvis stabelen er senket ned i olje, kan denne ikke
undslippe undtagen gjennem de små åpninger i topp og
bunn. Videre er rennen trang og lysbuen som dannes,
fyller praktisk talt hele åpningen. En lysbue som beveger
sig mot bunnen av rennen, tvinges således på hele sin
lengde mot en kompakt oljevegg, hvilket resulterer i en
hurtig spaltning av oljen med en derav følgende stadig
tilførsel av ujonisert gass. Gassen kan bare undslippe
gjennem lysbuen og danner her kjerner, om hvilke videre
avjonisering finner sted. Denne prosess er betingelsen
for at lysbuen skal slukke, idet gnistrummet mister
joner hurtigere enn de kan dannes pånytt. Gjentatte
forsøk har vist at den lysbueenergi som avgis kun utgjør
en brøkdel av den som optrer ved brytere av vanlig
konstruksjon, samtidig som det indre trykk i bryteren
sterkt reduseres. Ved bruk av disse dejonstabler skulde
man kunne opnå å få brutt strømkretsen 10—12 sekunder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
