Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 28. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
402 TEKNISK
Heldigvis er der da også tegn som tyder på at et
intimere samarbeide mellem bankene er under utvikling.
Jeg kan således nevne at her i Oslo har bankdirektør
Rygg tatt initiativet til at alle banksjeter møtes en gang
hver 14. dag; og i en enkelt industrigren som jeg
kjenner, er der truffet gjensidige bindende avtaler mellem
banker og bedrifter til betryggelse av vedkommende
industrigrens produksjons- og salgsforhold. Der kan
også hos bankene spores en tiltagende interesse for
risikofordeling ved store industriengagement.
Kunde man opnå en videre utdypning og utvikling av
denne interesse for kontakt mellem bankene og mellem
bedrift og bank, så vilde dette sikkert være til meget
stor fordel for begge parter.
Som før nevnt er bankenes kredittgivning når de
arbeider på det tyske system, ikke til enhver tid sikret
ved utestående fordringer og ved realisasjonsprisen av
bedriften og dens beholdninger. Kreditten er tvertimot
for endel bygget på bedriftens levende verdier og på
tillit til dens ledelse. — Det må være innlysende at jo
grundigere kjennskap en bank under disse forhold har
til sin kunde, jo lengere vil den med trygghet kunne
strekke sig med kreditten.
Jeg har allerede nevnt hvordan de tyske storbanker
holder sig i kontakt med sine industriforbindelser ved
utveksling av direksjonsplasser og ved spesielle
«Sach-verståndige». I vårt naboland Sverige, hvor jo
industrien spiller en meget stor rolle, benytter bankene i stor
utstrekning egne ingeniører som mellemledd mellem sig
og bedriftene. Sveriges handelsbank har således et eget
revisjonsbyrå med regnskapsrevisorer, forstfolk og
ingeniører. I Stockholms enskilda bank, hvor forholdene er
noget mindre, er der fast ansatt en ingeniør som
tek-nisk-økonomisk konsulent. Denne besøker de forskjellige
bedrifter og sitter i styret i de selskaper hvor banken
er særlig sterkt interessert. I Amerika har man allerede
i årrekker anvendt spesielt utdannede bankingeniører.
Her i Norge var forholdene ved århundredskiftet så
gjennemsiktige, at bankene gjennem sine
styremedlemmer og banksjefer holdt sig à jour med de forskjellige
bransjers utvikling og de enkelte bedrifters stilling.
Til tross for industriens sterke vekst efter år 1900 blev
der ikke gjort nogen forandring i dette forhold, og det
var først efter krigens slutt, da deflasjonstrykket
begynte å gjøre sig gjeldende, at et par av våre
storbanker fant å burde ansette sin egen ingeniør for å
holde sig i kontakt med sine industrikunder.
Jeg vil i denne forbindelse atter gjerne få peke på
hvor viktig det er for bedrift og bank at de forstår
hinannen, og jeg føler mig overbevist om at begge parter
vilde ha fordel av om bedriftsledelse og banksjefer i
større grad emi nu kunde avse tid til å utveksle meninger
og nyheter.
Bedritsledere og banksjefer taler imidlertid ikke alltid
i samme sprog. Jeg anser det for å være en av den
tek-nisk-økonomiske konsulents største og viktigste opgaver
å være tolk, å kunne oversette — og oversette riktig
— så der ikke opstår misforståelser, men begge parter,
som de gjerne vil, kan samarbeide mot de felles mål.
— Denne opgave kan ikke fylles medmindre der vises
full åpenhet fra begge parter og alle kort legges på
bordet.
Som før nevnt er den teknisk-økonomiske konsulents
opgave å danne et umiddelbart kontaktpunkt mellem
bedrift og bank. Han bør derfor helst ha erfaring både
som ingeniør, forretningsmann og bankmann.
Den vanskeligste opgave som melder sig for en banks
konsulent, er bedømmelsen av hvorvidt man skal støtte
en helt ny industri. Det er ikke alene fordi man da
ikke har erfaringer å bygge på, men også fordi
lånsøkeren som tror på sin sak, lett vil kunne komme til
å prege de oplysninger han kommer med, med en for
sterk optimisme. — Aldri er det mere nødvendig enn i
dette tilfelle å komme helt til bunns i saken, og aldri er
det mere påkrevd å legge særlig vekt på mannen eller
mennene som står bak.
Ved oprettelsen av nye bedrifter dreier det sig dog
som oftest om tilvekst i allerede kjente bransjer.
Opgaven blir i så fali betydelig lettere, fordi
konsulenten, hvis han ikke allerede i sitt arkiv har data til
bedømmelse av denne bransjes vilkår, gjennem sine
forbindelser vil kunne skaffe sig sådanne. Herigjennem og
på basis av den påtenkte" bedrifts beliggenhet, anledning
til kraft, tilgang på råmaterialer, transportforhold og dens
tekniske utstyr o.s.v. vil det være mulig å gjøre sig op
en mening om utsiktene og bedømme de
rentabilitetsberegninger som foreligger.
Ved bedømmelsen av en igangværende bedrift
foreligger der som oftest oversiktlige driftsmessige og
regn-skapsmessige opgaver for en rekke av år. Studium av
disse opgaver vil som regel gi gode holdepunkter ved
siden av de momenter som før er nevnt.
I enkelte bransjer — for eksempel
treforedlingsindustrien -— vil allerede sammenligning mellem
vedkommende bedrifts spesifiserte dritstall og tallene for andre
bedrifter i samme bransje gi gode holdepunkter. Som
oftest er dog en standard behandling av driftsutgiftene
ikke på nogen måte mulig.
Et av de vanskeligste spørsmål ved bedømmelsen av
regnskapene er naturligvis bestemmelsen av hvad man
må anse som det korrekte amortisasjonsbeløp. Dette
spørsmål kan ved enkelte bedrifter være av ganske stor
betydning ved bedømmelsen av den kapital som kan
forrentes. Gjennemgående er jeg kommet til at de av
riksskattestyret anerkjente avskrivningsprosenter er
rummelige, og der er tilfelle hvor man efter min mening
er i sin rett ved å benytte noget lavere satser ved
beregning av en bedrifts verdi som levende forretning.
Det viktigste moment ved bedømmelsen av en bedrift
er dog det umiddelbare inntrykk man får ved en grundig
befaring av anleggene og ved konferanser med
bedriftslederen og hans underordnede. Det er næsten alltid
punkter av meget stor betydning, som hverken
regnskaper eller driftsstatistikk viser, og som man på denne
må te får tak i.
Ved bedømmelsen av kredittens størrelse spiller
selvsagt karakteren av de verdier bedriften råder over en
meget stor rolle. Det er jo klart at det er lettere å gå
litt høit op med kreditten f. eks. ved en mølle, hvor
beholdningene, korn og mel, er verdensartikler, som
alltid vil kunne omsettes uten nevneverdig tap enn ved
en fabrikk som produserer og fører på lager
reservedeler til automobiler eller landbruksmaskiner.
Videre er det innlysende at en moderne
fabrikkbygning utstyrt med standard verktøimaskiner og beliggende
ved gode kommunikasjoner, gir et bedre kredittfunda-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
