Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 4. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. september 1930
TEKNISK UKEBLAD
409
i 1893 forsvandt således Hærfossen med sine 29 m fali
helt, samtidig som Grunnfossens fail blev øket fra 9 til
38 m høide.
En kunstig overføring av vann kan selvfølgelig ikke
•direkte sammenlignes med et elvçbrudd, men det kan
allikevel være av interesse à merke sig at selv ved
elvebrudd, der i øieblikket har gjort meget stor skade, er
skaden glemt og levelige vilkår gjenoprettet efter
forholdsvis kort tidsforløp.
Kunstige overføringer er et kjent forhold i flere land
•og her i Norge foreligger foruten de nevnte projekter
•også en rekke andragender om tillatelse til overføring.
Ved Hakavik kraftanlegg er Hajerns nedslagsfelt som
naturlig hører til Numedalslàgen ved tunnel satt i
forbindelse med Hakavikfeltet men overføringen er ennu
ikke tatt i bruk. Overføringsarbeidene er utført i
Buskerud fylke men virkningen ved forminskelse av
vannføringen i Lågen vil gjelde Vestfold fylke.
Torfinnvassdr ågets vesentligste vannføring vil nu
efter nylig fallen høiesterettsdom kunne overføres til
Bergsdalsvassdraget overensstemmende med den
kongelige resolusjon av 13. juli 1928.
I april iår har Stortinget gitt samtykke til endel
overføringer av Andresaaen og Oksebroaaen i Lyse til
Tjodanaaen efter andragende fra A/S Lysefjord.
Man vil også ha i erindring spørsmålene om
overføring av Auraelven i Lesja, Eresfjord og Vistdal
herreder i Opland resp. Møre fylke til Lilledalen og
Sunn-dalsfjorden i Nordmøre. Andragendet er anbefalt av
samtlige berørte herreder, fylkesmennene og av
hovedstyret for vassdragvesenet og beror for tiden i
departementet.
Til slutt berørte foredragsholderen de offentlige
myndigheters stilling til overføringsandragender og refererte
reguleringslovens paragraf 8,2 som sier at konsesjon
til overføring av vann fra ett vassdrag til et annet ikke
bør gies, når ikke alle, hvis rettigheter berøres av
for-minskelsen av vannføring har samtykket i overføringen.
Undtagelser kan gjøres under særlige omstendigheter.
De særlige omstendigheter som hittil er kommet i
betraktning er dels at en eventuell overføring er av
betydning for vedkommende distrikts
elektrisitetsforsyning og dels at en eventuell overføring er den eneste
teknisk riktige løsning. Der vil vel også kunne tenkes
andre «særlige omstendigheter». Ved all utbygning vil der
alltid bli endel som protesterer men en upartisk
undersøkelse av disse «protestanters» interesser sammenlignet
med fordeler ved å få en utbygning istand vil i
almin-delighet vise at fordelene ved å få utnyttet våre
naturherligheter er langt overveiende, mens enkelte
«protestanter» laver mest mulig spektakkel i den tro at dette
skal forøke den erstatning de håper å få for sine
rettigheter.
En overføring av vann burde kunne behandles på
samme måte som en almindelig vassdragutbygning.
De overføringsandragender, der hittil er behandlet,
godtgjør videre, at overføring av vann fra ett vassdrag
til et annet i mange tilfelle hverken gjør større eller
mindre skade enn utbygning av to vassdrag i hvert sitt
dalføre.
Det vilde være ønskelig, om der ved de forandringer,
der forestår i våre vassdrag- og konsesjonslover, kunne
bli tatt hensyn hertil.
For Skibs- og skibsmaskiningeniør gruppen redegjorde
ingeniør Brynjulf Mugäs, Oslo, for standardiseringen
innen skibsbygningsindustrien.
I gruppen for Kjemi og kjemisk industri holdt
ingeniør E. Johnsen, Odda, foredrag. Emnet var «Omkring
den nye utvikling innen kunstgjødselindustrien — nye
fremgangsmåter til fremstilling av koncentrerte
kunst-gjødselblandinger».
Der var også en meget interessant fremvisning av
film fra et stort montasjearbeide ved en kraftstasjon i
Østerrike, fra fabrikasjon av plater i et helt moderne
jernverk og fabrikasjon av rør.
I gruppen for kommunikasjoner holdt ingeniør Finn
Svenkerud foredrag om «Baner, busser og trolleybusser»
og omhandlet en reise ingeniøren foretok i slutten av
året 1929 til Danmark, Holland, Tyskland, Schweiz,
Østerrike og Tsjekkoslovakiet.
Om aftenen gav Bergensavdelingen i anledning av
jubileet en stilfull festmiddag i Logens festsal.
Bergensavdelingens formann talte for N. I. F. i varme
ord. Den finske professor Hjelman bragte på vegne av
broderorganisasjonene i Norden en hilsen til jubilanten
og til landsforeningen. Presidenten, ingeniør Frimann
Dahl, holdt en anslående tale for jubilanten, og uttalte
omtrent følgende:
Nogen verdigere og heldigere måte å feire sitt 50-års
jubileum på enn ved å kombinere dette med et
ingeniør-landsrnøte kunde Bergensingeniørene ikke funnet. Ti
ingen stand har så stor opfordring som vår til å komme
sammen til drøftelse av sine aktuelle spørsmål; på vårt
felt foregår jo nemlig utviklingen så rivende hurtig som
på intet annet. — Å tale om teknikkens utvikling i de
forløpne 50 år, det er som å fortelle eventyr og undere
som ingen menneskelig fantasi har kunnet drømme om,
og selv fra år til år er nu utviklingen umåtelig.
Det er oss — ingeniørene — som nu i alle land er
i spissen for utviklingen. — Det er vår forskning og
våre forbedringer som revolusjonerer den kjemiske
industri, elektrokjemien, elektrometallurgien,
elektroteknikken, grubedriften, alle kommunikasjonsmidler, alle
konstruksjoner; ja, på det siste felt har vi til og med oplevet,
at våre venner, arkitektene, har endret hele sitt
kunstneriske syn efter våre konstruksjoner.
Den høit opdrevne teknikk, som vi gjennem dette vårt
.pionerarbeide har skapt, har i høi grad bidratt til å
skaffe menneskene lysere livsvilkår; men den har også
øket fordringene til livet, og kravet fra det manuelle
arbeide til kapitalen er større enn nogensinne før. Vi
ingeniører har begge disse makters tillit, og ingen av
dem kan undvære oss, og denne vår priviligerte stilling
utpeker oss til med vår tekniske og økonomiske innsikt
å skape størst mulig harmoni og forståelse mellem
kapitalen og arbeidet — kanskje den allerviktigste misjon i
hele samfundet.
Så bringer vi da en takk til våre Bergenskolleger,
en takk for den utmerkede måte hvorpå de i alle disse
50 år har representert den tekniske stand og det
tekniske faglige arbeide, og vi sender takknemmelige og
anerkjennende tanker til de menu som i 1880 stiftet
Bergens tekniske forening, Berner, Fasting, Bruun, Hille,
Neumann, Jessen, Jebsen, Coucheron, Hermansen og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
