Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 36. 4. september 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UKEBLAD
Nr. 36 - 193»
408 TEKNISK
beskyttelsestendensen gjort sig sterkt gjeldende. Man
kan da ikke lenger føre i marken, at er man
frihandelsland, skaffes forbrukerne billigere varer. Resultatet er
da, som vi stadig ser, at straks et lands industri er
knekket på et punkt, hever kartellene sine priser i
vedkommende land, uten at nogen kan hindre det.
Fordyrelsen av denne grunn kan lett bli større enn
fordyrelsen ved tollbeskyttelse.
Taleren sluttet med en appell om å støtte jern- og
stålindustrien.
Få industrier skaffer så meget arbeide til
underleverandører og skaper så mange foredlingsindustrier
innen landet. Som eksempel nevnte han et svensk verk,
som med vel 30 000 tonn årsproduksjon av stål direkte
beskjeftiger over 3000 mann til videreforedling av stålet,
og et engelsk verk, som med 1 mill, tonn produksjon
beskjeftiger ca. 75 000 mann.
Den elektriske krafts anvendelse i jern- og
stålproduksjonen har igjen gjort denne industri naturlig og
fullt teknisk mulig i Norge.
Men den videre utvikling og blomstring vil avhenge
av landenes tollpolitikk, og fremforalt av at vi i Norge
tar konsekvensen av kronestigningen og innretter vårt
hjemlige nivå derefter.
*
Derefter holdt direktør dr. ing. Fritjof Andersen,
Jørpeland, Stavanger, foredrag om
„Litt om specialstdl“.
Efter å hå gitt en oversikt over kvalitetsstålets
nuværende stilling og redegjort for fremtidsutsiktene for
denne industri i vårt land, kom foredragsholderen inn
på salgsmulighetene. Alle nogenlunde civiliserte land kan
idag produsere — ja produserer dessverre altfor meget.
Vi drukner så å si i produkter. Men vanskeligheten er
å få dem distribuert og solgt til forbrukerne.
Kunsten er idag derfor ikke å produsere, men å selge.
Dertil kreves en solid salgsorganisasjon, som helst bør
strekke sig over hele kloden. En sådan organisasjon
krever imidlertid lenger tid å gjennemføres enn startning
av et moderne kvalitetsstålverk. Et større
kvalitetsstål-verk kan derfor ene og alene bygges op ved en naturlig
og organisk utvikling av et mindre verk.
En for hastig utvikling av produksjonen vil sikkert
bringe en sådan bedrift store skuffelser, og vi har
dessverre nok eksempler på, at en for hastig utvikling av
en industri under gode konjunkturer også senere har
fått et hastig tilbakeslag, som har skadet bedriften
betydelig mer enn hvad som kunde tjenes på den korte
tid da konjunkturene var gunstige.
Livsvilkårene og muligheten for kvalitetsstålverk av
større omfang i Norge vil man derfor kunne sammenfatte
således:
1) Den geografiske beliggenhet og oversjøiske
tilførsel er meget god.
2) Arbeiderspørsmålet er meget kritisk og er
avhengig av arbeidernes forståelse av deres eget vel, og
myndighetenes industrivennlighet
3) Salgsorganisasjonens betydning, som krever
mangeårig tålmodig arbeide, må ikke underskattes.
Dermed var formiddagens forhandlinger avsluttet.
Om eftermiddagen blev der holdt en rekke gruppemøter.
For Bygningsingeniørgruppen holdt overingeniør E.
Svanøe, Sunndalsøyra, et instruktivt og aktuelt foredrag
om
„Overføring av vann fra et vassdrag til et annet”.
Dette foredrag har i disse dager en spesiell aktualitet
i forbindelse med den nettop falne høiesterettsavjørelse
om overføring av en vesentlig del av Torfinnoelvens
vannføring fra Voss til Bergsdalsvassdraget hvor
protestene mot overføring ikke blev tatt til følge.
Selv om de norske vassdrag i og for sig er billige å
utbygge bør man benytte alle hjelpemidler for å få
vannkraften utnyttet på den beste og mest rasjonelle måte
og da vil i en rekke tilfelle overføring av vann fra ett
vassdrag til et annet være et hjelpemiddel, hvormed
samtidig kan opnåes å øke både vannkraftens størrelse
og verdien.
Eksempelvis nevnte foredragsholderen følgende
projekterte overføringer som skulde representere omkring
1,5 mill, hestekrefter:
I Klara eller Tryssilelv: Overføring av Sølna til
Tryssilelv og videre overføring av Tryssilelv fra utløpet
av Sølna til Engera.
I Glomma: Overføring av Tysla til Barkald.
I Skiensvassdraget: Hjartdøla.
I Kvina: Overføring av Kvina fra Nesjen til øvre
ende av Sirdalsvannet.
I Lyse: Overføring av Nilsebuvann.
I Sira: Overføring av Sira til Lysefjorden.
I Aura: Overføring av Aura til Lilledalselven.
/ Driva: Overføring av Vindalsvann og Gjevilvahn
til Sunndalen.
I Gula: Overføring av Halla og Buruelv til
Lunde-sokna.
I Nidelven: Overføring av Nea til Tya.
I Namsen: Overføring av Namsenvatn til Tunsjø.
/ Røsaaen: Overføring av Tystervann til Herringelv.
Hertil kommer muligheten av samarbeide med
Sverige ved delvis overføring til Norge fra svenske
vassdrag. Eksempelvis nevnes her følgende
overførings-muligheter:
Torneelv i Sverige til Rombaksbotten i Norge
innenfor Narvik. Luleelv i Sverige til Sjomen i Norge,
sønnenfor Narvik. Leirfjorden i Norge nordenfor Bodø.
Pitselv i Sverige til Sulitjelma i Norge. Umeelv i Sverige
til Ranen i Norge.
De omtalte grensesjøer ligger i høider fra 345 til
615 m over havet i 11 km til 34 km avstand fra isfrie
norske fjorder. Ved overføring til Norge av den øvre
del av nedbørfeltet for ovennevnte elver kan der skaffes
omtrent 1 mili. HK året rundt til billig pris.
Foredragsholderen omtalte endel eksempler på
naturlige overføringer ved naturkatastrofer i gammel tid som
geologene vet å berette om, f. eks. nevnes av vannet
fra Selbusjøen i tidligere tider løp gjennem Kalvelladalen
til Ler i Guldalen og i Gula, mens det nu løper ned i
Nidelven til Trondhjem og tilføiet at om dette spørsmål
ikke allerede tidligere hadde vært ordnet fra naturens
hånd, er det vel ikke urimelig at man nu vilde ha forsøkt
å overføre Selbusjøen gjennem Trangfossen mot
Trondhjem ved kunstig overføring.
Også ved elvebrudd foregår omlegninger av
elveleiene og endringer i fallforholdene. Ved Værdalsskredet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0438.html
