Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 4. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. september 1930
TEKNISK UKEBLAD
411
næringers landsforbund, hvor der blev nedsatt en 12
manns komité, som skulde utrede spørsmålene om og en
plan for avholdelse av en norsk varemesse Det første
forslag om en varemesse på Akershus i 1919 lykkedes
ikke, da man ikke fikk den fornødne stats- og
kommunestøtte, men året efter åpnedes Nörges første varemesse
5. september 1920. Den overtraff alle forventninger og
deltagelsen sprengte straks den optrukne ramme, så
man måtte gå til bygning av en stor messehall. Det
blev en imponerende og rikholdig messe, som viste at
initiativet var tatt i rett tid og at messen fylte et behov
både hos produsentene, handelsstanden og det kjøpende
publikum. Den første varemesse blev en så stor sukces
at kravene om å gjøre messen til en fast, årviss
institusjon meldte sig.
I 10 år har nu Varemessen med hell arbeidet til
støtte for norsk produksjon, for norsk arbeide. Den
2. messe holdtes i 1921 i samarbeide med den nye
«Landsforeningen norsk arbeide» og i forbindelse med et
handelsstevne. 3. og 4. og 5. varemesse holdtes i 1922, 1923
og 1924 men i disse år sporedes nogen messetretthet og
deltagelsen avtok så man i 1924 hadde færre deltagere
enn noget tidligere år.
I 1925 blev ikke holdt nogen varemesse men
messestyret benyttet tiden til drøftelser om messen virkelig
fylte det behov, som var så sterkt fremholdt og til
revisjon av messereglementet. Resultatet blev innbydelse
til den 6. riksvaremesse på Akershus i september 1926.
Der blev gjort nye og store foranstaltninger for denne
messe og Statsbanene bevilget fri tilbakereise for alle
messebesøkende fra hele landet og ikke mindre enn
12 000 besøkende benyttet sig av denne reisemoderasjon.
Ialt deltok 246 firmaer som utstillere;
publikumsbesøket satte ny rekord med 96 000 besøkende og
kjøper-antallet steg atter.
Dette år gikk Varemessen som institusjon av
juridiske og økonomiske grunner over til å bli en forening.
Pà den 6. varemesse deltok Norges industriforbund
for første gang med egen utstilling. Hensikten var å
utbrede og utdype forståelsen av industriens voksende
betydning for landets økonomiske liv og å henlede
offentlighetens opmerksomhet på den forskyvning som i
de senere år har funnet sted innen norsk erhvervsliv.
Under messen tok messestyret initiativet til et møte
med endel fylkesmenn for å drøfte avholdelse av messer
også i andre landsdeler..
Den 7. varemesse blev besluttet holdt i Bergen og
gikk av stabelen i 1927. Til støtte for landbrukets
eksportinteresser blev der til messen i Bergen innbudt en
engelsk delegasjon som overvar messens åpning i flere
dager og studerte det norske landbruks produksjons- og
eksportmuligheter. Der var videre innbudt representanter
fra andre europeiske land og fra de skandinaviske
varemesser som samarbeidet med den norske messe.
Ber-gensmessen blev særdeles vellykket, der deltok 330
utstillere og antall besøkende -var ca. 88 000.
Siden 1927 har der ikke vært holdt nogen
riksvaremesse i Norge, men i 1928 bidrog Varemessen økonomisk
til Norges deltagelse i «Pressa»-utstillingen i Köln, hvor
den også selv var utstiller, og i 1929 deltok Varemessen
som arrangør av Norges utstilling pà
Barcelona-utstil-lingen. Nu i 1930 blev ikke holdt varemesse av hensyn
til de 3 store utstillinger i Trondhjem, Sarpsborg og
Drammen. Pà Trøndelagsutstillingen har Varemessen
efter anmodning bistått med arrangementet for
Sørlandets og Østlandets produsenter og utført et stort arbeide
for utstillingen.
Den samlede deltagelse i de 7 riksvaremesser har
vært 2130 utstillere hvorav 1021 fra Oslo, 429 fra
Vestlandet og 680 fra de øvrige landsdeler. Antall besøkende
har ialt vært 597 000 hvorav 60 000 kjøpere.
Om Varemessens betydning får man et inntrykk av
den direkte omsetning pà messene, som lavt regnet
ansettes til 40 millioner kr. Varemessens indirekte
betydning ligger i dens intense arbeide for norsk arbeide; med
løsenet «Kjøp norske varer» har den i disse vanskelige
àr bidratt til å skape liv og rørelse og gitt verdifull
stimulans for norsk produksjon. Det tiltagende bruk av
norske varer tilskrives for en stor del Varemessens,
arbeide.
Norges varemesses ledende menn i disse 10 àr har
vært direktør Per Larssen, som ledet det grunnleggende
arbeide og var styrets formann i 1920 og 1921,
murmester Arthur Nordlie som var formann i 1922 og 1923,
ingeniør Francis Sønnichsen som var formann i 1924 og
disponent Rolf Stranger som har vært formann siden
1925.
Siden 1926 har ingeniør Harald Sebelien vært
messens administrerende direktør og ved siden av styret,
har der fra 1926 vært nedsatt et arbeidsutvalg bestående
av formannen, to representanter for Norges
industriforbund, to fra Norges handelsstands forbund, en for
Norges bondelag, en for Norges haandverkerforbund og
en for De norske eksportnæringers landsforbund. Den
fungerende handelsminister har i alle år vært
Varemessens ærespresident.
Omkring Varemessens jubileum.
Selv om 10-årsjubileet ikke feiredes med nogen
særskilt messe var dog jubileet gitt et festlig preg. Der
var innbudt representanter for Dansk købestævne og
for Svenska mässan som den 28. august blev mottatt
i Sarpsborg av messestyrets arbeidsutvalg, hvorefter en
del større industrier og kraftanlegg i Østfold besøktes.
Den 29. august holdtes den skandinaviske
messekon-feranse pà Frognersæteren hvor et av de viktigste
spørsmål var selve rammen for messene, som er noget
forskjellig i de forskjellige nordiske land. Opfatningen
innen Norges varemesses ledelse av spørsmålet er at
messen best fyller sin opgave som en ren salgsmesse
og at man får overlate til de forskjellige organisasjoner
à arrangere spesialutstillinger ved kollektiv deltagelse i
messen, som det for eksempel er gjort av
konfeksjons-fabrikkene. Under konferansen gav Oslo kommune lunsj
for deltagerne og for messens styre. Den 30. august
besøkte de fremmede gjester utstillingen i Drammen og
den 31. august holdtes de egentlige jubileumsfester.
Om formiddagen var arrangert et festmøte i Logens
store sal under medvirkning av 2. divisjons musikkorps
og operasanger Erling Krogh. Disponent Stranger åpnet
møtet med et leve kongefamilien hvorefter kongesangen
blev sunget. I en kort og fyndig tale gjorde herr
Stranger rede for Varemessens formål og arbeide. Talen var
en høisang til norsk arbeide, til arbeidsgleden og til
fedrelandsfølelsen. Talen blev mottatt med kraftig
applaus fra den representative forsamling.
Efter en sang av operasanger Krogh tok
handelsmini
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
