Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 4. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
412 TEKNISK
steren, statsråd Oftedal, ordet og uttalte, at
Varemessen riktignok kunde sees som en hymne til arbeidsgleden
og patriotismen, men den kunde også sees som en appel
til matstrevet, økonomien og selvopholdelsesdriften. I
den stilling handelsministeren inntok falt det ham
naturligst å dvele ved disse siste sider av Varemessens
betydning.
De 200 millioner kroner som stat og kommuner hadde
ofret på nødsarbeidet og forsorg var en moralsk og
økonomisk dødvekt. Vi kunde ikke ta ansvaret for
arbeidsløshet i eksportindustrien som var avhengig av
konjunkturen ute i verden, men vi har ansvaret for
arbeidsløsheten i hjemmeindustrien og håndverket hvis
vi ikke følger parolen: «Mest mulig norske varer». Vi
ønsker ingen kinesisk mur, for handelen mellem landene
har en betydning langt utover den økonomiske. Hvad
vi må kreve er likestillethet med andre nasjoner på det
internasjonale marked eller som det heter i
traktatsproget: Mestbegunstigelse for norske varer. Statsråden
gjennemgikk forholdene i de forskjellige industrier og
redegjorde for tallene i statistikken om
forbruksimpor-ten som ennu er for stor. Vår handelsbalanse vilde
bedres med henimot 150 mill. kr. hvis vår forbruksimport
pr. innbygger kunde komme ned på samme nivå som
Sveriges. Den generasjon som gikk foran oss kjempet
Norge frem til politisk selvstendighet mens vår opgave
er å arbeide for økonomisk selvstendighet. Vi kan gjøre
det ved å støtte norsk arbeide. Han sluttet med appellep:
Gjør det idag, imorgen og alltid.
Efter statsrådens tale sluttet møtet med
fedrelandssangen.
Festlighetene avsluttedes med en strålende bankett
på Grand hotell søndag aften med den vanlige utveksling
av taler. N T P K
DEN ELEKTROKJEMISKE INDUSTRI I NORGE OG DENS
FREMTIDSUTSIKTER
Foredrag av generaldirektør Axel Aubert pà det 2. landsmøte for ingeniører M. N. I. F. i Bergen den 23. august 1930.
I. Norges elektr o kjemiske industri.
Den første spire til elektrokjemisk industri i Norge var
et elektrolyseanlegg for raffinering av kobber, som blev
igangsatt ved Røros Kobberverk i 1887. Resultatene av
denne virksomhet svarte imidlertid ikke til forventningene,
og driften ophørte allerede efter et års forsøksdrift.
I årene 1894—95 anla Diderik Cappelen ved
Klosterfossen i Skien et mindre anlegg for kloralkalielektrolyse.
Der blev anvendt 300 kW. Produktene var etsnatron,
delvis fast og delvis flytende, samt klorkalk. Driften blev
imidlertid innstillet allerede efter et års forløp.
Først fra århundreskiftet, da de første karbidovner
blev tatt i bruk ved Hafslund, Borregård, Meraker og
Notodden, kan man dog egentlig tale om at den elektrokjemiske
industri fikk fotfeste i landet. Disse første karbidfabrikker
blev senere efterfulgt av anlegg ved Ila Smelteverk ved
Trondhjem, Flekkefjord, Kragerø, Odda, Bjølve og Saude.
Ved en av disse fabrikker, Odda Smelteverk, optokes i
1909 fabrikasjon av cyanamid. Dette cyanamid
fremstilledes først som gjødningsmiddel, men fikk under
verdenskrigen anvendelse som utgangspunkt til
ammoniakkfabrlka-sjon for krigsøiemed. Efter en kort stillstandsperiode efter
krigen har fabrikken igjen optatt en betydelig produksjon
av cyanamid til gjødningsbruk.
Karbidindustrien har imidlertid også dannet grunnlaget
for en rekke andre industrier. Den har således i høi grad
bidradd til fremkomsten og den raske vekst av
ferrolegering-industrien, idet erfaringer fra karbidovnen er utnyttet
hertil, når fluktuasjonene pà markedet har fremtvunget
en annen anvendelse for kraften.
Ferrolegeringer fremstilles på følgende steder: Hafslund,
Meraker, Odda, Salterød ved Arendal, Eydehavn, Fiskå,
Porsgrunn, Tinnfoss og Saude.
I årene 1906—1909 blev de første aluminiumfabrikker
startet av British Aluminium Company i Stangfjord og ved
Vigelands Brug ved Kristiansand. Denne industri, som
senere skulde vise sig à få en så overordentlig stor betydning
for vårt land, har hatt en rask utvikling. De nevnte første
anlegg efterfulgtes av anleggene i Eydehavn (1913), Tyssedal
(1916 ) og i Høianger (1917). Det nyeste anlegg er Haugviks
Smelteverk ved Glomfjord, som kom i drift i slutten av
1927.
En elektrokjemisk virksomhet, som efter hvert har
utviklet sig til landets kanskje største industrivirksomhet,
begynte med stiftelsen av Norsk Hydro-Elektrisk
Kvæl-stofaktieselskab den 2. desember 1905.
Prosessen — den såkalte Birkeland-Eyde’ske — var
som bekjent en ren elektroteknisk prosess, idet luftkvelstoff
i den elektriske flammeovn forbrente til kvelstoffoksyd.
Produksjonen som i 1906 var ca. 2000 tonn kvelstoff, er
efterhvert steget til 80—90 000 tonn i 1930, idet man delvis
forlot den elektrotermiske lysbuemetode for å erstatte
denne med den elektrolytiske fremstilling av vannstoff og
over denne atter à fremstille syntetisk ammoniakk.
Foruten de ovenfor nevnte produksjonsgrener kan nevnes:
En rekke av våre cellulosefabrikker har installert celler
for fremstilling av elektrolytisk klorholdig blekevæske.
Fettherdningsindustrien benytter elektrolytisk
vannstoff til herdning av olje.
Nikkelraffinering ved elektrolyse med samtidig
fremstilling av kobber og edle metaller har med avbrytelser
vært i gang i Kristiansand siden 1912. Den alt overveiende
del av verdens nikkelproduksjon foregår ikke elektrolytisk
men over nikkelkarbonyl efter Mond.
Metallisk natrium fremstilles ved Vadheim siden 1907.
I forbindelse med hermetikkindustrien anvendes
elektrolytisk regenerasjon av tinn fra blikkavfall.
Magnesium har forsøksvis vært fremstillet i liten
målestokk.
Karborundum fremstilles ved Arendal Smelteverk ved
Eydehavn siden 1913. Denne fabrikk har også fremstillet
kunstig korund. Begge disse produkter finner anvendelse
som slipestoffer.
Kullelektroder fremstilles for en stor del ved de enkelte
elektrotermiske bedrifter. Ved en rekke fabrikker er
Søder-bergs kontinuerlige elektrode innført.
Elektrisk rujern blev i tiden 1910—20 produsert ved
Tinfos Jernverk, tildels også ved Ulefos. Siden 1925 er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
