Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 4. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
414 TEKNISK
Det Norske Zinkkompani A/S, Eitrheim, Hardanger,
er startet høsten 1923 med en aksjekapital på 6 mill. kr.
Denne er senere utvidet så den nu er 12 mill. kr.
Hensikten var à produsere sink elektrotermisk.
Til å begynne med leiedes 20 000 HK kraft av A/S
Tyssefaldene, og våren 1924 pàbegyntes forsøksdrift i
Tyssedal, Hardanger, i fabrikkbygningen tilhørende kraftselskapet.
Imidlertid blev A/S Tyssefaldene reorganisert sommeren
1924, hvorved Det Norske Zinkkompani A/S forhøiet sin
kraftleie til 30 000 HK. Samtidig blev det besluttet å flytte
fabrikken til Eitrheim pr. Odda.
Forsøksdriften i Tyssedal foregikk til februar 1927.
I denne tid produsertes der ca. 4000 tonn sink.
Da selskapets erfaringer med de elektrotermiske metoder
ikke var opmuntrende, sluttet man i 1926 kontrakt med
Anaconda Copper Mining Co. om licens for en fabrikk efter
den elektrolytiske metode. Nevnte selskap er idag verdens
største produsent av elektrolytisk sink, samtidig som Det
Norske Zinkkompani A/S står som Europas største produsent.
Driften blev igangsatt mai 1929 og har gått for full
produksjon siden januar 1930. For å være istand til delvis
selv å roste malmen, er der bygget rosteanlegg med
svovel-syrefabrikk, som dog ennu ikke er kommet i drift.
En stor fordel ved den elektrolytiske metode for sink
er de store muligheter for utvinding av andre metaller,
der måtte forekomme i malmen. Selskapet har derfor nu
under bygning en fabrikk for fremstilling av metallisk
cadmium. Videre vil selskapet senere gå til utvinding av
Sølv og bly.
Verdensproduksjonen av sink var i 1913 ca. 1,1 mill.
tonn, i 1929 ca. 1,6 mill. tonn; herav elektrolytisk sink i
1913 0, i 1929 378 000 tonn.
Det Norske Zinkkompani A/S, der er det eneste anlegg
i Norge for elektrolytisk sink, produserer 40 000 tonn pr. år.
Hertil medgår av rostet malm ca. 66 000 tonn, der for
øjeblikket importeres.
Fabrikkens kraftforbruk er 30 000 HK., der tilsvarer
4800 kWt pr. 1000 kg sink. Direkte beskjeftiget pr. 1000
kW er 18 personer. Til gasjer og lønninger medgår pr. år
Ca. kr. 1 600 000,00.
Aktieselskabet Hafslund, Oslo,
har eget smelteverk beliggende i Skjeberg herred (Østfold
fylke). Verket har ved egen normalsporet elektrisk bane
på den ene side tilknytning til statsbanene (Sarpsborg
stasjon), på den annen side til den ca. 3 km lengere syd ved
elven beliggende havn. Kraft til Smelteverkets drift leveres
efter behovet fra selskapets egne centraler i Kykkelsrud,
Vamma og Hafslund.
Fabrikken blev bygget av Aktieselskapet Hafslund ifølge
beslutning av den konstituerende generalforsamling av
18. mårs 1898 for å utnytte den selskapet tilhørende del
av Sarpsfossen og er således vel nu det eldste igangværende
større smelteverk i landet. Igangsettelsen fant sted i
begynnelsen av 1899.
Pà grunn av den inntrådte krise på karbidmarkedet med
uavladelig synkende priser, blev der i 1900 truffet en
overenskomst mellem Aktieselskapet Hafslund og E. A. vormals
Schuckert & Co., Nürnberg,-ifølge hvilken karbidfabrikken
utskiltes av førstnevnte selskap og overdroges til sistnevnte,
som etablerte firmaet A/S Hafslunds Carbidfabrik som leide
kraft fra Aktieselskabet Hafslund.
I 1904 likviderte det nye selskap, og fabrikken med
tilbehør blev overtatt av det nystiftede seiskap Usities
Electro-chimiques de Hafslund med hovedsete i Genf.
Fabrikken blev nu i arene 1905—1907 utvidet og helt
ombygget med store tre-faseovner efter den såkalte
avstikk-metode — en arbeidsmetode som tillater helt kontinuerlig
drift, idet det ferdigsmeltede produkt med regelmessige
mellemrum tappes ut av ovnen i flytende tilstand uten å
forstyrre ovnens drift. Således byggedes allerede i året
1907 en dobbelt tre-faseovn for karbid med en kapasitet
på inntil 24 000 HK som like inntil i de senere år var ansett
som dét største eksisterende karbidovnsaggregat i verden.
Da det nu på grunn av utviklingen av Aktieselskabet
Hafslund, som i de mellemlignende år hadde erhvervet også
Kykkelsrud og Vamma, passet særdeles godt i selskapets
kraftpolitikk å ha en egen stor kraftkonsument, blev fabrikken
med tilbehør i året 1918 kjøpt tilbake fra Usines
Electw-chimiques de Hafslund, og fra denne tid av og inntil nu
har fabrikken vært drevet for kraftselskapets regning.
Der fremstilles ved fabrikken karbid og ferrolegeringer —
hovedsakelig ferrosilicium. Fabrikken er i den senere tid
gjennemgripende modernisert, og den er for tiden utbygget
for en årskapasitet av inntil 25 000 tonn ferrosilicium
(basis 45 % Si) og 40 000 tonn karbid — samtidig produksjon.
A/S Meraker Smelteverk, Kopperå.
De første anlegg for elektrisk smeltning i Meraker blev
opført allerede i slutten av 90-àrene, og var dengang
utbygget på basis av 3000 HK, som utelukkende blev anvendt
til fremstilling av kalcium, karbid. Fabrikasjonen var
imidlertid efter det dengang anvendte „Blokksystem” lite
tilfredsstillende og stanset helt i 1900.
I 1904 optokes igjen driften av A/S Meraker Elektriske
Kraft- og Smelteverk, som leide kraft og fabrikker av A/S
Meraker Brug. Fabrikasjonen var fremdeles kalcium karbid.
Metodene blev suksessivt utviklet samtidig som kraftøkning
fant sted; i 1908 ved leie av 1000 HK fra Meraker Grubers
kraftstasjon Turifoss, senere ved ytterligere utbygning av
Kopperå-fallene, således at den disponible kraft fra 1917
av steg til 16 000 FIK og i 1929 til 18 000 FIK. Kraften
vil i løpet av 1930—1931 være nådd op til 24 000 HK.
Verkene gikk i 1915 over til A/S Meraker Brug, som for
egen regning drev fabrikkene til 1928, da aksjemajoriteten
blev overtatt av det kanadiske selskap Dominion
Metallurgi-cal Company, Ltd., Canada, samtidig som firmaets navn
forandredes til Aktieselskapet Meraker Smelteverk.
A/S Norsk Aluminium Company, Oslo.
Bygning av selskapets aluminiumfabrikk blev planlagt
1915. Firmaet fikk navnet A/S Høyangfaldene, Norsk
Aluminium Co.
Man hadde sikret sig vannkraftsrettigheter i Høyanger
i Sogn med muligheter for inntil 85 000 HK utbygning.
Foreløbig blev det besluttet à benytte 30000 HK,og arbeidet
med planleggelsen blev straks satt i gang, og allerede våren
1916 pàbegyntes anleggsarbeidene. I slutningen av 1917
var fabrikkanleggene i driftsferdig stand. Den totale
beregnede kapacitet var 7000 tonn aluminium pr. år. Samtidig
arbeidet selskapet med bygning av et fabrikkanlegg i
Syd-Frankrike for aluminafabrikasjon, og’ i 1917 blev
datterselskapet A/S Nordisk Aluminiumindustri organisert for
fabrikasjon av plater, kjøkkentøi og alle slags store kar
og apparater.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
