Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 4. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. september 1930 TEKNISK
denne produksjon optatt av Christiania Spigerverk på
grunnlag av forsøk utført for Statens regning og senere
også av Bremanger Kraftselskap. I denne forbindelse kan
da også nevnes at elektriske stålovner bl. a. er i drift ved
Christiania Spigerverk og Stavanger Electro-Staalverk.
I 1911 blev ved Ila Smelteverk i Trondhjem optatt
elektrotermisk fremstilling av sink. En fabrikk av samme
art har også vært i drift i Jøssingfjord. Senere er disse
fabrikker nedlagt, men en ny bedrift av store dimensjoner
blev satt i gang i 1929 for elektrolytisk produksjon av sink
i Eitrheim pr. Odda.
Det er således en anseelig industri som er vokset op
i vàrt land på det elektrokjemiske og elektrotermiske område
i løpet av de siste 30 år. Riktignok er en del av de nevnte
virksomheter, for tiden ikke i drift og en del er også helt
nedlagt, men dette gjelder særlig mindre anlegg.
Foredragsholderen gav så på grunnlag av innhentede
opgaver en oversikt over de enkelte bedrifter. Av
plasshensyn er her kun nevnt nogen av de mest betydningsfulle.
Christiania Spigerverk, Oslo,
er anlagt 1853. I 1861 blev det bygget valseverk for flatjern
og tynne sorte plater. Jernet blev fremstillet av skrapjern.
I tiden 1902-—14 blev oprettet avdelinger for
skinnespiker, skruer, nagler, spader, grep etc., samt anlagt
hammer-verk.
I 1915—17 anlaes et Martin-stål-verk med 30 000 tonn
kapasitet (2 ovner) valseverk for blokker, samt et
grov-og et finvalseverk. Martinverket var basert på norsk
skrapjern og innkjøpt rujern.
Den sterke tekniske utvikling og konkurranse i årene
efter verdenskrigen fremtvang egen rujernsproduksjon i
forbindelse med stålverket. I 1921 utarbeidet Spigerverket
planer for en elektrorujernsovn basert på koks som
reduksjonsmiddel. I 1922 optok Handelsdepartementet egen
forsøkssmeltning på dette felt ved Fiskå verk.
Spigerverket innstillet midlertidig planene om egne forsøk og
inngikk i samarbeide om de videre forsøk i Fiskå.
Som resultat herav bygget Spigerverket i 1925 sin store
elektriske rujernsovn på 5000 kW med koks som
reduksjonsmiddel.
Rujernsovnen er senere ombygget og har nu en kapasitet
på ca. 15 000 tonn kvalitetsrujern pr. år.
Spigerverket overtok i 1924 det nedlagte Norsk Valseverk
ved Bergen, og dannet som datterselskap A/S Norsk
Blik-valseverk, Simonsvik, til produksjon av hermetikkblikk.
I 1927 kjøpte Spigerverket sammen med nogen norske
interessenter Rødsand Gruber, hvorfra nu malmen leveres.
Samtidig startedes sammen med Bergensinteressenter
Bremanger Rujernsverk, som kom i drift høsten 1928, og
produserer kvalitetsrujern for innland og for eksport.
I årene 1927-—28 gjennemgikk Spigerverkets stål- og
valseverk store moderniseringer, og en 6000 kVA
elektro-stålovn blev bygget. Dens produksjonskapasitet er
25—30 000 tonn pr. år, således at stålverkets samlede
kapasitet med Martinovnen er 55—60 000 tonn.
Valseverkenes kapasitet er tilstrekkelig for tilsvarende utvalsning.
I 1928 byggedes et sintringsverk ved Spigerverket til
utnyttelse av norsk pulvermalm og kisavbrand.
Spigerverkets aksjekapital er kr. 3 600 000,00. Verkets
interesser i datterselskapene og andre selskaper er ca.
kr. 2 500 000,00.
Christiania Spigerverk er såvel hvad ledelse som kapital
angår et helt ut norsk seiskap.
Funksjonær- og arbeiderantallet ved Christiania
Spigerverk med datterselskaper og selskaper hvori verket har
store aksjeinteresser, er ca. 1300. ,
Salg av jern- og stålprodukter fra Spigerverket, Norsk
Blikvalseverk samt Forenede Nagle- og skruefabrikker er
ca. kr. 14 000 000,00 pr. år.
Importerte råstoffer pr. 1000 kg. elektro-rujern: Koks
350—420 kg à ca. kr. 28,00 pr. tonn. Ellers importeres
i mindre kvanta diverse forbruksartikler som asbest, ildfast
sten (dog delvis fra Borgestad), grafitt etc.
Råstoff innenlands pr. 1000 kg. rujern: Jernmalm med
ca. 64% Fe 1550 kg. Kalksten 100—250 kg. Energi
2400—3000 kWh eller 0,27—0,34 kW-år.
Elektrodemateriale (Søderberg) 10 à 20 kg. efter rujernets kvalitet.
Direkte beskjeftigede pr. 1000 kW: 8 personer.
Spigerverkets produksjon går hovedsaklig til stålverket
samt innlandsstøperier.
Verdens samlede produksjon av ru jern var i 1913 ca.
80 mill. tonn. Den vesentlige del av verdens rujern går til
valsejern og stålproduksjonen og kun 10—20 % anvendes
til jernstøpegods. Eksportprisen for rujern ligger mellem
60 og 110 kroner pr. tonn fob. efter kvaliteten. Det store
kvantum er fosforholdig jern og hæmatit i prisklassen
60—70 kroner fob.
Det Norske Nitridaktieselskap, Oslo,
blev grunnlagt i 1912 med det formål å produsere
aluminium-nitrid efter Serpeks metode ved en fabrikk i Eydehavn.
Metoden viste sig dog ikke industrielt brukbar, hvorfor
fabrikken i Eydehavn blev bygget for fabrikasjon av
aluminium. — Der blev fra A/S Arendals Fossekompani leiet
25 000 HK elektrisk energi, som omformes til likestrøm
ved Det Norske Nitridaktieselskaps egen omformerstasjon
i Eydehavn og benyttes til elektrolytisk fremstilling av
aluminium av importert lerjord.
Fabrikken blev igangsatt i 1913. Under depresjonen
efter krigen blev driften stanset i 1921 og blev atter igangsatt
i slutten av 1923.
I Eydehavn fabrikeres også anoder for
aluminiumovnene til forbruk ved denne fabrikk og selskapets anneni
fabrikk i Tyssedal.
Fabrikken i Tyssedal blev satt i gang i 1916. Der leiedes.
30 000 HK fra A/S Tyssefaldene, som omformes til likestrøm’
i selskapets egen omformerstasjon. Driften ved denne
fabrikk stod også i årene 1921—23. I 1924 leiedes ytterligere
15 000 HK av A/S Tyssefaldene og fabrikken blev tilsvarende
utvidet.
For tiden drives fabrikken i Eydehavn med full drift,
mens fabrikken i Tyssedal, på grunn av de dårlige
markedsforhold, går med belastning.
Ved full drift kan selskapets to fabrikker fremstille
ca. 16 000 tonn aluminium pr. år.
Siden fabrikkene atter blev igangsatt i slutten av 1923
til og med utgangen av 1929, er der ialt produsert 75 000
tonn aluminium.
For årene 1924 til og med 1929 har eksportverdien —
fratrukket verdien av råstoffer etc. — vært ca. 66 miil. kr.,
et beløp der altså er blitt tilbake i landet. — Herav er i
skatter og avgifter i løpet av disse år medgått ca. 7 miil. kr.,
mens der i lønninger ved de to fabrikker — hovedkontoret
i Oslo ikke medregnet — er medgått ca. 20 miil. kr. —
Selskapets aksjekapital er 15 mill. kr.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
