Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 11. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
418
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 37 - 1930
en stipëndiereise til Amerika, likesom han i 1917 pà
foranledning av det norske telegrafstyre pà sitt
daværende firmas vegne deltok i en konferanse i London
for fastsettelse av telefonapparattypene til det nye
automatiske telefonanlegg i Oslo.
Redaktør Holmboes begravelse fant sted under stor
deltagelse den 9. september i det gamle krematorium
i Oslo. På kisten nedlaes kranser bl. a. fra Den
polytekniske forening, Oslo, og «Teknisk ukeblad»s styre ved
direktør P. Meinich, fra Den norske ingeniørforening ved
direktør Johs. Johannesen, fra «Teknisk ukeblad»s faste
medarbeidere ved ingeniør P. R. Sollied, fra Den norske
fagpresses forening ved trykningsjef Th. Hansen, fra
‘ Elektrisk Bureau ved overingeniør Borgen, og fra
«Teknisk ukeblad»s personale ved sekretæren. Blandt det
skjønne blomsterveld sàes også kranser fra Norges
tekniske høiskole, fra Arkitektenes landsforbund, fra Norske
ingeniørers og arkitekters understøttelsesforening og fra
Norsk kjemisk selskap m. fl.
Som marskalker fungerte professor dr. Johan Holst
og «Teknisk ukeblad »s sekretær, ingeniør Ludv. Ekloe.
Fra Norges tekniske høiskole ved rektor Olav
Heggstad har «Teknisk ukeblad» mottat følgende telegram:
’«Norges tekniske høiskole frembærer sin hjerteligste
deltagelse i det store tap ved redaktør Holmboes død.»
NORGES TEKNISKE HØISKOLE
IMMATRIKULERINGEN DEN 1. SEPTEMBER 1930
Efter à ha ønsket de innbudte og øvrige
tilstedeværende velkommen uttalte rektor, professor O.
Heggstad, omtrent følgende:
Som man vet har Høiskolen for kort tid siden lidt et
stort tap, idet professor Rode den 17. juli forulykket på en
ferietur i Italia sammen med sin frue.
Professor Rode var født i 1885, og blev i 1916, kun 31 år
gammel, utnevnt til professor i mekanikk efter at han da
i 2 år hadde hatt et utdannelsesstipendium av Høiskolen.
Professor Rode var en fremragende videnskapsmann og
lærer, en rettlinjet personlighet og en god kollega.
Vi vil bevare hans minne i takknemlig erindring.
Siden forrige immatrikulering er der utnevnt 4 nye
professorer ved Høiskolen, nemlig:
Professor Ræder i uorganisk kjemi.
Professor Brandtzæg i tre-, sten- og jernbetongbroer
samt jernbetong.
Professor Holmgren i husbygningslære.
Professor Lejring i mekanisk teknologi.
Jeg vil ønske samtlige herrer velkommen til Høiskolen.
Vi har fremdeles 3 professorater ledige, nemlig
professoratet i maskinteknisk fabrikkdrift, i grubedrift og
opbe-redning og i bygningsstatikk og jernbroer.
Professoratet i maskinteknisk fabrikkdrift blev oprettet
i 1921, men har enda ikke vært besatt. Det hadde til i 1928
ikke meldt sig nogen kvalifisert norsk ansøker til det, og
man averterte så professoratet i utlandet. Det meldte sig
da flere kvalifiserte utenlandske ansøkere, men før det tas
nogen endelig bestemmelse om besettelsen av det, har
Stortinget ennu en gang villet ha undersøkt om det ikke skulde
kunne finnes en kvalifisert nordmann, hvilket nu biir gjort.
Professoratet kan derfor først ventes å bli besatt næste år.
Til de 2 andre professorater har det hittil ikke meldt sig
kvalifiserte ansøkere, men det er mulig at disse
professorater — om nødvendig ved nogen omordning av dem —
kan bli besatt i kommende år.
Høiskolen har også siste år mottatt endel større gaver,
nemlig fra ingeniør Jens Skougaard og frue kr. 5000,00 til
økning av Alfred Severin Clark Skougaards legat, fra Akers
mek. verksted kr. 20 000,00, fordelt på 4 år, som bidrag
til bygning av en skibsmodelltank ved Høiskolen og av
Norges rederforbund kr. 80 000,00, også fordelt på 4 år,
til samme formål.
Skougaards legat, hvis renteavkastning går til stipendier
for verdige og ubemidlede studenter, fortrinsvis ved
skibsbygningslinjen, er med det siste bidrag vokset til kr.
41 000,00.
Til skibsmodelltanken har man nu pr. idag inkl, de nevnte
2 bidrag kr. 757 000,00. Man mangler enda kr. 293 000,00
pà at man har den for anlegget av tanken nødvendige
kapital.
Høiskolen har dessuten det siste år fått ca. 58 600 av
en kapital på kr. 75 000,00 som i 1922 blev testamentert
Høiskolen av en amerikansk borger, Frederick Bertuch, som
hadde store forretningsforbindelser med Norge, samt kr.
50 000,00 testamentert Høiskolens kjemiavdeling av
grosserer J. L. Nerlien.
Høiskolen har nu ialt 19 fond og legater med en
sammenlagt kapital på ca. kr. 1 600 000,00. Herav tilhører ca.
1 million kroner Den tekniske høiskoles fond, iberegnet
Ber-tuchs legat, som er lagt under samme styre som
høiskole-fondet.
Endelig kan nevnes at kommunen iår som i tidligere år
har bevilget kr. 5000,00 til reiser for Høiskolens lærere.
Høiskolens studieplaner som har vært under revisjon
de siste par år, er fra i høst noget forandret, men store
forandringer har man ikke funnet det nødvendig å foreta.
Ved Høiskolens åpning i 1910 blev det av den daværende
rektor, professor Sæland, fremholdt at Høiskolens opgave
ikke måtte begrenses til den undervisning alene som fordres
for selve den regulære ingeniør- og arkitektutdannelse. Det
måtte settes høiere mål.
Det skulde ved valgfri og tvangfri forelesningsrekker
over spesielle emner eller emner som særlig berører den
enkelte lærers videnskapelige interesser sørges for at
begavede og særlig interesserte studenter og ferdige ingeniører
ikke skulde savne tilskynnelse og anledning til videregående
og selvstendig arbeide. Samme adgang til videregående og
selvstendige undersøkelser forutsatte man også skulde kunne
bys i Høiskolens laboratorier.
En sådan adgang til videregående studier har man nu
ved de fleste høiskoler, og denne er under større forhold
meget benyttet. Hos oss er også adgangen hertil åpen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
