Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 11. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11. september 1930
419
TEKNISK
men det er ikke mange som hittil har benyttet sig av den.
Vi vilde imidlertid ansett det som meget ønskelig at dyktige
studenter vilde fortsette sitt studium ved Høiskolen nogen
tid efter at de var ferdige med sin eksamen og at også ferdige
ingeniører vilde komme hit for à arbeide med spesielle
opgaver i større utstrekning enn hittil har vært tilfellet.
Vi vilde også gjerne at mange flere enn nu skulde
konkurrere om Kongens gullmedalje eller ta doktorgraden ved
Høiskolen. Dette vilde bidra meget til å heve det tekniske
nivå her i landet.
I immatrikuleringstalen ved Højskolens åpning blev
det enn videre uttalt at „ved Høiskolen må det ikke bare
holdes forelesninger og rettes opgaver, her må
eksperimenteres og arbeides selvstendig og skapes nye veier og nye
muligheter for vår industri”, og i 1921 blev det av rektor
fremholdt at „Høiskolen inntil da hadde ofret sin meste
opmerksomhet på undervisningen — for å skaffe vàrt land
så dyktige og innsiktsfulle arkitekter og ingeniører som det
moderne liv trenger, men at vi ved Høiskolen var fullt
opmerksom på at den også i en høiere grad enn hittil måtte
bli et arnested for videnskapelig forskning ved siden av å
være en høiere undervisningsanstalt”.
Dette har dog av flere grunner ikke utviklet sig således
som tenkt den gang. Det vil si man har nok
eksperimentert og forsket, men vi kan neppe si at vi er kommet i den
livlige kontakt med landets bedrifter som vi hadde häpet. Vi
vilde gjerne den skulde ha vært noget livligere enn den er.
For å kunne løse denne del av Høiskolens opgave trenger
man imidlertid godt utstyrte laboratorier med det
nødvendige videnskapelige personale.
Som ofte fremholdt av Høiskolens vedkommende i de
senere år, mangler vi ennu ved Høiskolen flere viktige
laboratorier, mens de vi har tildels mangler det nødvendige
utstyr til at det forskningsarbeide som skulde utføres der,
kan gjøres. Laboratoriene er nu mere innrettet på
undervisning enn på forskning.
Vi har her ikke kunnet holde skritt med f. eks. våre
naboland, hvor høiskolene til tross for de dårlige tider har
fått store bevilgninger de siste år til utvidelse og ombygning
av eldre laboratorier og bygning av nye.
Vår høiskole som før og under krigen var den best
utstyrte i Norden, er nu ikke lenger det. Utstyret er tildels
blitt foreldet, så hurtig som teknikken på alle områder har
utviklet sig i de siste år, og nye anlegg har vi — når undtas
det fysiske institutt — ikke fått i de senere år.
-Imidlertid biir det et stadig sterkere og sterkere ønske
fra såvel industriens som Høiskolens side at samarbeidet
må bli utvidet.
Industrien trenger for sin utvikling ingeniører med den
best mulige utdannelse, og den trenger forskningsarbeider
utført, og da det er kostbart å drive egne laboratorier,vil den
gjerne komme i forbindelse med Høiskolen og dennes
laboratorier. Høiskolen på sin side vil gjerne gi sig i kast med
industriens problemer på de forskjellige områder for å kunne
fylle sin opgave best mulig.
Men for å kunne være istand til dette kreves det som
sagt tidsmessige laboratorier med det nødvendige
videnskapelige personale.
Til dette hàper man at Staten sammen med industrien
og andre interesserte vil gi de nødvendige bevilgninger. For
det å holde vår tekniske høiskole så vel utstyrt som mulig,
er en av hovedbetingelsene for at vi skal kunne klare oss
i den økonomiske krig som nu føres landene imellem over
hele verden.
Vår høiskole kan nok på flere områder ennu sies å ha
et godt utstyr, og vi er statsmyndighetene meget takknemlig
for de bevilgninger vi har fått, men vi er dessverre nødt til
å be om enda mer, om bevilgninger til nye anlegg for at vi
skal kunne fylle den opgave som påligger oss.
Bevilgningen til driften av Højskolens forskjellige
institutter blev av det siste storting øket med kr. 10 000,00, og
dette var en utmerket støtte for oss. Vi håper imidlertid
her også å få mere. Forholdsvis beskjedne tillegg til våre
driftskonti vil øke nytten av våre laboratorier for våre
studenter og for vårt næringsliv betydelig.
Men det trenges også et øket personale ved flere av våre
laboratorier for at man skal kunne nyttiggjøre sig disse fullt
ut. Dette blev også pekt på av vår første rektor i et foredrag
i Centralkomitéen for videnskapelig samarbeide i 1919,
hvori han sterkt fremholdt at støtten til våre videnskapelige
institusjoner ikke minst bør gå ut på å skaffe dem øket
videnskapelig personale.
Konkurransen landene imellem er jo nu så sterk som
den aldri tidligere har vært og tollmurene forhøies overalt
for à holde konkurransen mest mulig ute fra eget land.
I denne økonomiske kamp biir derfor kravet til
ingeniørene: større dyktighet, så grundige kunnskaper som mulig,
en sterk vilje og utholdenhet i arbeidet. Aldri har vårt
land hatt så god bruk for dyktige ingeniører som nettop nu.
Vi venter derfor av dere som idag immatrikuleres ved
Høiskolen at dere vil benytte den tid dere skal være her
ved Høiskolen på beste måte. Vi venter at dere med én
gang tar fatt på studiene og fortsetter arbeidet regelmessig
til dere biir ferdige her.
Immatrikuleringsfestlighetene
forløp også iår meget vellykket. Mandag den l
september kl. 12 begynte immatrikuleringshøitideligheten på
Høiskolen, efter det vanlige, stilige ceremoniell. Rektor,
professor O. Heggstad holdt en tale som utelukkende
omhandlet forhold vedrørende Høiskolen, og som var et
alvorsord, både til vårt folk og til de unge studenter.
Det gjorde et sterkt inntrykk at rektor presiserte hvor
i høi grad vår tekniske høiskole var gått tilbake i
forhold til våre nabolands i retning av utstyr og hjelp ved
laboratoriene. En gang var den Nordens best utstyrte,
men det er den ikke lenger.
Om aftenen gikk den første russefest i
Studentersamfundets nye bygning av stabelen, med den
sedvanlige utveksling av taler.
Tirsdag den 2. september var det tradisjonell
sill-frokost på Studenterhytta og om aftenen studenteraften
i samfundsbygningen, med forestilling av Bjørneviks
teater og dans. — Torsdag den 4. september var det
studenteraften i Sangerhallen på Trøndelagsutstillingen,
en tilstelning som dog ikke hadde nogensomhelst preg
av akademisk fest, idet hvemsomhelst hadde adgang.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
