Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 11. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
420
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 37 - 1930
DEN ELEKTROKJEMISKE INDUSTRI I NORGE OG DENS
FREMTIDSUTSIKTER
Foredrag av generaldirektør Axel Aubert på det 2. landsmøte for ingeniører M. N. I. F. i Bergen den 23. august 1930.
(Avslutning fra nr. 36, side 416.)
11 . Den elektrokjemiske industris fremtidsutsikter
i Norge.
Det er landets rikdom på billig fossekraft som ved siden
av heldige skibningsforhold skulde gi oss betingelser for
elektrokjemisk og elektrotermisk industri. Det er da først
og fremst nyttig å se på hvad vi har av
Utbygget og ledig vannkraft.
Vår totale vannkraft opgis noget forskjellig. Det av
direktør Kloumann beregnede tall, minst 16 millioner HK
eller ca. 12 millioner kW som årgangskraft, har funnet støtte
hos ingeniør Ræstad. Ifølge overingeniør Aastad i
Vass-dragvesenet regnes nu offisielt med 9,2 millioner kW som
døgn kraft, hvorav der inntil utgangen av 1929 var utnyttet
ca. 1,2 million kW med installert maskineri for ca. 1,7
million kW. Av ledig vannkraft skulde vi således ha ca.
8 millioner kW, muligens en del mere.
Tabe 11 I. Verdens vannkraft.
Totalt Mill. kW Utnyttet Mill. kW Uo utnyttet
Tyskland 1,47 0,81 55
Østerrike 2,72 0,43 16
Jugoslavia 2,58 0,13 5
Storbrittannia 0,63 0,18 29
Frankrike 5,90 1,55 26
Norge 9,20 1,70 19
Sverige 4,00 1,20 30
Schweiz 5,90 1,04 18
Spania 3,24 0,74 23
Italia 2,80 1,32 47
Russland (européisk) 1,47 0,07 5
Det øvrige Europa 2,13 0,18 9
Europa ca. 43,00 9,00 21
Forente stater 25,80 7,36 29,0
Kanada 19,10 4,00 21,0
Brasilia 18,40 0,30 1,6
Meksiko 4,40 0,37 8,0
Argentina 3,70 0,02 0,6
Det øvrige Amerika 17,00 0,22 1,3 •
Amerika ca. 88,00 10,50 12,0
Sibiria 37,50 0,07 0,2
Kina 14,70 — —
Hollandsk-India 11,00 0,06 0,5
Japan 10,30 2,20 21,0
Ny-Guinea 7,40 — —
Britisk-India 5,45 0,30 5,0
Det øvrige Asia 4,20 — —
Asia ca. 90,00 2,5 3,0
Belgisk Kongo 66,00 — —
Fransk Kongo 26,00 —. —
Fransk Kamerun 9,50 — —
Nigeria 6,50 — —
Det øvrige Afrika 32,00 0,015 0,05
Afrika
ca. 140,00 0,015 0,01
Australia..................ca. 5,00 0,15 3,0
Verden ................ca. 366,00 22,5 6,0
Av den utbygde vannkraft faller 720 000 kW installert
maskineri eller ca. 42 % på elektrokjemisk og elektrotermisk
industri, 780 000 kW eller ca. 46 % går til almindelig
elektrisitetsforsyning, 145 000 kW eller ca. 9% til
treforedling-og 55 000 kW eller ca. 3 % til diverse industri forøvrig.
64 % av den utbygde vannkraft tilhører private, 26 %,
kommuner og fylkeskommuner og 10 % tilhører Staten.
Tabell I gir en omtrentlig oversikt over verdens samlede,
vannkraft fordelt på de forskjellige land og verdensdeler.
Tallene er i det vesentlige hentet fra ,,Technische
Elektro-chemie” av professor Kurt Arndt. Jeg gjør opmerksom på
at tabellens tall kun er tilnærmet riktige, da de forskjellige
lands tall kan ha forskjellig basis.
Norge står, som det vil sees, som en god nummer én
blandt de europeiske land i disponibel, ennu ikke utbygget
vannkraft. En stor del av våre vannfall er billige à utbygge
og vil sannsynligvis kunne levere kraft til industri for en
pris av ikke over kr. 50,00 pr. kW-år. Ingeniør Ræstad har
i „Norges industri” for 26. oktober 1929 omtalt endel fali
som ligger særlig godt an for utbygning.
Tabellen viser også at Europa forøvrig har meget
betydelige uutnyttede vannfall, som selvom de i sin almindelighet
er dyrere à utbygge enn de norske, dog må antas etterhvert
i stor utstrekning å bli tatt i bruk for industrielt øiemed og
til det almindelige konsum for lys etc. Forøvrig bygger andre
land sin elektrokjemiske industri delvis på brennstoffer.
Således brukte Tyskland i året 1927 ca. 600 000 kW til
elektrokjemisk industri, og en stor del av denne kraftmengde
skriver sig fra brunkuli.
Sådan kraft fremstilt av brunkull eller stenkuli faller
i almindelighet betydelig dyrere enn gunstig vannkraft,
men man må være opmerksom på at teknikken på
damp-kraftområdet i de senere år har gjort overordentlig store
fremskritt. Under særlige forhold, nemlig der hvor man har
bruk for lavtrykksdamp i store mengder, kan man ved hjelp
av høispent damp og mottrykksturbiner produsere meget
billig kraft av kuli.
Det første store anlegg av denne art her i landet er Norsk
hydros kraftstasjon på Herøen. Det kan ha sin interesse
å se iitt nærmere på dette anlegg. Man hadde bruk for ca.
5000 kW for diverse driftsmaskineri og forsøkte ved
henvendelse til Skiensf jordens kraftselskap å få overført et
sådant kvantum fra Noreanleggene. Den pris som først
blev antydet var ca. kr. 120 pr. HK-år = 163 kr. pr.
kW-år. På denne pris kunde man visstnok ha fått en
ganske stor rabatt, der blev nevnt en pris av kr. 100 à
120 pr. kW-år, men man vilde altså ikke tilnærmelsesvis
fått sådanne priser som selskapet ved sitt eget
kullkraft-anlegg kunde produsere det til, til tross for at Skiensf jordens
kraftselskaps ledninger lå like i nærheten av Herøen.
Den naturlige vei, à få billig kraft overført fra Norsk
hydros store kraftstasjoner i Telemark, var stengt, da man
selvsagt ikke kunde vente på en langvarig behandling av en
konsesjonsansøkning.
På Herøen leveres den elektriske kraft fra et
mottrykks-dampturbogeneratoranlegg bestående av 2
maskinaggre-gater, hvert med en ydelse av 5300 kW, det ene aggregat
stående som reserve. Friskdampen har ved innløpet i mot-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
