Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 11. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
422
Nr. 37 - 1930
TEKNISK
anlegg vil naturligvis være avhengig av dampbalansen,
d. v. s. forholdet mellem nødvendig damp for koke- og
inndampningsprosesser i forhold til kraftbehovet. Det må
antas at en hel del industrielle bedrifter i vårt land er således
beliggende og har sådanne dampbehov at de, på samme måte
som anleggene på Herøen, vil kunne fremstille sin kraft
like billig som de kan få den fra vannkraftanlegg.
Man gjør rett i å gå ut fra at den ovenfor omhandlede
kraftfremstilling over damp vil gjennemgå en rask
utvikling, således at man heri må se en konkurrent til de „hvite
kuli”.
I tabell II finnes en oversikt over de viktigste
elektrokjemiske produkter samt de kraftmengder som idag anvendes
til disses fremstilling i Norge og samlet for alle land. Til
sammenligning er også opført de tilsvarende tall for året
1913. Det tilgjengelige materiale for en sådan opstilling
er dessverre mangelfullt, hvorfor de opførte tall kun må
betraktes som en tilnærmet orientering.
I tabellen er også opført endel elektrokjemiske produkter
hvis fremstilling ennu foregår i så liten målestokk at
energiforbruket er ubetydelig, f. eks. beryllium og cermetaller.
For endel andre produkters vedkommende, f. eks.
svovl-kullstoff, er produksjonen ad elektrokjemisk vei visstnok
betydelig, men det har ikke vært mulig å skaffe tilveie selv
anslagsvise tall for det totale energiforbruk. I disse tilfelle
er samtlige rubrikker for totalt energiforbruk satt åpne.
Det fremgår av tabellen at verdensforbruket av kraft
til elektrokjemiske og elektrotermiske produkter utgjør
omtrent 3 millioner kW regnet året rundt, og sjettedelen
herav, eller % million kW anvendes i Norge. I 1913 var
verdensforbruket ca. 600 000 kW, hvorav tredjelen, eller
ca. 200 000 kW i Norge. Det fremgår herav at utviklingen
i de øvrige land har gått langt raskere enn hos oss. Det vil
sees at det særlig er den store ekspansjon i fremstilling av
aluminium, karbid og cyanamid som har hevet
verdenskraftkonsumet til elektrokjemisk industri i de senere år.
Det er naturligvis de elektrokjemiske industrier der
sluker mest kraft som først og fremst har interesse for oss,
og blandt disse igjen sådanne som ikke tiltrenger råvarer
fra utlandet. I mange tilfelle vil det også vise sig at
frakt-spørsmålet spiller en viktig rolle.
Når man imidlertid begynner à kalkulere utsiktene for
de enkelte produkter, stanser man alltid op mot den store
Boigen — det er landenes ofte uoverstigelige tollmurer.
Vi vet at utsendinger fra alle land har møttes i Genéve og
uttalt sig skjønt og forhåpningsfullt om en friere
handelsforbindelse mellem landene, og like så sikkert er disse
talemåter efterfulgt av den stikk motsatte politikk — en stadig
forhøielse av tollmurene. Arbeidsledigheten er det heslige
spøkelse som skremmer og truer overalt, og hittil har man
ikke funnet nogen annen vei enn å bygge videre på
tollmurene.
De økonomiske forhold er som bekjent for tiden ytterst
vanskelige, og man har vel ikke ventet av mig at jeg i dette
foredrag skulde gi folk positive råd om hvad de skal gå
hen og bygge nytt imorgen. Jeg skal heller behandle et
enkelt eksempel som kaster lys over stillingen. En
elektro-termisk prosess som burde ha betingelser for å utvikle sig
til en meget stor industri i Norge, er
kalciumkarbidfabrika-sjonen.
Som bekjent fremstiltes kalciumkarbid oprinnelig for à
anvendes til acetylen for belysning. Senere fikk det en stor
anvendelse som utgangsprodukt for fremstilling av
kalcium-cyanamid, vesentlig som gjødningsstoff. Men i de senere
år har karbiden fått en ny anvendelse, nemlig til fremstilling
av eddiksyre, eddiksyreanhydrid og aceton. Og disse stoffer
har igjen fått en ny stor anvendelse til fremstilling av såkalt
acetatsilke. Denne acetatsilke lover å bli et av verdens
viktigste tekstilprodukter, og råproduktet, den acetono pløselige
acetylcellulose, som for ca. 20 år siden første gang fremstiltes
i teknisk stil, er blitt et av de viktigste kjemiske råprodukter.
Man fremstiller ikke alene av dette stoff en kunstsilke som
i biøthet, elastisitet og høi glans står høit over andre
kunstsilkesorter, men det er en vare som i enhver henseende
neppe står tilbake for den naturlige silke.
Man kan av denne acetatcellulose også fremstille
udlignende stoffer av stor holdbarhet, og i den senere tid har
man også lært å farve disse nye tekstilprodukter.
Acetatcellulose anvendes også som utgangspunkt for en hel del
andre produkter, som jeg her ikke nærmere skal berøre.
Til fremstilling av en tonn acetatsilke medgår: ca. 3 tonn
eddiksyre, ca. 3 tonn eddiksyreanhydrid, ca. 1,5 tonn aceton,
ca. 1 tonn cellulose.
Til fremstilling av de ovenfor nevnte kvantiteter
eddiksyre, eddiksyreanhydrid og aceton medgår 18 à 20 tonn
kalciumkarbid. Regenerasjon av avfallsproduktene er
forbundet med store utgifter på grunn av sterk fortynning.
Allerede kalciumkarbid, som vi nu må betrakte som et
av industriens halvprodukter i klasse med soda og
svovelsyre, er i de fleste land belagt med toll. I Tyskland,
Frankrike, Polen, Italia og U. S. A. fordyres karbiden som følge
av tolien med 17—95% av sin verdi; i andre land enda
mere.
Man må anta at mellem fjerdedelen og halvdelen av
verdens nuværende karbidproduksjon, som dreier sig om
en million tonn pr. år, anvendes til fremstilling av
eddik-syreprodukter og andre organiske kjemikalier. Her er da
helt sett bort fra det karbid kvantum som går til cyanamid,
og som likeledes er ca. 1 million tonn pr. år.
Fraktmessig sett vil det selvfølgelig være riktig å
omdanne karbiden til eddiksyreprodukter her i landet, hvorved
man også vilde spare i utgifter til emballasje. Men dessverre
er tolien på disse produkter i de fleste land som har
nevneverdige behov, aldeles prohibitiv. Den er for tiden pr.
1000 kg i
Edikksyre Aceton
Tyskland ca. kr. 535,00 ca. kr. 178,00
U. S. A. „ „ 131,00 „ „ 260,00
Frankrike ,, ,, 265,00 ,, ,, 147,00
Italia ,, „ 52,00 „ „ 59,00
I England er tollen på kjemikalier av denne art 33% %
av verdien. Prisen i England er for tiden i større partier:
Eddiksyre 100 % ca. kr. 700,00 pr. tonn, aceton ca. kr.
1300,00 pr. tonn.
Verdensproduksjonen av disse stoffer, som for inntil få
år siden vesentlig blev fremstilt av biproduktene fra
tre-destillasjon, stiger hurtig. Idag fremstilles sannsynligvis
ialt henimot 100000 tonn eddiksyreprodukter pr. år av
karbid, og omtrent samme kvantum på den gamle måte. Dette
siste kvantum har holdt sig nogenlunde konstant i mange
år, mens produksjonen over karbid først har utviklet sig
i de aller siste år hånd i hånd med acetatsilkens opkomst
og utvikling.
De enkelte kunstsilkefabrikker i utlandet har i stor
utstrekning på grunn av tollforholdene funnet det
fordelaktig å oprette egne karbidverker og syntesefabrikker for
sine eddiksyreprodukter og foreløbig synes veien stengt for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
