Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 11. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11. september 1930
TEKNISK UKEBLAD
423
en eksport av disse varer fra Norge. Det er à forutse at
behovet vil komme til å stige meget hurtig.
Ennu rimeligere enn å fremstille de nevnte
eddiksyre-produkter vilde det kanskje være om vi her i landet kunde
ta skrittet fullt ut og fremstille acetat-silke og -till.
Cellulosen har vi jo selv, og Borregaard leverer nettop den
kvalitet som anvendes til denne tekstilfabrikasjon. Men her
støter vi atter pà Bøigen — tollmurene — som stenger for
oss hele denne ellers naturlige eksportvirksomhet.
En hjemmeindustri er derimot mulig. Vàrt land
innfører av tekstilvarer i form av råvarer, garn, stoffer og
ferdige klær for ca. 150 millioner kr. pr. år. En stor del av
dette kvantum vilde vi kunne fremstille selv i utmerkede
tekstilstoffer. Vi behøver ikke bare ha sauen til å klæ oss,
men vi kunde også la skogen gjøre det!
Jeg har nevnt dette ene eksempel for å vise hvorledes
tollmurene stenger en industri, som hos oss har naturlige
betingelser for å kunne bli en meget stor eksportindustri.
Hvorledes skal man gå frem for å bane vei for produktene
fra vår elektrokjemiske industri, tør jeg ikke uttale mig om,
da jeg er helt ukyndig angående vår traktatpolitikk. Jeg
vil kun fremholde at det vil kunne få overordentlig stor
økonomisk betydning for oss om det kunde lykkes å bane
vei for alle de produkter som sluker store mengder kraft, og
som derfor kan fremstilles billigere her i landet enn
annetsteds.
Skal vi eksportere landets kraft og landets ungdom?
Ved verdenskraftkonferansen i Berlin i sommer
fremkom et projekt om kraftoverføring til Tyskland. Jeg uttalte
herom bl. a. følgende:
„Våre statsmyndigheter vil nøie måtte overlegge om
og på hvilke vilkår man skal sende energi ut av landet, og
de vil herunder naturligvis måtte overveie hvorledes
energiens anvendelse innenfor landets grenser gavner landet.
Det er unødig her å gå inn på de mange og vanskelige
problemer som vil melde sig, jeg nevner kun arbeidsledigheten
hjemme og den fremtidige beskjeftigelse for landets
fødselsoverskudd.
Nu er det visstnok sà at Norge har langt mere energi
enn det i overskuelig fremtid kan anvende til industri, og
det vil ikke engang være ønskelig at vi fikk en så rask
industriell utvikling at vi ikke skulde kunne avgi et par millioner
kilowatt til f. eks. Tyskland i la oss si 50—60 år. Skulde vi
efter denne tid selv få bruk for energien hjemme, mener
man at man ved tilsvarende bestemmelser i
konsesjonslovgivningen kan bringe energileveransene til ophør. Jeg er
av den mening at det kun vil være helt teoretisk tenkbart
at leieforholdet blir bragt til ophør, og man regner iallfall
sikrest om man går ut fra at de eksporterendes kilowatt
for alltid kommer til å arbeide utenfor vàrt land.”
Jeg har villet gjenta dette her, idet jeg vil presisere
hvad der efter min mening er det viktigste ved denne
sak, og det er — som det av ovenstående lett vil
forståes — den ting at vi aldri kommer til å få tilbake
igjen nogen av de kraftanlegg som vi disponerer for
eksport, og vi må huske at en nasjons liv er langt. Man
får ikke stelle sig med bare de kortere mål for øie.
Jeg har trodd at det vil være av interesse å se
nærmere på den avkastning man kan få ved à anvende våre
hestekrefter herhjemme i den elektrokjemiske industris
tjeneste, og da man jo alltid lærer best av erfaring, skal
jeg til å begynne med meddele en del tall fra Norsk
Hydro. ’
Jeg velger denne bedrift av flere grunner. For det
første har bedriften begynt som en liten virksomhet som
gjennem årene har vokset sig stor. Dernæst er det en
bedrift som har hatt både motgang og medgang. Og
sluttelig har jeg tallene for en lang periode, nemlig for
23% år, fra selskapet blev stiftet den 2. desember 1905
og til 30. juni 1929.
T a b e 11 III. Norsk Hydro og underselskaper 2.
desember 1905 til 30. juni 1929 — 2^ år.
Drift: j Norge Vlill. kr. Utlandet Mill. kr. Sum Mill. kr.
Salg av produkter 133 891 1 024
Innvundne renter, salg av kraft, licenser og diverse 60 52 112
Sum inntekter 193 943 1 136
Sjøfrakter 40 10 50
Jernbanefrakter 45 5 50
Skatter av selskapet 107 —t 107
Skatter av utenlandske
aksjonærers aksjeutbytte 6 6
Renter 30 48 78
Gasjer og lønninger 230 5 235
Øvrige driftsutgifter Amortisasjon, anvendt til ny- 286 101 387
anlegg 70 30 100
I. 814 199 1 013
Overskudd 123
som er disponert således:
Utbytte II. 8 84 92
Fond 31
123
Anlegg:
Gasjer og lønninger 90 0 90
Øvrige omkostninger 115 75 190
205 75 280
Herav dekket av driftens midler (se ovenfor) 70 30 100
III. 135 45 180
Sum utbetalinger 1 + II + III 957 328 1285
74,5 % 25,5 %
Som det fremgår av tabell III er der i ovennevnte
23%-års periode av Norsk Hydro betalt i lønninger i
Norge:
For drift ........................... 230 mili. kr.
For anlegg ...................................... 90 —
320 mill. kr.
I samme tidsrum er utbetalt i Norge til
materialer, jernbanefrakter, sjøfrakter,
skatter, renter og øvrige utgifter av
enhver art ..................................... 637 mili. kr.
Ialt utbetalt i Norge ............................ 957 mili kr.
Disse direkte utbetalte penger har naturligvis sine
indirekte virkninger på forskjellige måter og gjennem
mange ledd, likesom de har skaffet beskjeftigelse for
et stort antall mennesker.
De beregninger som man har utført, har kun tatt
sikte på å finne de aller nærmeste virkninger, og betyr
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
