Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 11. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11. september 1930
TEKNISK UKEBLAD
425
3) Den fortsatte utvikling av vàr elektrokjemiske
industri og i forbindelse dermed vår traktatpolitikk.
4) Den fornødne kapitaltilgang til en sådan utvikling
og herunder også vilkårene for fremmed kapitals
beskjeftigelse.
Om vi tenker oss at energien fra alle Norsk Hydros
kraftstasjoner i Telemark, istedenfor å anvendes som
idag, blev eksportert til utlandet, vilde deres 260 000 kW
gi beskjeftigelse for mindre enn en person (ca. % person)
pr. 1000 kW. Hvor meget stat og kommune vilde
erholde i form av skatter og eventuelle avgifter, det kan
jeg dessverre ikke si. Besvarelsen av dette spørsmål
må jeg overlate til d’herrer som projekterer krafteksport.
Selvfølgelig bør vi gjøre alt for å utbygge vår kraft
og for å eksportere den, men vel å merke ikke som rå
kraft. Det er i form av varer vi skal eksportere vår
fossekraft. I almindelighet tenker man vel ikke over når
man f. eks. ser en ladning aluminium, seile ut fra en av
våre havner, at vi dermed i virkeligheten eksporterer
et stort kvantum utnyttet fossekraft. For hver tonn
aluminium fra 2,6—3,4 kW-år.
Jeg skal nevne et eksempel på sådan krafteksport,
som kanskje er lettere forståelig. Der eksporteres fra
Norge store mengder sprengstoff, og man kan si at
omtrent 80 % av disse sprengstoffers vekt er
kvelstoff-produkter. Ved en endotherm reaksjon fremstilles det
bundne kvelstoff pà Rjukan for senere igjen ved en
exotherm reaksjon (ved eksplosjon) å utføre nyttig
arbeide ute i verden. Når således veldige sprengninger
foretaes i f. eks. sydamerikanske gruber, da er det i
virkeligheten Rjukanfossens kraft som slippes løs!
Man regner for tiden at Norge har ca. 30 000
arbeidsledige (ca. 20 000 om sommeren og 40 000 om vinteren),
og vi har en emigrasjon som i gjennemsnitt for de siste
10 år utgjør 8800 mennesker pr. år. Det turde vel være
en av de viktigste nasjonale opgaver som ligger foran
oss å skaffe beskjeftigelse for alle disse mennesker.
I de ovenfor angitte beregninger over indirekte
beskjeftigede ved den elektrokjemiske industri, er som
nevnt, kun medtatt de aller nærmest indirekte
beskjeftigede. Virkningen går langt videre og skaper øket
beskjeftigelse for alle våre andre næringer, også vår
modernæring jordbruket.
Det er efter min mening en stor feil, når der ofte
opkonstrueres et motsetningsforhold mellem jordbruk og
industri. Visstnok er det så at vår industri har bidradd
til å øke lønningene også i jordbruket, men så har den
til gjengjeld bidradd til à øke prisene pà jordbrukets
produkter!
Hvad det gjelder om er à skape en harmonisk
utvikling. Der må selvsagt ikke bygges industri så hurtig
at ikke jordbruket kan få tid til å utvikles tilsvarende.
Den fremmede kapital hører man så ofte ille omtalt,
særlig i forbindelse med større industrier. Jeg skulde
gjerne ønske å få vite hvorfra vi skal hente kapitalen.
Fremmed kapital er jo siett ikke ukjent i vår nasjonale
husholdning forøvrig. Vi har en samlet offentlig gjeld
til utlandet på 1 milliard kroner, og dessverre er det
så at ikke bare industrien, men også de andre næringer,
jordbruket medregnet, er sterkt forgjeldet.
Vår lovgivning har utviklet sig i den retning at
kapitaldannelse i dette land snart er omtrent umuliggjort
og for tiden er der ialfall ingen anledning til i
nevneverdig utstrekning å skaffe norsk kapital til en fornuftig
avpasset utbygning av vår vannkraft for elektrokjemisk
industri.
Ja, det er endog meget vanskelig å skaffe fremmed
kapital. I Norge beskattes, som bekjent, utlendingers
aksjeutbytte med 20 %. Til sammenligning skal nevnes
at den samme skatt i Tyskland er 10% og i Schweiz 3%.
Jeg vet nok at mange mener at Staten bør bli den
store kapitalist og arbeidsherre, som skal løse disse
opgaver. Jeg deler ikke denne anskuelse. Og Staten vil
vel heller ikke ha annen kapital à fare med enn
fremmed kapital, ialfall ikke foreløbig.
Vi nordmenn er uenige i omtrent alle spørsmål, men
vi måtte vel kunne enes om et samarbeide til å gjøre
landet rikere og skape almindelig velstand. Jeg har den
tro at en vei frem til velstand går gjennem utvikling
av vår elektrokjemiske industri. Men de problemer som
henger sammen med en sådan utvikling er så vanskelige,
at de burde gjøres til gjenstand for det alvorligste
studium under hensyntagen til alle de interesser som
berøres. Det gjelder ikke her nogen partisak og det er
heller ikke nogen klassesak, men en stor og viktig
landssak.
Hvis jeg turde gi et råd, vil jeg anbefale at
regjeringen tar op de her berørte spørsmål i sammenheng og;
under samarbeide med såvel industriens som
finans-vesenets, handelsstandens, landbrukets og arbeidernes
representanter.
HESSELMAN-MOTOREN
EN NY EPOKE I UTVIKLINGEN AV DE LETTE, HURTIGGÅENDE FORBRENNINGSMOTORER
Av ingeniør Axel Rønning m.n.i.f.
Det har i de senere år gatt rykter om at overingeniør K. J.
E. Hesselman arbeidet med konstruksjon av en hurtiggående
lavtrykks-forbrenningsmotor for råoljedrift, og sett på
bakgrunn av opfinnerens tidligere fremragende innsats på
Dieselmotorens område, er det forklarlig, at man i spenning har
ventet pà resultatene av hans virke pà dette nye felt.
Det foreligger nu vedrørende den nye Hesselmanrnotor
sàvidt omfattende opgaver over konstruktive enkeltheter og
prøveresultater såvel fra laboratorieforsøk som fra praktisk
kjøring, at man har anledning til ,å fastslå, at opgaven er
løst på en fremragende måte. Det er altså for råoljedrift
fremstillet en forbrenningsmotor, som er driftssikker, og som
er relativ lett à starte. Den lar sig regulere mellem de
om-dreiningstall som er nødvendig for drift av biler. De
prøvemotorer som er bygget har gått tilfredsstillende i lastevogner
og busser. Brenselomkostningene viser en besparelse pà
65—70 % i forhold til drift med tilsvarende bensinmotorer,
hvilket for det første er begrunnet i den lavere pris for
råoljen og dernæst i den bedre termiske virkningsgrad som
er opnådd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
