Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 11. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11. september 1930
TEKNISK UKEBLAD
427
Helt naturlig har man derfor allerede lenge vært opmerk
som pà råoljen og forsøkt å la den forstøves på vanlig vis i
en forgasser og på denne måte bruke den i almindelige
eksplosjonsmotorer. Disse forsøk har dog ikke ført til
brukbare resultater. Dieselmotorens fremkomst for ca. 30
år tilbake frembød imidlertid en ny linje å arbeide for
spørsmålets løsning efter og det blev drevet iherdige forsøk for
å få fremstillet en lett hurtiggående Dieselmotor til drift
av automobiler m. m. Det oprinnelige dieselske prinsipp med
en egen kompressor for brennoljens innføring i
arbeidsrum-met ved hjelp av pressluft viste sig imidlertid lite egnet og
forsøkene blev først gjenoptatt, da den kompressorløse
Dieselmotor fremkom, hvor kompressoren var sløifet og oljen blev
ført inn i arbejdsrummet under høit trykk fra
brennoljepumpen og der blev antendt av kompressorvarmen. Mange
vanskeligheter stillet sig her i veien og man kan vel neppe
ennu si at den kompressorløse Dieselmotor er såvidt
utformet som automobilmotor, at den tilfredsstiller alle de
fordringer som settes til en moderne sådan.
Den kompressorløse Dieselmotor skal tende på grunn av
kompressjonsvarmen, men det er — særlig når motoren skal
starte kold — usikkert hvorvidt man når op til det fulle
kompresjonstrykk og får tilstrekkelig høi temperatur, så
tending med sikkerhet inntrer.
Videre blir reguleringen vanskelig. Denne skjer som regel
i brennoljepumpen, idet plungerens slag forlenges eller
forkortes eftersom gangen skal varieres. Den kvantitet olje
som for hvert arbeidsslag skal innsprøites i cylinderen, er
imidlertid meget liten og det er derfor meget vanskelig
gjen-nem reguleringen av brennoljepumpens slag å få en
høi-trykksmotor regulert tilstrekkelig følsomt for drift av biler.
Denne vanskelighet gjør sig særskilt gjeldende omkring
tomgangen, idet man for disse meget lave omdreiningstall
i det hele neppe får pumpen til jevnt å levere et så ubetydelig
kvantum som det her er tale om. Man har derfor her måttet
gripe til spesielle forholdsregler som f. eks. å sette en del
av motorens cylinder ut av drift og tilsvarende øke
svinghjulsmassen — en foranstaltning som av flere grunner
selvfølgelig er uheldig og lite tilfredsstillende.
Opgaven som forelå var altså å fremstille en driftssikker
og lett regulerbar hurtiggående råoljemotor, og Hesselmans
løsning går ut på en lavtrykksmotor for drift med råolje,
som i forstøvet stand trykkes inn i arbeidsrummet av
brenne-oljepumpen og der antendes av en høispent elektrisk gnist
fra en vanlig tendplugg.
Fig. 1 viser et snitt gjennem motoren og man ser at dens
opbygning i hovedtrekkene er den samme som for den
almindelige 4-takts eksplosjonsmotor med hengende
ventiler. Innsugningsventilen er forsynt med en skjerm, som
dekker omtrent dens halve omkrets, og som tjener til å sette
luften i en roterende bevegelse. Innsugningsluften må
dessuten ved lave omdreiningstall strupes noget, hvilket skjer
ved at den sælges inn gjennem en luftregulator, som står i
forbindelse med reguleringsanordningen (gasspedallen).
Stemplet hår også en egen utformning idet stempelveggene
er trukket noget opover, så stempeltoppen danner en brønn.
Brønnen har to slitser på siden; gjennem den ene sprøites
oljen inn og i den annen er tendpluggen anbragt. Ved denne
anordning opnåes at oljen ikke avsetter sig som dråper
langs cylinderveggen og derfra flyter ned i bunnpannen
til smøreoljen.
Brennoljepumpen sitter som et lett demonterbart agreggat
pà siden av motoren. Det er én pumpe for hver cylinder
og de drives ved hjelp av nokker på registerakselen.
Bevegelsen overføres gjennem et eget trykkstykke som er forsynt
med en fjær, som stadig holder det ned mot nokken.
Trykk-stykkets lengde kan reguleres og fastslàes ved hjelp av
mutter og kontramutter på vanlig vis. Fig. 2 viser et snitt
gjennem brennoljepumpen. A er plungeren, B sugeventilen og
C den dobbelte trykkventil. For hvert slag av plungeren
går oljen inn i arbeidsrummet F i to fine forstøvede stråler.
Av hensyn til best mulig regulering er pumpen anordnet
sådan, at dens virksomme slag foregår med tilnærmet
konstant hastighet. Dette fremgår av fig. 3 som viser pumpens
løftediagram. Som det vil sees, består kurven av 3 deler
— først partiet (a) med tiltagende — dernæst (b) med
konstant og tilsist (c) med avtagende hastighet. Ved full last
utnyttes omtrent hele området b som arbeidsslag og ved
lavere belastninger helt ned til tomgang gradvis mindre
deler, idet slaget begynner senere, mens avslutning alltid
er på samme punkt. For full belastning nyttes altså hele
området B—E i fig. 3 og ved tomgang bare området D—E.
Brennoljepumpen har altså regulering for begynnelsen av
det virksomme slag og der er videre truffet sådan anordning
at slaget avsluttes ved alle belastninger på det samme punkt.
Reguleringen skjer ved en svingbar tann (se fig. 1) som støter
Fig. 5.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
