Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 18. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
"BT T Nr-38
1EKMSK Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
FUNGERENDE REDAKTØR.: LUDV. EKLOE,
INGENIØR M. N. I. F.
iHiiiiiiiiiifiiiniiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiini INNHOLD; iiiiiniiidiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiitiiitr
Norges ledige vannkraft, storindustri og krafteksport. — Bør våre konsesjonslover forandres og hvorfor? Hesselman-motoren. - Trykkhøidetap i
ledninger med kontinuerlig foranderlig tverrsnitt.— Ildfast sten under trykk.— Markedsbrev fra United States. — „Meddelelser fra Veidirektøren". —
Dødsfall. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Utstillinger, kongresser. — Notiser. - Teknisk ukeblad.
NORGES LEDIGE VANNKRAFT, STORINDUSTRI OG KRAFTEKSPORT
Av ingeniør C hr. Ræstad.
Disse 3 begreper, vär ledige vannkraft, storindustri og
krafteksport satt sammen, er blitt et nytt stridstema noget
nær i likhet med striden i sin tid om konsesjonslovene. Denne
gang synes motsetningene kanskje å- komme mer behersket
til orde, men striden er intens nok i realiteten både
innenfor og titenfor de tekniske og industrielle kretser, hvad der
er lett nok forstålig da det her gjelder så vidt inngripende
og forskjellige opfatninger av hvad der er virkelig sund
nasjonaløkonomi.
Vi har jo nylig fått kraftig og dyrekjøpt erfaring for at
kortsyn i økonomiske spørsmål er landsskadelig og
kraft-eksportspørsmålet er nettop av den art, at her med rette
kan spørres, om eksport av råkraft i større eller mindre
mengder er kortsynt politikk eller ikke.
Like fra den nu aktuelle eksportplans fremkomst, før
offentliggjørelsen på Verdenskraftkonferansen, vakte den
strid og planens adoptivfedre er innbyrdes uenige om den
i det hele tatt skal diskuteres offentlig. Direktør
Norstrand uttalte i mårs måned efter den første kritikk, at
saken sikkerlig’ var best tjent med at den fikk utvikle sig
i ro, inntil videre uten meddelelser i pressen og rettet en
høflig henstilling herom. Nu sier advokat Stuevold- Hansen
at planen ennu er på undersøkelsens stadium, men han sier
også at i et spørsmål av denne rekkevidde bør meningene
brytes og det er bare bra, at problemet diskuteres
offentlig fra alle sider.
Det kan vel i og for sig være riktig, men ikke i ordenes
fulle betydning. Problemet er jo meget komplisert, det er
sammensatt av rene tekniske spørsmål, av politiske og
rettslige spørsmål, av forretningsmessige spørsmål og endelig
av rene nasjonaløkonomiske spørsmål.
Løsningen av de tekniske opgaver har sin betydning i
og for sig både praktisk og videnskapelig enten den
aktuelle plan er forretningsmessig og nasjonaløkonomisk
forsvarlig eller ikke, men pressediskusjonen om disse sider
fører neppe frem. Her trenges alvorlig studium og arbeide,
sannsynlig i lang tid og et slikt arbeide bør støttes.
De politiske og rettslige spørsmål kan sikkert løses
forholdsvis lett, når den nasjonaløkonomiske berettigelse er
avgjort, det har man erfaring for fra andre land. De
forretningsmessige forhold bør komme i siste rekke og først bli
gjenstand for kalkulasjoner, når alle de andre spørsmål er løst.
Problemet biir på denne måte foreløbig begrenset til det
rent nasjonaløkonomiske, og da har advokat
Stuevold-Hansen sikkert rett i at problemet bør diskuteres offentlig
fra alle sider.
Det er allerede fremkommet mange momenter til
belysning av denne side av saken. Jeg er ubeskjeden nok til
å henvise til min artikkel i „Norges Industri”s
Vannkraft-nummer for 26. oktober 1929, hvor jeg efter anstillede
undersøkelser fant at storindustriens eksport årlig bringer
mellem 100 og 300 kroner inn i landet for hver anvendt
hestekraft (prisnivået april 1929). Generaldirektør Axel Aubert
har iår latt anstille lignende undersøkelser og. er kommet til
tilsvarende verdier, f.eks. at den nuværende elektrokjemiske
industri gjennemsnittlig bringer 225 kroner årlig til
landet pr. kW-år, det er 165 kroner pr. hestekraft.
Det er hittil utbygget gjennemsnittlig ca. 100 000 HK
årlig motsvarende ca. 80000 døgnhestekrefter og 40 % herav
er anvendt til storindustri. Selv om vi regner med en
fremtidig utvikling som er dobbelt så rask, vil der i de første
50 år bare kreves utbygget 3 200 000 HK (2 400 000 kW)
og vi har da ledig vannkraft for nær 200 års utvikling.
Herav kan man imidlertid ikke straks slutte, at vi har råd
til både eksport og til innenlands utnyttelse. Der melder
sig et annet betydningsfullt forhold her, nemlig
markedsforholdene. For tiden hører vi om
produksjonsinnskrenk-ninger på grunn av overfylte markeder og at utviklingen
derfor nettop nu er bremset. Er det da logisk riktig å slutte
at vi nu eller under lignende forhold senere, enn sikrere kan
eksportere råkraft for å få en øjeblikkelig lettelse i
arbeidsløsheten? Vil ikke nettop eksport av kraft slukke våre
konkurrenters eventuelle krafthunger og minske utsiktene
for vår egen eksportindustris utvikling? Får vi ikke en
chance mindre for hver konkurrerende bedrift vi
eksporterer kraft til?
Det innvendes at når de kullproduserende land kan
eksportere kuli, så må vi kunne forsvare à eksportere
vannkraft. Men det er ikke kommensurable størrelser. Der har
aldri vært tale om 40-50-60 års kontrakter om leveranse
av kull og neppe vil nogen innlate sig på slike
spekulasjoner. Vi har tvertimot oplevet at eksporten er redusert, når
det passer eksportlandet.
Dampkraftteknikken er ennu ikke fullkommen, men
utviklingen går raskt fremover, og der fryktes for at vår
vannkraft kan bli utkonkurrert, hvis vi ikke kjenner vår
besøkelsestid og utnytter den. Om denne innvending er holdbar,
kan vi sikkert spare oss videre diskusjon, for da melder der
sig neppe nogen kraftavtager i Tyskland eller annetsteds
for vår overførte vannkraft.
I parentes bør dog her bemerkes at hensynet til
dampkraftens utvikling burde tilsi rasjonelle lettelser for
vann-kraftindustrien så snart som mulig.
Skal diskusjonen om eksport av vannkraft ha nogen reell
bakgrunn, må man gå ut fra, at vannkraften alltid vil ha
sin verdi og alltid ha betydning for industrien og da må
77 . ÅRGANG
18. SEPTEMBER 1 930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
