Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 18. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
430 TEKNISK
konkurranseforholdene være avgjørende i
nasjonaløkono-misk henseende.
Det er fullt ut bevist at landets nytte og inntekt av
eksportert ràkraft ligger langt, langt under utbyttet av
kraft utnyttet industrielt innen landets grenser. Men selv
om utbyttet ved selve eksportsalget kan påvises og
beregnes, nàr de tekniske muligheter og øvrige forhold er blitt
løst tilfredsstillende, så er som foran nevnt ikke dermed gitt,
at ‘både eksport og innenlands utnyttelse bør gå hånd i
hånd.
I en diskusjon som denne bør man imidlertid også være
opmerksom på at der er et vesentlig skille mellem
masseeksport til utenlands storindustri og eksport av kraft til
almindelig elektrisitetsforsyning i vannkraftfattige
naboland.
Man må videre ta i betraktning at der ennu står meget
tilbake à ordne her i Norge på det industrielle
utviklingsområde. Det er på det rene at vi må støtte oss også til
industrien, om vårt folk skal kunne oprettholde en rimelig
levestandard, og da burde man kunne samles om å gi
industrien levelige vilkår også hvad utbyttet angår.
Generaldirektør Aubert har nevnt den fornødne
kapitaltilgang til industriens utvikling og vilkårene for fremmed
kapitals beskjeftigelse og pekt på at de fremlagte tallopgaver
fra vår industri taler sitt eget tydelige sprog, når disse
for
hold skal bedømmes. Når der årlig skaffes 225 kroner inn
i landet pr. kW og industriens direkte fortjeneste bare er
en brøkdel herav og denne brøkdel ytterligere reduceres
sterkt ved skatter skulde det også ligge nær å opta
skattepolitikken til diskusjon, sammen med de øvrige
nasjonaløkonomiske forhold ved krafteksporten og utbygning for
innenlandsk forbruk. Jeg vil gå så langt som til å påstå, at
landet vilde være tjent med hel avgifts- og skattefrihet for
visse arter av nyanlegg, men i et hvert fail må vi langt
under den nugjeldende prohibitive industribeskatning, det
har vi ikke bare råd til, det er nu en nødvendighet å komme
ned her. Ingeniør Kr. Enger som såvidt vites var den første
som offentlig uttalte sig mot krafteksport, har i „Teknisk
ukeblad” nr. 11, 1930 antydet oprettelse av et
„friindustri-territorium” og det er en tanke som vel fortjener
opmerk-somhet og som bør drøftes videre.
Når saken skal utredes nasjonaløkonomisk, fra alle sider
sett, bør også slike alternativer utredes og man må være
opmerksom på at der ingen fare er ved å unde den fremmede
kapital et tillokkende utbytte, når vi vet at dens
beskjeftigelse i vårt land er til alles gagn direkte og indirekte;
Det synes naturlig å resymere disse betraktninger
derhen at her trenges et inngående og alsidig
nasjonaløkonomisk studium før vi igjen melder oss på markedet som
krafteksportører.
BØR VÅRE KONSESJONSLOVER FORANDRES OG HVORFOR?
Sammentrengt referat av direktør N. Traaholts foredrag på det 2. landsmøte for ingeniører M. N. I. E. i Bergen
den 23. august 1930.
Konsesjonslovene har høs oss vært et politisk
stridsemne som av et flertall av vårt lands befolkning
betraktes — og til en viss grad med rette — som et
nasjonalt bolverk mot invasjon av fremmed kapital og en
overhåndtagen industrialisme.
Men for den som har stått utenfor de politiske
stridigheter og som ingeniør er vant til å regne med
kjens-gjerninger, må det være åpenbart at utviklingen og
erfaringen har blottet så mange uheldige sider ved vår
konsesjonslovgivning, at det må være fullt berettiget å
spørre om ikke tiden for lengst må være inne til å ta
dem under fornyet overveielse.
De som i konsesjonslovene ser en betryggelse, bør
derfor ikke’se kravet om en revisjon av dem som et
slag mot den tanke som lå til grunn for dem. Tvertimot
er det vel heller en følge av denne, idet lovene snart vil
bli upopulære, også blandt sine tidligere varmeste
tilhengere, hvis de ikke holdes à jour med tiden og
utviklingen.
Foredragsholderen gav så en redegjørelse for
konsesjonslovenes tilblivelse.
Våre konsesjonslover er — uttalte direktøren — for
vassdragenes vedkommende begynt som små endringer
i de eldre lover, men efterhvert er de fremstått som
selvstendige lover, med et stadig større omfang og stadig
mere detaljerte bestemmelser. Når betingelsene for
utnyttelsen av landets vannkraft gjennem skjerpede
lovbestemmelser er gjort stadig strengere, henger dette
sammen med at lovgiverne har hatt sin opmerksomhet
mere henvendt på å undgå eller forminske de
formentlige farer ved en utnyttelse av vannkraften eim ved å
lette og fremme den nytte som en utnyttelse av landets
øde liggende kraftkilder vil medføre.
Årsakene til. denne skjeve innstilling ligger rimeligvis
deri, at vannkraftindustriens utvikling siden
århundreskiftet er foregått med en rent eksplosjonsaktig fart.
Dette fremkalte en helt naturlig frykt for at denne
industri skulde innta en for de øvrige eldre næringer skadelig
maktstilling og at der skulde skje en monopoldannelse
gjennem opkjøp av vannfall. Ved siden herav medførte
den eventyrlige utvikling en almindelig tro på at
vannfallene representerte verdier, som skaffet sine eiere en
uhyre fortjeneste, som også samfundet burde nyde godt
av, og man anså den norske vannkrafts billighet alene
som et skatteobjekt, som kan tåle en betydelig belastning
med særskatter. Man synes ikke å ha næret
betenkeligheter ved å forminske det forsprang som norsk vannkraft
mentes å ha fremfor utenlandsk.
Ikke bare konsesjonslovenes tendens, men
myndighetenes håndhevelse av denne har ført til at praktisk
talt all privat foretagsomhet på området er blitt stengt.
Samtidig har kommunene, fylkeskommunene og Staten
overtatt denne opgave, men det må dessverre sies, at
de fleste av dem ikke har vært opgaven voksen.
Taleren gikk så over til å omtale lovenes innflytelse
på storindustrien kontra småindustrien. For å gi
småindustrien, som vesentlig kommer vårt eget lands
finanser til gode, de beste chanser, virket de til å bremse
den storindustrielle utvikling, idet man trodde, at
overskuddet av storindustrien i ringe grad vil komme landet
til gode, hvis det dreiet sig om selskaper med utenlandsk
kapital. Om enn det må innrømmes at hjemmeindustrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
