Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 25. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
448 TEKNISK
kan forene de egenskaper der kreves for å holde Foldal
grube i drift
Styret ønsker ikke å uttale nogen mening om
konflikten og dens årsak, men finner kun å burde erklære
at en nedleggelse nu sannsynligvis vil bli av varig art
og at bedriften i Foldal dermed er tapt for vår
berg-industri.
For styret i N. I. F. Bergingeniørenes avdeling
A. Bugge (sign.) H. H. Smith (sign.)
formann. viseformann-
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. OSLO AVDELING holdt den 19. september sitt
åpningsmøte i denne sesong i Ingeniørenes hus. Møtet
lededes av formannen, ingeniør Ove Owe, som holdt
minnetale over de siden siste møte avdøde kolleger.
Formannen refererte derefter de nyoptatte medlemmer
og ønsket så velkommen til bords til den fellesspisning
som markerte møtesesongens begynnelse. Ved bordet
ønsket N. I. F.s president, direktør Johs. Johannesen, de
nye medlemmer velkommen til foreningen. Efter maten
fortalte professor Adolf Lindvik meget interessant og
underholdende om våre rettsreglers utvikling, hvorefter
samværet fortsattes i selskapelige former. N. T. P. K.
Chr. Bertheau-Hansen (sign.)
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk Ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
B. Dybwad Brochmann: Folk spør.
Det frie samfunds forlag. 278 sider.
Når man ser den karrikatur det nuværende
merkantilistiske system er blitt, må man spørre sig selv:
Hvor lenge skal det gå, før verden får et nytt
samfundssystem, — et som står på høiden med den
viden-skapelige og tekniske utvikling idag. Dette spørsmål
gjærer over hele verden. Og mange er de hjerner som
beskjeftiger sig med tingen. Men jeg har, ikke sett nogen
skjære så klart gjennem vanskelighetene og forenkle
tingene og løsningen mere enn vår hjemlige sociolog: B.
Dybwad Brochmann. I sin bok ifjor: Mentalitet og
livsskjebne og enn mere i sin nye bok nu: Folk spør behandler
han de økonomiske spørsmål og samfundsproblemene, —
ut fra det utgangspunkt: det gjelder å skape ny
mål-bevissthet istedetfor den nuværende planløshet.
Totalitetsøkonomien må gjennemføres. Målet for vårt strev
må være det: billigst og best mulig skaffe 1800 millioner
mennesker hvad de trenger, ikke det å tjene flest mulig
penger. Målet for menneskene må m. a. o. være å opnå
materiell frigjørelse. Og målet nåes ved samarbeide og
gjensidighet, «alle for-alle» (motsatt det nuværende «alle
mot alle»), idet forfatteren i sine skrifter påviser
hvordan fellesinteressene i samfundet er så uendelig meget
større enn særinteressene. Videnskaps og teknikks høie
stilling vil med nødvendighet kreve et gjennemført
bransjestyre, basert på gjensidighetsprinsippet.
De-centralisasjon og dekapitalisasjon i forbindelse med et
nytt samfundssyn, en ny mentalitet vil gjøre resten.
I de bøker som forfatteren hittil har skrevet og
enn-mere i de som han lenge har arbeidet med og som
forhåpentlig kommer ut efter hvert, bryter forfatteren
helt med Karl Marx’s og Adam Smitht’s dogmatikk, og
setter et nytt syn istedet som svarer til tingenes tilstand
idag. I denne nye bok «Folk spør» angir forfatteren
pendanten til Marxs 82 år gamle «kommunistiske
manifest», — omrissene for den kommende nye ordning for
det materielt frigjorte samfund, jeg kan kalle det «Det
frie samfunds manifest».
Jeg anbefaler disse bøker til alle interesserte kolleger.
Den tid må komme nu, da ingeniørene opdager at det
ikke bare er ved tegnebordet og på arbeidsplassen at
de skal tilrettelegge produksjonen best mulig for
menneskene, men også har plikt på sig til å delta i arbeidet
for å tilrettelegge en samfundsorden som svarer til
teknikkens høie nivå. Nu er vi tross all motstand fra
enkelte med full fart på vei mot den socialistiske grøft.
G. E. B.
UTSTILLINGER, KONGRESSER
NORDISK BYGGNADSDAG 1932. Den første
Bygg-nadsdag blev holdt i Stockholm 1927 hvor
bygningsfag-menn fra de fire nordiske land, Finnland, Danmark,
Sverige og Norge i et antall av 1000 hadde satt hinannen
stevne.
Initiativet til avholdelsen av denne Byggnadsdag blev
tatt av fagmenn i Sverige og den vesentligste grunn var
ønsket om å drøfte boligproblemet både i økonomisk,
socialt og teknisk henseende.
Kongressen i 1927 besluttet at disse byggnadsdager
skulde fortsettes og holdes i de respektive land med 5
års mellemrum og Finnland fikk i opdrag å arrangere
den 2. Nordiske byggnadsdag. Denne vil bli holdt i
Helsingfors sommeren 1932.
Den komité som arrangerer den norske deltagelse,
består av representanter for følgende institusjoner og
organisasjoner: Staten, Oslo kommune,
Bygningsgrossistenes forening, Den norske ingeniørforening,
Entreprenørenes landssammenslutning, Norges
håndverkerforbund, Norges tekniske høiskole, Norsk forening for
boligreformer og Norske arkitekters landsforbund med
byarkitekt Harald Aars som formann. Den økonomiske
side av komiteens arbeide varetaes av et utvalg med
murmester Arthur Nordlie som formann, likesom
regu-leringssjef Harald Hals er formann i utstillingsutvalget.
Komiteens sekretær er Johan Gaarder. Siv.
INTERNATIONALE WOHNUNGS- UND
STÄDTEBRAU-KONGRESS, BERLIN. XIII. internasjonale Wohnungs- und
Stådtebaukongress holdes i Berlin i juni 1931. Fra mai
til august 1931 vil i Berlin åpnes en bygningsutstilling
på Berliner utstillingsplass. Utstillingen vil omfatte
følgende 5 avdelinger:
1. Internationale Ausstellung für Städtebau- und
Wohnungswesen.
2. Das Bauwerk unserer Zeit.
3. Die Wohnung unserer Zeit.
4. Das neue Bauen (Baustoffe und Bauwesen,
Bau-betriebsführung, Musterwerkstätten des Bauhandwerks).
5. Sonderausstellung für landwirtschaftliches
Bauwesen. Siv.
NOTISER
DR. PHILOS. TRYGVE NAGELL er i siste statsråd
utnevnt til dosent i matematikk ved Universitetet.
Dr. Nagell er født i Oslo 1895 og tok embedseksamen
med matematikk som hovedfag i 1920. I 1926 tok han
sin doktorgrad og var fra 1921 til 1928
universitetsstipendiat i matematikk. I 1925 hadde Nagell stipendium
av «Rockefeller foundation». Siden 1928 har Nagell hatt
støtte av «Nasjonalgaven til Christian Michelsen» til sitt
videnskapelige arbeide.
Dosent Nagell har offentliggjort en rekke
videnskapelige arbeider. De første allerede i en alder av 22—23
år. Professor Stormer har uttalt at dr. Nagell er en
matematisk begavelse av første orden. Siv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
