Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 2. oktober 1930 - Hvad er nomografi? av P. Sletner. I. Et hurtig overblikk - Myrens verksteds støperi, av Reidar Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2.oktober 1930
TEKNISK UKEBLAD
453
c) Punktene skal ligge pà en cirkelbue med bestemt
centrum.
d) Punktene danner centrum og endepunkter for en
■cirkelbue med bestemt radius o.s.v.
C. Sammensatte nomogrammer.
Nàr man skal utarbeide et nomogram for en ligning
med flere enn 3 ukjente, er det ofte fordelaktig å
anvende en kombinasjon av linje- og punktnomogram.
Der opstår på denne måte en ny mangfoldighet av typer.
I fig. 4 har jeg vist et sammensatt nomogram for 6
ukjente.
Fig. 4.
Så vil jeg til slutt nevne de nomogrammer som
benytter sig av en eller flere bevegelige skalaer. Nogen
nærmere omtale av disse vilde ligge utenfor denne
artikkels ramme. De grenser for meget inn på
regnestavens område.
Sluttbemerkninger.
Når jeg til slutt skal foreta en sammenligning av de
to grupper, linje- kontra punktnomogram, vil jeg straks
bemerke at en generell avgjørelse i spørsmålet om det
beste ikke er mulig. En slik avgjørelse må tas i hvert
enkelt tilfelle.
Linjenomogrammet danner det beste billede av
funksjonen eller ligningen, trenger intet hjelpemiddel ved
avlesningen og har funnet en meget allsidig anvendelse
ved alle de spesialpapir som er kommet i handelen.
Man kan dog ikke komme bort fra at de mange linjer
virker forstyrrende og anstrengende på øinene. At
derfor en feilavlesning lettest kan finne sted på et
linje-nomogram.
Et punktnomogram kan — selv for en ligning med
forholdsvis mange ukjente — bringes inn på et lite
format uten å tape i oversiktlighet. Det må imidlertid ha
et plant underlag og krever begge hender fri ved
avlesningen. Ujevn papirutvidelse har ingen inflytelse på et
linjenomograms nøiaktighet mens avlesningene på et
punktnomogram kan bli vesentlig forandret.
Litteraturhenvisning.
Konorski, B. M.: Die Grundlagen der Nomographie.
Berlin (Springer) 1923.
Lipka, Joseph: Graphical and mechanical computation.
London (Ghapman & Hall) 1918.
Luckey, P.: Nomographie. Mathem.-Physical. Bibi. Band
59/60.
d’Ocagne, M.: Traité de Nomographie. Paris (Gauthier
Villars) 1921.
Pirani. M. v.: Graphische Darstellung in Wissenschaft
und Technik. Saml. Göschen 728.
Schwerdt, H.: Einführung in die praktische
Nomographie. Berlin (Otto Salle) 1927.
Werkmeister, P.: Das Entwerfen von graphischen
Rechentäfeln. Berlin (Springer) 1923.
Tidsskrift: ZS. f. angewandte Mathematik u. Mechanik.
–––- (Fortsettes.)
MYRENS VERKSTEDS STØPERI
Av ingeniør Reidar Lund m.n.i.f.
Støperivirksomheten er vel den gren av den mekaniske
industri som i de senere àr har gjennemgått de største
forandringer ute i Europa. Her i Norge kom man forholdsvis
sent efter, men takket være et energisk arbeide av
Støperi-teknisk forening, Teknologisk institutt og en del
støperi-bedrifter er der også hos oss gjort gode fremskritt i de siste
år. Særlig skal fremheves arbeidet for å heve fagutdannelsen
og den våknende forståelse av at det er nødvendig å legge
ledelsen av et støperi i en ingeniørs hånd og i det hele tatt
arbeide på en mer teknisk videnskapelig basis enn tidligere.
Denne forståelse har bl. a. resultert i at våre større støperier
nu er utstyrt med laboratorier. Et av de firmaer som har
foretatt en rekke store forandringer i sitt støperi er Myrens
Verksted.
Forandringene har i første rekke bestått i en
rasjonalisering av alle transportanordninger, dernæst i en praktisk
anordning av sandtilberedelsen og i anskaffelse av
forme-maskiner.
Det resultat som er opnådd, belyses best ved å angi at
man med en mindre økning av gulvarealet i støperiet har
kunnet produsere 750 tonn maskingods i første halvdel av
1930, mens den normale produksjon tidligere var 450 tonn
pr. halvår. Arbeiderantallet har selvfølgelig steget noget,
men selv om man tar dette i betraktning er
produksjonsøkningen meget respektabel, og den betyr naturligvis en
senkning av produksjonsomkostningene.
Som nevnt er alle transportveier og transportmidler viet
særlig opmerksomhet. Når man betenker, at der for
frembringelse av 1 tonn støpegods meget ofte må transporteres
vekter på tilsammen ca. 50 tonn, er korte transporter og
gode transportmidler av stor betydning for et støperis pro-
Fig. 1. Materialheisen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
