Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 2. oktober 1930 - Hvad er nomografi? av P. Sletner. I. Et hurtig overblikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
452
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 40 - 1930
Nogen videregående opdeling er ikke nødvendig.
Innen disse to grupper kan der påvises full kontinuitet.
I litteraturen hersker der stor forvirring på dette
område. Der foretas en utstrakt opstykning og hver
forfatter har sine navn på de forskjellige typer.
A. Linjenomogrammene.
Et almindelig diagram er i virkeligheten et nomogram
for en funksjon av 1 ukjent eller ligning med 2 ukjente.
Skulde det bli spørsmål om et slikt nomogram, kunde
man imidlertid konstruere det langt enklere i form av en
dobbeltskala. Legger man inn i dette diagram en skare
av linjer — en linje for bestemte verdier av en ny
ukjent — har man et nomogram for en funksjon av 2
ukjente eller en ligning med 3 ukjente (fig. 1 a). For
hver ny ukjent i ligningen må der føies til en ny
linjeskare i nomogrammet. Skal det da beholde sin
oversiktlige form, må man ofte gå til en uttrekning — en
adskillelse av linjeskarene — som vist i fig. 2.
Ved en slik uttrekning biir det oftest nødvendig å
føie til nye linjeskarer for hjelpestørrelser. Hvorvidt
nomogrammet i fig. 2 gjelder for en ligning med 4 eller
5 ukjente, avhenger således av ligningens form. Å gå
inn på dette vil imidlertid føre for vidt. Jeg henviser
til Werkmeister: DasEntwerfen von graphischen
Rechen-tafeln.
Man har ikke funnet det hensiktsmessig å fravike det
rettvinklede koordinatsystem som utgangspunkt, selv om
et mere vilkårlig valg av linjeskarer i enkelte tilfelle
vilde føre til et helt igjennem rettlinjet nomogram, hvor
man får kurveskare som avslutning. Anvendelsen av det
rettvinklede koordinatsystem er meget fordelaktig både
ved utarbeidelsen og bruken av nomogrammet.
Av samme grunn er opnåelsen av et helt igjennem
rettlinjet nomogram av største betydning. Man har her
to veier å slå inn på (fig. 3 b og c): 1) Riktig plasering
av de ukjente. 2) Strekning av aksene o: ved å forsyne
aksene med en ujevn inndeling (oftest logaritmisk og
trigonometrisk).
Her har vi en av hovedopgavene for den teoretiske
nomografi. Den nemlig ut fra ligningen å kunne
undersøke om den lar sig fremstille i et rettlinjet nomogram,
og da angi løsningen. Der er funnet metoder efter
hvilke man ved hjelp av spesielle differentialligninger
kan foreta en slik analyse for bestemte ligninger. Men
for det almindelige tilfelle har man ikke funnet nogen
tilfredsstillende løsning av opgaven.
B. Punktnomogrammene.
Disse bygges op av bare skalaer — en skala for hver
ukjent i ligningen — og avlesningen skjer ved markering
av punkter på disse skalaer (smig. fig. 1 b). Det
karakteristiske ved hvert nomogram blir da skalaenes antall
og plasering, samt avhengighetsforholdet mellem
avles-ningspunktene.
Også her er det av største betydning å opnå et
rettlinjet nomogram. De fremgangsmåter man her har til sin
rådighet er: 1) Riktig valg av skalaenes innbyrdes
stilling. 2) Å forsyne skalaene med en ujevn inndeling.
3) Riktig valg av avhengighetsforholdet mellem,
avles-ningspunktene.
Punkt 1 og 3 gir anledning til en masse varianter
innen gruppen. For pkt. l’s vedkommende gjelder kun
den innskrenkning at man må ha en skarp markering av
avlesningspunktene.
I forbindelse med pkt. 3 skal jeg angi endel av de
oftest forekommende «avlesningsnøkler».
a) Punktene skal ligge i flukt — på en rett linje.
b) Forbindelseslinjene mellem punktene skal danne
en bestemt vinkel.
Fig. 3.
Fig- 2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
