Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 2. oktober 1930 - Myrens verksteds støperi, av Reidar Lund - Ingeniøren og hans fremtid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. oktober 1930 TEKNISK
Fig. 5. Tilbygg ved ytre kortvegg.
I støperiet er installert 3 nye formemåëkmer pà
henholdsvis 5% tonn, 3% tonn og 750 kg. De to største er rene
rystemaskiner, mens den minste er en kombinert ryste- og
pressemaskin.
Den lille maskin er anbragt i sidebygningen, mens de to
andre befinner sig en ved hver av de 2 sandbeholdere som
sees pà fig. 2.
Disse maskiners produksjonsevne er meget stor, idet en
form kan rystes ferdig pà ca. 30 sek., mens en tilsvarende
håndstampning vilde kreve ca. 4 timer. Tørkingen av
formene foregår i en ovn som sees pà langveggen til venstre
i fig. 2. Tørkerummet har en bredde av 2,5 meter, lengde
8 meter og høide under tak 3 meter. Taket, som er delt i
to deler, har sandtetning, og den ene eller annen del kan efter
behov løftes av. Transporten av det støpte gods til
maskinverkstedet var tidligere tungvint. Denne mangel er nu
avhjulpet ved at støperiets ytre kortvegg har fått et tilbygg
som er utstyrt med en moderne løpekran med baner, som
fører bort til verkstedet.
Denne nye utvidelse benyttes også til pussing av godset
og som lager for formkasser, hvis antall er steget betydelig
på grunn av overgangen til maskinformning.
Kassetransporten er kort og oversiktlig.
Nye kontorer og laboratorium er tilveiebragt ved à gjøre
en mindre utbygning langs den østre langvegg.
455
Elg. 6. Stativ for Dieselmotor.
Støpejernet prøves regelmessig for strekk og bøining eller
underkastes kjemiske analyser og mikroskopiske
undersøkelser.
Med elektrojern fra Norsk Aluminium Co. som holder ca.
2,5 % C og som blandes med ca. 40 % skrapjern er der
op-nàdd følgende resultater ved bøieprøver utført av Oslo
Materialprøveanstalt: Kb = 59,5 kg mm2 og 15 mm
ned-bøining.
Støperiets ominnredning har vært planlagt og forestått
av dets leder, ingeniør John Sissener, som i 1926 av N. I. F.s
Osloavdeling, fikk Boes stipendium og med dette og en
bevilgning av Myrens Verksted har studert støperidrift i
utlandet.
INGENIØREN OG HANS FREMTID
«Teknisk Tidskrift» bragte nylig en artikkel av
J. O. Roos af Hjelmsäter som under titelen
«Ingeniøren och Framgången» behandlet en rekke
problemer vedrørende ingeniørens etiske innstilling
innen sitt virkefelt.
Med redaksjonens og forfatterens velvillige
tillatelse gjengir vi artikkelen her i en noget
sam-mentrengt oversettelse.
Nàr den unge ingeniør forlater sin tekniske høiskole
for å søke sin første ansettelse og prøve sine krefter
og sin viden i den store konkurranse, da om ikke før,
melder sig mer eller mindre bevisst den tanke: hvordan
skal man kunne komme sig frem i verden. Alt efter
psyke, opdragelse og omgivelser vil den unge ingeniør
forespeile sig økonomisk og materieli velstand,
videnskapelige og tekniske ydelser, almennyttig og industrielt
førerskap, utmerkelser og berømmelse eller andre
sådanne verdier i en ingeniørs liv, som alle kan
innbefat-tes i begrepet lykke.
Sådanne ønsker er ganske naturlige og de har vært
den store drivfjær i menneskehetens materielle utvikling.
Det kan derfor være vel verdt å peke på for den unge
og ennu uerfarne, hvad iakttagelse og erfaring har vist
å være betingelser for dens opnåelse, på det
utviklings-stadium ingeniørens arbeidsfelt nu befinner sig. I disse
linjer skal det forsøkes å klarlegge nogen viktige sider
av fremgangens mangesidige problem. — Man må
forutsette at enhver har fått sitt pund og sin utgangsstilling
og at han har helse og krefter til à kunne arbeide; han
må da ikke stole på at fremgangen beror på hell, den
er langt mer et resultat av hans egne ideer, ord og
gjerninger i deres vekselvirkning med andre menneskers
interesser og tanker. Fremgangen er en frukt som
modnes og som modnes ganske langsomt
Nàr ingeniøren som nybegynner kommer inn i en av
nutidens store industriorganisasjoner eller annen teknisk
bedrift, og både er og føler sig som et lite hjul i det
store maskineri, hvis mekanisme forekommer ham à
være noget som ligger utenfor hans påvirkning, da må
han ha klart for sig, at det er ham og hans kamerater
som en gang skal være ledere for og styre denne bedrift
og dens forskjellige deler. De forutsetninger som gir ham
mulighet dertil, er pà den ene side hans produktive
egenskaper, d. v. s. hans arbeidsdyktighet, skarpsinn og
kunnskaper, hans initiativ og handlekraft, og på den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
