Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 2. oktober 1930 - Ingeniøren og hans fremtid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
456
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 49 - 1930
annen side tilliten fra de menneskers side som er
interessert i og avhengig av hans arbeide og dets resultat. Og
tillit betyr ikke bare deres gode tanker om hans
duelig-het, men også om hans troskap og pålitelighet, deres
tiltro til hans vilje og bestrebelser for å beskytte deres
lovlige interesser. Grunnlaget for disse menneskers
tillit er hans egen vilje til å gjøre dem vel samt ærlighet
og sannferdighet i hans samarbeide med dem til
enhver tid.
Det er ganske utvilsomt at på det utviklingstrin
industrien nu befinner sig på — og kanskje mere på
ingeniørens arbeidsfelt enn på mange andres — er
tilliten en ganske nødvendig jordbund for individets
såvelsom for bedriftens fremgang. Til forskjell fra tidligere
generasjoners mere begrensede foretagender, som regel
i privatpersoners eller familiers besiddelse biir nutidens
bedrifter mere omfattende og upersonlige, og stadig
større grupper av mennesker blir avhengig av deres
skjøtsel og fremgang. Ingeniøren står her som lederen
eller dennes medarbeider, og han har her tre herrer å
tjene som alle har det samme krav, at deres interesser
skal varetaes på beste måte: han skal skaffe eiernes
kapital utbytte, arbeiderne lønn for deres arbeide og
kundene én så god vare at de gjerne betaler den pris
som forlanges.
En produserende bedrift er for sin fremgang avhengig
av at den kan selge sitt produkt til en pris som gir
fortjeneste, og produktets gode kvalitet og hensyntagen
til kundenes interesse er et nødvendig grunnlag herfor.
Ethvert menneske setter pris på ikke å bli narret eller
føle sig narret i handel. Kjøper eller bestiller han en
gjenstand, det være sig en eske fyrstikker, et parti stål,
en elektrisk kraftstasjon eller en bygningstegning, for
hvilken han skal betale en bestemt pris, så vil han også
at gjenstanden skal være så god som mulig til sitt bruk,
og i den grad han kan velge foretrekker han sikkert
det, som til samme pris er best. Men er kunden fornøiet
med sitt innkjøp er han ofte villig til å betale en høiere
pris som en slags premie for å være fritatt for risikoen
ved å bli narret. Er gjenstanden ikke så god som det
var forespeilet ham eller han måtte vente på den biir han
misfornøjet og synes at han er blitt mer eller mindre
dårlig behandlet. Og sin opfatning av leverandøren
meddeler han sine venner, interessenter og andre som spør
ham til råds.
Ved en alltid pålitelig kvalitet og redelig behandling
av kunden skaper bedriften den tillit, det renommé og
«merke» som bereder veien for dens fremgang. Det er
på den måte de store kvalitetsindustrier har kunnet
arbeide sig frem både i inn- og utland. — En sådan
utvikling til foretagendets beste krever i produksjon og
handel en usvikelig ærlighet hos ledelse, ingeniører,
arbeidere og forselgere; deres produktive dyktighet
tilkommer det å løse de tekniske vanskeligheter og tilvirke
produktet til lavest mulige pris uten senkning, men med
forbedring av kvaliteten.
Bedriftens ledere behøver og er beroende av betroede
menn og medarbeidere, på hvilke de kan stole, ikke
bare på deres dyktighet, men på deres ærlighet og
hengivenhet for foretagendets beste. Jo mere omfattende
bedriften er, desto større biir denne avhengighet, og
strekker bedriften sig ut over fremmede land, hvor dens
representanter må ha nødvendig selvstendighet og
handlefrihet, så er det et grunnvilkår for dens fremgang
at den har sådanne menn i sin tjeneste. For à kunne
yde et godt og pålitelig arbeide behøver de underordnede
det gode eksempel som ligger i ærlighet, rettferdighet
og velvilje fra ledelse og overordnede.
Et moderne industriforetagende krever kapital og for
å utvikle og styrke denne fordres ennu mer kapital,
dette går lettere og er i kritiske tider mulig å skaffe
kun når kapitalens representanter har erfaring for og
tro på ledelsens sannferdighet i dens opgaver og dens
vilje til å vareta deres berettigede interesser. Om
ledelsen, ved ansettelser og befordring også følger disse
grunnregler, da gjennemtrenges organisasjonen av
gjensidig tiltro, som minsker dens vanskeligheter, hever
dens virkningsgrad og befordrer dens fremgang.
Nu er det jo så at der i all menneskelig virksomhet,
og ikke minst i ingeniørens, forekommer overseeiser og
feilgrep. Når så skjer, det være sig mot en kunde, mot
bedriften eller mot medarbeidere opad eller nedad, så
gjelder det å ikke mot bedre vidende forverre
virkningene. Saklig og nøiaktig å tilrettelegge den gjorte feil
kan være ubehagelig, men dette ubehag er allikevel
forbigående og er den måte som minst rokker den .annen
parts tillit. Men å forsøke å klare sig med utflukter eller
dårlige undskyldninger, det volder ubotelig skade og
tilliten rokkes; man unddrar sig allikevel ikke
feilgrepets følger, som bare forstørres og gir sig tilkjenne
senere, kanskje på et mere ubeleilig tidspunkt. En
persons eller bedrifts «prestige» eller anseelse rokkes heller
ikke av, at vedkommende erkjenner et feilgrep eller
fragår en tidligere opfatning, som har vist sig å være
uriktig, men heller av at han fastholder og forsvarer den.
Til ærlighet hører også at man står fast ved sitt
gitte ord selv om man ikke er juridisk bundet; lov
sjelden, men har du lovet så hold, om mulig mer enn du
har lovet. — Taushet om egne forehavender er en dyd,
som blir en plikt når det gjelder bedriften. Men når
noget sies da skal det sies sannferdig og opriktig:
svevende og «diplomatiske» uttalelser, som efter behov kan
tolkes på forskjellige måter, skaper ingen tillit. —
Våkenhet fordres både ute og hjemme for at man ikke selv
skal bli narret av andres knep, men det bør være en
våkenhet som kontrollerer og beskytter, ikke en
mistenksomhet som skader.
Den ærlighet som her tales om er ikke den samme
som hederlighet innen lovens grenser; den juridiske
hederlighet er et uundgåelig minimum, men den alene
strekker ikke til for å bygge op den tillit som skaper
fremgangen. Her fordres mere og den beste veiledning
har man i den gylne regel, at hvad du vil at andre
skal gjøre mot dig, det skal du også gjøre mot dem.
To farlige hindringer for den fremgang man ellers
skulde kunne vinne er forfengelighet og selviskhet.
Selviskheten som er en naturlig ytring av menneskets
primitive selvopholdelsesinstinkt, har uten tvil vært
nødvendig i kampen for tilværelsen på tidligere
utviklings-stadier. Men da mennesket innordnedes i samfund
måtte selviskheten stagges til eget og andres beste. Men
også innen rammene for de nuværende borgerlige lover
finnes stort rum for selviskheten i dens former av smålig
egoisme, nærighet og «man er sig selv nærmest». For
den moderne ingeniør i vårt industrielle liv er sådanne
ytringer av selviskhet i arbeidet til skade for hans
fremgang.
Forfengelighet, denne annen form for selvhevdelse,,
skal her ikke gjøres til gjenstand .or noget forsøk på
analyse. Hver og en kan granske sig selv, og ved å
iaktta andre, søke å finne ut hvad dermed menes. Å
fremheve sin person eller sitt arbeide på annen måte
enn efter beste evne å utføre dette godt er et feilgrep,
for hvilket andre mennesker er meget våkne og som
forringer tryggheten og tilliten og den vurdering som
man muligens har eftertraktet. Den for fremgangen
virkelig produktive ærgjerrighet er den, som driver en
mann til fullt ut å ofre sig for sin opgave sådan som
han får den forelagt sig, eller har kunnet skape sig den
selv, ubekymret om andres påskjønnelse. Når denne
engang kommer, tar man imot den med glede og
tilfredshet.
Men — vil vel den unge ingeniør si — hvis man skal
være så snild og uselvisk, når skal man da tilgodese
sine berettigede interesser og skaffe sig lønn for sitt
strev? Jo, det skjer ved de hertil logiske tidspunkter,
ved bedriftens eller egne transaksjoners planleggelse, ved
økonomiske opgjør og prisberegninger, samt ved avtaler
om lønn eller fortjeneste. I tilfelle andres interesser da
berøres, bør sådanne overenskomster skje i «fair play»;
de vil da ansees som berettigede og skaper ingen
mistillit. Men senere, ved arbeidets eller opdragets
gjen-nemførelse må dette skje uselvisk med opgavens beste
utførelse for øie, og med følelse av ansvar og vilje til
å gjøre det beste for sine overordnede, interessenter,
medarbeidere og kunder.
Den unge ingeniør — selv om han inntar en
tilsynelatende ubetydelig plass i den store organisasjon — skal
ikke tro at han er glemt eller at ingen er opmerksom
på hans anstrengelser og fortjenester. Tvertom, han blir
iakttatt og prøvet, og ikke bare hans arbeidsprestasjoner
og gode egenskaper, men også hans feil bemerkes og.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
