Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 2. oktober 1930 - Verdens gullforråd, av F. Nannestad - Overingeniørmøte i veivesenet - Metallmarkedet, av Sigurd Astrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
458 TEKNISK
Japan, viser tvertom disse land tilbakegang i sin
produksjon; den var i stort gjennemsnitt 20—25% mindre i 1929
enn den var 10 àr i forveien. Det er imidlertid ikke
usannsynlig at nye og ,,store” forekomster kan finnes; men
selv de største forekomster i disse land har — i forhold til
Randdistriktet — spilt en helt underordnet rolle.
Gull har imidlertid i tusener av àr vært eftersøkt av
menneskeheten, og er heller ikke sà vanskelig å finne. I
fast fjell finnes det gjerne sammen med kvarts, hvilket gjør
at sådanne ganger stikker op i forhold til den omgivende
bergart, og de fleste bekker og elver har vel i tidenes løp
vært ,,prospected” på guli.
Som en konklusjon uttaler forfatteren at
verdenspro-duksjonen i de kommende år inntil 1935 vil holde sig stabil
pà vel 600 tonn årlig, hvorefter et nogenlunde jevnt fall
vil inntre, sà den i 1940 kun vil være ca. 450 tonn.
Hvilke følger en slik reduksjon vil ha, uttaler han sig
ikke om; det får bli nasjonaløkonomenes sak. En ting synes
imidlertid sikkert, at tilgangen pà gull etterhvert vil minske
som følge av manglende tilførsel fra Randdistriktet.
F. Nannestad,
bergingeniør.
OVERINGENIØRMØTE
I VEIVESENET
Veivesenets overingeniører har nylig vært samlet til
møte i Oslo til behandling av en rekke for vejbygningen,
veivedlikeholdet og veitrafikken aktuelle saker. Møtets
forhandlinger var særlig viet de forskjellige spørsmål om
hvorledes våre veier skal kunne tilfredsstille de krav som
den nuværende og fremtidige veitrafikk stiller.
Av sådanne spørsmål kan nevnes:
1. Tele problemet. At endog enkelte av våre viktigere
gjennemgangsveier må stenges for biltrafikk kortere eller
lengere tid — under teleløsningen — er lite tidsmessig, og
det blir da veivesenets opgave à skaffe veier som er
fremkommelig til alle årstider. Det blev derfor overveid og drøftet
-de forskjellige midler som man har til rådighet i kampen
mot telens skadelige virkninger. Blandt disse ansees
dreneringen for à være et av de viktigste, og blandt
overingeniørene var der enighet om at man bør søke å fà midler til
gjennemførelse av en best mulig drenering av veiene.
2. Permanente veidekker. Det er særlig omkring byene
at veitrafikken er sà stor, at det både av hensyn til
veienes vedlikehold og trafikantenes driftsomkostninger vil
være ønskelig og berettiget å anvende mere eller mindre
,,permanente” veidekker av asfalt, betong, sten o.s.v.
Behandlingen av denne sak dreiet sig vesentlig om
tilveiebringelsen av de nødvendige pengemidler til utførelse
av sådanne dekker.
3. Broenes bæreevne og de økede belastninger. Mens våre
hovedveier nu i almindelighet kan tåle akseltrykk pà
3—3,3 tonn, er det bare de ferreste eldre broer som kan
opta akseltrykk av denne størrelse. Disse broer, såvel
jernbroer som trebroer, må derfor utbedres eller i enkelte
tilfelle helt ombygges. Efter behandlingen av denne sak på
overingeniørmøtet kan man gå ut fra at broenes utbedring
vil bli ofret særlig opmerksomhet.
4. Riksveienes vedlikehold. De sider av denne sak som
blev behandlet, gjaldt vesentlig anvendelsen av de
disponible midler og distriktenes andel av
vedlikeholdsomkost-ningene.
5. Smale eller brede veier. Veienes utstyr og deres
tilpasning efter den stedfinnende trafikk er et spørsmål hvorom
opfatningene kan være nokså forskjellige. Det var dog under
møtet i store trekk enighet om de veibredder som ansees
passende under de forskjellige trafikkforhold. Videre
fremgikk det av forhandlingene at man anser det nødvendig
istedenfor stabbestener å bruke andre former av
veirekk-verk, som er mindre farlige for biltrafikken.
6. Veienes opmerkning og nummerering. Av stor
interesse, særlig for de mange bilkjørende, er en god og tydelig
opmerkning av veiene. På overingeniørmøtet blev
behandlet spørsmålet om veivisernes utstyr og plasering,
forskjellige merker for hoved- og bygdeveier, veienes nummerering
m. m. Samtlige overingeniører fant de nevnte
foranstaltninger meget påkrevde og møtet vedtok en uttalelse om
visse retningslinjer, som bør følges ved en systematisk
opmerkning av veiene.
7. Trafikktelling. Såfremt de nødvendige midler kan
fåes til disposisjon, har Veidirektøren foreslått telling av
trafikken på omtrent samt ige hovedveier og en stor el av
bygdeveiene. Til den fremlagte plan for tellingen hadde
møtet ikke noget vesentlig å bemerke.
8. Ferjer som ledd i viktigere veiforbindelse. En
redegjørelse angående denne sak og dens stilling i Norge
sammenlignet med forholdene i Danmark blev gitt av overingeniør
Munch.
Foruten ovennevnte saker blev også behandlet enkelte
spørsmål vedkommende bUrutekonsesjoner efter de nye
bestemmelser samt forandring av trafikkreglene og veiloven.
METALLMARKEDET
Ved Sigurd Astrup.
Siste beretning stod i «Teknisk ukeblad» nr. 29 tor
17. juli- Vi har hatt en sommer med ferier og friluft
og jakt, og livet går sin gang. Tiden stiger ned i sin
grav og ny tid dukker op, og menneskene speider ivrig
ut for å se om den er rikere og bærer større gaver i
sitt skjød enn den som gikk. Løfter og håp, men ennu
ingen sikre tegn på bedre vilkår for verdens kryp.
Tvertimot, prisene faller videre, skiber legges op.
Riks-dagsvalgene i Tyskland har skapt en uro og usikkerhet,
som allerede har fått utslag i stor kapitalflukt og som
uvegerlig vil forhale helbredelsen, og Russland driver
dumping og arbeidsløsheten stiger og tolltariffene stiger
og folkeforbundet snakker om fred på jorden og
fordragelighet.
Under disse forhold ligger metallmarkedet svimeslått
og gisper.
Kobber. Syndikatets politikk å holde prisen høiere
enn markedsforholdene tilsier har fortsatt.
Konsumentene har holdt sig tilbake i påvente av at prisen skulde
matte nedsettes, og salget har skrumpet inn til å gjelde
det allermest nødvendige. Følgen har vært stadig
opgang i lagrene i U. S. A., så disse ved utgangen av
august viste 348 000 tonn Refined.
Ved siste årsskifte var beholdningen 171 320 tonn,
og den 1. januar 1929 65 500 tonn Refined. Skjønt
produksjonen er gått sterkt tilbake, har syndikatets
politikk bevirket, at forbruket er ramlet sammen i langt
større grad enn nødvendig.
Syndikatets pris for Electro, som den 12- juli blev
fastsatt til 11,80 c. cif, blev 18. juli satt ned til 11,55 c.,
23. juli til 11,30 c-., 16. september til 11,05 c. og 18.
september til 10,80 c., og nu går folk og venter på de næste
nedsettelser, som ikke kan la lenge vente på sig. En
nedsettelse til 10,30 c. cif Europa er visselig uundgåelig,
men det blir stadig større mulighet for at prisen vil gå
ennu lavere. Syndikatets politikk å ta’ nedsettelsen i
små porsjoner er i høi grad skikket til å svekke tilliten
til at bunnen er nådd, og den forhaler derfor situasjonen.
Ingen av de nedsettelser som har funnet sted siden juli
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
