Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 2. oktober 1930 - Mindre meddelelser - Lysbuesveisning, av Sw. - Foreningsefterretninger - Studentersamfundet i Trondhjem, av T. K. - Personalia - Professor Hans Severin Arentz, av Sw. - Notiser - Norges tekniske høiskole - Kjemiingeniør Bernt Erstad - Nordisk byggnadsdag 1932 i Finland - Ingeniørmøtet i Bergen - Rettelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
460 ’ TEKNISK
MINDRE MEDDELELSER
LYSBUESVEISNING. Ved lysbiiesveisning anvendes
ved de fleste bedrifter i Norge vekselstrøm, mens man i
Tyskland mere og mere synes å gå over til
likestrøm-sveisning. Tysklands største industrielle bedrift, De
tyske riksbaner, som selv har ultramoderne
forsøks-laboratorier har nøie prøvet de forskjellige
likestrøm-og vekselstrømapparater som finnes i markedet. Til
tross for sterk konkurranse og billige tilbud fra firmaer
med vekselstrømanlegg blev dog besluttet kun à anvende
likéstrømsveiseaggregater. Også de ledende firmaer i
elektrisitetsbransjen som Sachsenwerke, Siemens og
A.E.G. anbefaler likestrøm for lysbiiesveisning.
Det kan ha sin interesse å se hvilke fordeler
like-strømsveisningen har likeoverfor vekselstrømsveisningen.
Sveiseren er ved vekselstrøm tvunget til å holde
lysbuen kort, da den ellers må slukne. Vekselstrømmen
går jo som bekjent hver halvperiode gjennem nuli, og
varmevirkningen der er en funksjon av strømmen vil i
det øieblikk også være null. Man må da omgi
elektrodene med varmeisolerende stoffer for å motvirke det
kolde polvekslingspunkt; og dette fordyrer selvfølgelig
metoden. Ved likestrømsveisning kan man i de fleste
tilfeller anvende blanke tråder som elektroder,
davarme-virkning på grunn av strømmens jevnhet blir konstant-
En annen fordel ved likéstrøm-lysbuen er den at
varmeutviklingen er ca. 25 % større på den positive
elektrode sammenlignet med den negative. Ved å feste
den positive elektrode til arbejdsstykket, vil man derfor
lettere få en bedre, jevnere sveisning enn ved
vekselstrøm, hvor man ikke har denne temperaturdifferanse
mellem polene.
For overhode å få et overslag og kunne oprettholde
lysbuen ved vekselstrøm, må man utføre transformatoren
med meget stor spredningskoeffisient. Dette forårsaker
stor faseforskyvning (cos ? ca. 0,2—0,4) og
derav-følgende meget høi primær tilslutningsverdi og dyre
(overisolerte) ledninger. Da sveise,transformatoren
dessuten bare kan tilsluttes den ene fase, vil man også få
en skjevbelastning på nettet, hvilket elektrisitetsverkene
i almindelighet er meget lite begeistret for.
Hvor arbeidsstykkene er sådan anbragt at man må
sveise i vertikalplanet eller til og med i horisontalplanet
over arbeiderens hode, er fordelene iøienfallende ved
likestrømsveisning hvor man bare har e n bevegelig
elektrode, mens den andre ender i en klemme fastskrudd
til arbejdsstykket. Man må heller ikke la ut av
betraktning at en vekselspenning allerede fra 70 Volt av ved
ugunstige omstendigheter kan være livsfarlig for
arbeideren.
Grunnen til at man inntil nu allikevel mest har
anvendt vekselstrømsveisning kan være den at
likestrøm-sveise-aggregater først i den aller siste tid har nådd en
teknisk utførelse som gjør dem konkurransedyktige og
tilfredsstillende for ethvert bruk. At de faller litt dyrere
i anskaffelse vil meget snart kompenseres av
ekstrautgiftene ved vekselstrømsveisning (kostbare, overisolerte
elektroder som stadig må fornyes, dyrere sirøm o.s.v.)
Siv.
FORENINGSEFTERRETNINGER
STUDENTERSAMFUNDET I TRONDHJEM. På møtet
den 27. september holdt ingeniør Ole Singstad foredrag
med lysbilleder om bygningen av den berømte
Holland-tunnel, som forbinder New-York med Yersey City
for biltrafikk. Dette kjempemessige foretagende, et av
vårt århundres største ingeniørarbeider, har vært
utførlig omtalt i «Teknisk ukeblad» (nr. 28—1925 og nr.
13—1928). Foredraget som varte over halvannen time,
fengslet forsamlingen i højeste grad og høstet sterkt
bifall- Til møtet var innbudt N. I. F. Trondhjems
avdeling og Trondhjems polytekniske avdeling. T. K.
9 PERSONALIA
PROFESSOR HANS SEVERIN ARENTZ Ved Norges
tekniske højskole fylte 70 år den 29. september. Han er
født 1860 i Meldalen og blev i 1878 uteksaminert på den
maskintekniske linje og i 1879 på den bygningstekniske
linje ved Trondhjems tekniske læreanstalt. 1 årene
1879—80 studerte Arentz ved højskolen i Dresden og var
ansatt som ingeniør i Chemnitz 1880—81, i Skotland
1882—86, fra 1887—1894 ved Wm. Cramp & Sons,
Philadelphia og omkring 2 år som sjefkonstruktør i
maskin-avdelingen ved Newport News shipbuilding & Dry dock
i Virginia. I 1896 blev han ansatt som marineingeniør
av I. klasse på Horten og var dessuten lærer ved
Sjøkrigsskolen sammesteds. Han virket i denne stilling
inntil han i 1917 blev ansatt som professor i
skibsmaskin-bygning ved Norges tekniske højskole. I denne stilling
har professoren nedlagt et meget stort og interessert
arbeide såvel i fagundervisningen som i Højskolens
administrasjon.
Professor Arentz er formann i direksjonen i
Trondhjems fiskeriselskap. I 1906 blev han tildelt
kronings-medaljen.
I overensstemmelse med pensjonslovens bestemmelser
trer professor Arentz nu tilbake fra sin stilling som
professor.
Vi ønsker den gamle hedersmann at han må få giede
sig ved en god helbred så han ennu i mange år kan
dyrke sine interesser og nyde sitt otium. Sun
NOTISER
NORGES TEKNISKE HØISKOLE. | siste fjerdedel av
oktober kommer ingeniør Georg Brochmann til å holde
to forelesninger over emnet «Teknikk og presse».
Forelesningene er beregnet på alle Høiskolens studenter og
alle interesserte har adgang. Den første forelesning
omhandler generelt forholdet mellem teknikkens og
pressens syn på begrepet nyheter; den annen forelesning,
som vil bli ledsaget av lysbilleder, omhandler den del
av pressens teknologi som har interesse for tekniske
bidragsydere til dags- og ukepresse.
KJEMIINGENIØR BERNT ERSTAD er ansatt som
produksjonssjef ved A/S Vinmonopolet. Han er født 1895
og blev 1923 uteksaminert fra N. T. H. Senere har han
vært ansatt i fettindustrien senest ved Mustad & Søns
margarinfabrikk. Til stillingen hadde meldt sig 60—70
ansøkere.
NORDISK BYGGNADSDAG 1932 I FINLAND. I
forbindelse med notisen i nr. 39 meddeles at også
ingeniørene er representert i arrangementskomiteen, idet
ingeniør Harald Henschien er medlem av
økonomiutvalget og arbeidsutvalget, og ingeniør J. E. Orvin er
medlem av arbeidsutvalg og utstillingsutvalg. De to
ingeniører er opnevnt av N. I. F.s hovedstyre og er
henholdsvis formann og viceformann i N. I. F. Oslo
avdelings bygningsingeniørgruppe.
INGENIØRMØTET I BERGEN. Vi henleder
opmerk-somheten på fotograf K. Knudsens annonse på side XIX.
RETTELSER
SANITÆR- OG VARMETEKNIKK. Den i nr. 3
(«Teknisk ukeblad» nr. 39) på side 22 omtalte regulator for
temperatur og fuktighet er en Källe-regulator og ikke
som anført en Arca-regulator.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
