Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 16. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
478
Nr. 42 - 1930
TEKNISK
mønster, er vel det høieste som kan presteres her hjemme
i retning av en arkitektonisk utformning av reguleringen,
men å gjøre noget originalt og vakkert ut av vart
egenartede terreng, synes å ligge langt over våre arkitekters
horisont. Det ser næsten ut som man ikke har annet
tilovers for vårt terreng enn dynamitt. Istedenfor å
utnytte de uregelmessigheter og eiendommeligheter som
terrenget innbyr til, skyter man det bare ned og planerer
det ut så flatt som mulig, det forenkler jo opgavene i
høi grad.
Når man ser hvor vakkert den svenske kirke er
plasert, den vokser fritt og naturlig op av terrenget, så
kan man ikke annet enn undre sig over, at våre
arkitekter skal være så helt blottet for fantasi og sans for
utformning av sine bygninger i tilknytning til terrenget.
Kommer man inn på den svenske kirkes koselige lille
gårdsplass, som ligger et par meter lavere enn
bibliotekets, biir man uvilkårlig forbløffet, når man kikker
ned i et svelgende dyp av en area, som er utsprengt for
biblioteket i fulle tre etasjers dybde under terrenget.
Jeg vet ikke, hvem det er som har planlagt og
plasert den svenske kirke, men jeg går ut fra at det er
en svenske. Skulde det tilfeldigvis være en norsk
arkitekt, må han høre til undtagelsene, for ellers vilde kirken
utvilsomt være plasert på en utplanert tomt midt i
skråningen omtrent som Trefoldighetskirken, Grønlands eller
Fagerborgs kirker. Nei, den kunst å utforme og plasere
en bygning i terrenget slik at man både ser og føler at
her hører den hjemme, har våre arkitekter ennu ikke
lært. Se bare på villabebyggelsen rundt om byen. Der
finnes da sågodtsom ikke et hus som virkelig hører
hjemme i det terreng det er bygget på. De er næsten
uten undtagelse så å si bygget på et presenterbrett, som
kan fraktes rundt og plaseres hvor &m helst.
Undtagelsene er så få at de bare bekrefter regelen.
At der inne i byens centrum kan og må planeres
adskillig for bebyggelsen er selvfølgelig, men det er ikke
bare i centrum, man går til urimelige planeringer. Ser
man sig litt omkring, kan man finne nok av eksempler.
Nu i det siste har man f. eks. foretatt svære planeringer
øverst oppe i Kirkeveien, hvor man ikke har kunnet nøie
sig med å rette ut den gamle vei, som lå i en naturlig
sving utenom den store haugen, men som pendant til
denne sving legger man en tilsvarende midt inn i fjellet
og skyter sågodtsom hele den vakre haug ned. De rester
som nu er igjen må selvfølgelig raseres, når bebyggelsen
kommer.
Men det er ikke bare med planeringer man nu søker
å forflate byen. Nu synes det også som man ved
bestemmelse av bygningshøidene søker å utslette enhver
høideforskjell i profilet og berøve den sin karakteristiske
silhuett. Den tidligere stadsarkitekt i Stockholm,
Hall-mann, sa engang ved en reguleringskonkurranse: Hvor
det er høit bygger man høit, hvor det er lavt bygger man
lavt. Selv om denne regel ikke har nogen almen
gyldighet, så synes det dog som vi er langt på vei til den
motsatte ytterlighet. Vi bygger en skyskraper i
Piper-viken på det laveste punkt man kan finne, og på
Hammersborg — byens mest dominerende punkt — bygger
man en lav to etasjes bygning, som fremfor alt ikke må
dominere overfor regjeringsbygningen og
Trefoldighetskirken. Når man så med tiden får Folketeatrets nye
skyskraper på Youngstorvet, har man forflatningen i full
gang.
Tenk hvor vakker silhuett byen kunde få om man
ved bebyggelsen, istedenfor å utslette
terrengformasjonene vilde fremhevet og pointere dem. Profilet av
høide-ryggen midt gjennem byen fra Vestre Akers kirke over
Hammersborg til Akershus minner ikke så lite om
Asker-åsenes kraftige profil med sine langstrakte rygger og
bratte stup. Fra Vestre Akers kirke faller terrenget bratt
ned til Linderns jorder som strekker sig bortover til
St. Hanshaugen og Ila, hvorfra det styrter bratt ned til
Iversløkken, stiger så op igjen til Gamle Akers kirke
og Utsikten for atter å styrte ned til Fredensborgveien,
som strekker sig svakt stigende bortover til
Hammersborg, hvis bratte — nu amputerte nese — faller av mot
Akersgaten, som så fortsetter langs høideryggen til den
avsluttes med Akershus kjente og vakre silhuett.
Kunde ikke det være en opgave for våre arkitekter
å gjøre noget vakkert og karakteristisk ut av dette
eiendommelige profil istedenfor å utslette det. For oss
almindelige dødelige kunde det ialfall være ganske
interessant, om man engang kunde få se et alvorlig forsøk
på å gjøre noget vakkert og monumentalt ut av en
bebyggelse oppå terrenget uten nevneverdige
planeringer, for nu kan ingen ane at man fra Deichmanns
bibliotek til regjeringsbygningen har et sprang i terrenget på
ca. 15 m. Den nyere bebyggelse i centrum har heller
ikke bidradd til å forskjønne byens silhuett. Hverken
Horns gård på Egertorvet eller Det nye teaters grønne
fjøs på taket kan sies å ha beriket den med nye og
vakre detaljer. Nu får vi se hvad «Tidens Tegn» kan
utrette med sin nye bygning, og det varer vel ikke så
lenge før vi får en tilsvarende for «Aftenposten». På
denne strekning har man ialfall ingen
terrengvanskelig-heter å overvinne, for å skaffe ensartede gesimshøider.
INGENIØRARBEJDE
Av diplomingeniør P. Garstad.
Atter har Norges tekniske højskole begynt et nytt
studieår og optatt ca. 150 elever, som om 4 à 5 år vil slutte
sig tii de arbeidsløse ingeniørers rekker. Hvert år kommer
nye norske ingeniører, utdannet ved utenlandske og vår
egen tekniske høiskole, inn på ingeniørenes arbeidsmark,
som på forhånd vil være godt besatt. Det har i tale og skrift
ofte vært pekt på dette uheldige forhold, at man utdanner
nye ingeniører når man ikke kan gi anvisning på hvordan
der skal skaffes lønnende arbeide for dem.
Fra ingeniørenes egen krets er det — visstnok med rette
— blitt fremholdt at man ikke skal avskjære dem som har
anlegg og lyst til å bli ingeniører, adgangen til å skaffe sig
denne utdannelse. Man må derfor være forberedt på at
der stadig vil bli produsert ny arbeidskraft for teknisk
virksomhet og at det neppe vil være hverken mulig eller
formålstjenlig hos oss i nevneverdig grad å søke å innskrenke
adgangen til den tekniske høiskole.
Opgaven må derfor bli å forsøke å skaffe ingeniørene
det arbeidsfelt som ifølge utviklingen og de naturlige
forhold tilkommer dem.
Da man oprettet Norges tekniske høiskole, var man
sikkerlig klar over at der i fremtiden vilde melde sig nye
tekniske opgaver — særlig i vårt eget land — og at der vilde
bli bruk for et stigende antall ingeniører. Opgavene er også
blitt flere og samfundsvirksomheten vilde kunne absorbere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
