Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 16. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16. oktober 1930
TEKNISK UKEBLAD
479
et langt større antall ingeniører enn den gjør, dersom de
ledende i samfundet hadde forstått den utvikling som er
foregått, og overlatt ingeniøren den plass som den rivende
tekniske utvikling på alle felter har skapt for ham. Når der
hos oss idag finnes en flerhet av stillinger som så å si ifølge
naturens lov burde være forbeholdt den teknisk utdannede
mann, men som ennu praktisk talt er stengt for ham, så
skyldes dette også delvis ingeniøren selv. Han har gått op
i sin tekniske opgave alene og ofte resonnert som så at han
burde få sig tildelt sitt arbeidsfelt av andre. Den utvikling
som foregikk omkring ham, kunde være ham helt
uvedkommende. Herved er ingeniørstanden blitt dirigert av dem
som hverken hadde forståelsen av eller innsikt i teknisk
virksomhet. En stand som har en sådan betydning i et
moderne samfund som ingeniørene, har imidlertid ikke bare
rett til, men er også forpliktet til å være blandt dem som
både angir retningen og bestemmer farten i
samfunds-utviklingen. Det vil være til stor skade for alle om
ingeniørstanden fremdeles skal forbli i fornem ubemerkethet og la
andre bestemme for sig på de felter som med rette er hans
arbeidsmark. — Ut fra den forutsetning at ingeniøren
selv bør søke sin opgave og ikke vente til den biir ham
tildelt, kan det være på sin plass å se litt på om der idag er
nogen mulighet for å utvide arbeidsfeltet. Man vender sig
da ganske naturlig til det område som kan sammenfattes
under offentlige stillinger — den norske stat og norske
kommuner. Tar vi for oss den gruppe av statsstillinger som
finnes innenfor fylkesadministrasjonene og ser på
arbeidsforholdene som de er idag og sammenligner dem med
hvad de var for 30—40 år tilbake, vil man finne en stor
forandring. Amtmannens virksomhet omkring
århundreskiftet omfattet av teknisk art neppe annet enn hvad der
angikk landeveiene og litt byggevirksomhet. Idag derimot
er fylkesmannens arbeidsstoff av den beskaffenhet at det
fordrer en vidtgående teknisk innsikt for ikke à si grundige
tekniske kunnskaper. En fylkesmann uten teknisk
utdannelse vil nu i en flerhet av våre fylker ha meget vanskelig
arbeide, om han skal kunne bedømme på en forsvarlig måte
alle de tekniske spørsmål som forelegges ham. Man behøver
her kun å nevne de mange vanskelige opgaver på
vejbygningens og kommunikasjonsvesenets område, jernbaner,
automobilruter, sjøverts person- og godstransport, for å få
et begrep om arbeidets art. Når hertil kommer de enda mer
kompliserte forhold som angår fylkenes og kommunenes
elektrisitetsforsyning — hvorunder regulering av vassdrag
og vannoverførmg fra et vassdrag til et annet — og meget
mere på dette område, vil man vel neppe kunne benekte at
fylkesmannens arbeide idag i det vesentlige er av teknisk
art. Til tross herfor ser man at der hos våre
statsmyndigheter tas lite hensyn hertil ved besettelsen av den viktige
stilling som sjef for fylkesadministrasjonen.
Når man nu ser tilbake på de mange tiltak av teknisk
natur, som våre fylker har befattet sig med under den
raske utvikling i løpet av de siste 15 år, faller det naturlig
å gjenkalle i erindringen de vanskelige situasjoner som må
ha foreligget for våre fylkesmenn.
De mange spørsmål på elektrisitetsforsyningens område
må jo ha vært rent uforståelig for den ikke fagkyndige
fylkessjef. Den måte disse spørsmål er blitt løst på, kan
ikke annet enn virke forstemmende på fagmannen idag.
Økonomisk lammelse er følgen av fylkenes
elektrisitets-politikk, og der vil formentlig gå årtier før utviklingen av
kraftforsyningen kan komme inn i sunde forretningsmessige
spor. Man vil hertil kanskje bemerke at der er brukt
tek
nisk bistand. Men har den ikke fagkyndige fylkesmann
hatt de fornødne forutsetninger for å kunne bedømme om
den riktige tekniske bistand har vært anvendt? Man begår
ingen urett mot andre, om man arbeider for at der skal
settes fagkunnskap på den plass hvor den er nødvendig.
Der kunde også pekes på andre statsstillinger, hvor lignende
forhold er tilstede, men jeg antar foranstående korte
bemerkninger vil gi nok stoff til eftertanke.
Vender man sig til den annen gruppe offentlige stillinger,
nemlig de kommunale, har man lignende forhold, jeg tenker
da først og fremst på stillingen som borgermester i byene.
Det vil være innlysende for enhver — også for den ikke
teknisk utdannede — at en borgermesters gjøremål er av den
art at vidtstrakt teknisk innsikt burde forlanges. Jeg vil
nevne vannforsyning, gateoparbeidelse og vedlikehold,
kommunale bygninger, elektrisitetsforsyning og en rekke andre
spørsmål av teknisk natur, som en borgermester burde
være vel inne i.
Han kan ikke beherske disse områder uten å ha teknisk
utdannelse. — Hertil kommer at den som i første rekke
skal ha ansvaret for den kommunale administrasjon, må
kunne bedømme sine tekniske fagsjefers kvalifikasjoner.
En kommunes tekniske drift biir ellers tilfeldig og planløs.
At de nuværende forhold kan være rent uforsvarlige,
får man et inntrykk av når man har oplevd tilfelle hvor
såvel borgermester som formannskap offisielt har erklært
ikke à være kompetente til å bedømme sin tekniske fagsjefs
kvalifikasjoner. Det må være betryggende for et
bysamfund à ha en sådan ledelse? Det gjelder selvsagt for en
bykommune som for enhver annen bedrift som skal ha en
forsvarlig ledelse, at sjefen må kunne sine ting, og at alle hans
undergivne må forstå dette. Der finnes imidlertid
heldigvis byer i vårt land som har forstått at
borgermesterstillingen er en alt overveiende teknisk stilling. Deres antall
er imidlertid lite, men ved et målbevisst arbeide fra
ingeniørstandens side vil der efterhvert bli flere. En borgermester
må stå utenfor de politiske partier, hvad dessverre ikke
.er tilfelle nu. Den alt for store kommunegjeld skyldes i
vesentlig grad at man har latt legmannsskjønnet tre i
fagkunnskapens sted. En politisk borgermester kan lett bli
befridd for det ansvar som følger med feilaktige
disposisjoner, hvad fagmannen ikke blir. Denne må derfor på en
ganske annen alvorlig måte overveie følgene av de forslag
som fremsettes, og han kan ikke følge de politiske partier
i deres ofte umodne og ansvarsløse økonomiske politikk.
En borgermester som ikke har fornøden teknisk innsikt,
kan heller ikke treffe noget riktig valg når det gjelder
ansettelse av tekniske fagsjefer og annet teknisk personale.
Også her kunde man nevne eksempler på at vedkommende
ikke har vært sin stilling voksen, til skade for vedkommende
by, hvis skattydere tilslutt må betale for de feiltrin som
begåes.
Det er neppe nødvendig å gå mere i detaljer for
å bringe ingeniørene til å forstå at der såvel i stat som
kommune er nytt arbeidsfelt, som bør kunne innvinnes. I
private bedrifter, enten det nu gjelder produksjon eller
vareformidling, er forholdene langt bedre enn i vår offentlige
virksomhet. Det vilde dog utvilsomt for forbrukere av
industriprodukter være en fordel om ingeniører blev mere
anvendt i salgsvirksomheten. Kjøpere av maskiner og
maskinelle innretninger vilde være bedre tjent med å få
produktets egenskaper forklart av den fagmessig utdannede
ingeniør enn av folk som kun kjenner den rent
handels-messige side av virksomheten. Jeg vil kun nevne et område
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
