- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
485

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 16. oktober 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

16. oktober 1930

TEKNISK UKEBLAD

485

Fig- 5. Fig. 6.

flate er sveiset. De enkelte sømbredder ligger efter
maskinens størrelse og materiellets art mellem 3 og 6 mm.
Maskinens slaglengde er foranderlig, så den kan tilpasses
til korte lengder. Fester man på bordet en
spenninnret-ning som tillater en dreining av verkstykket, kan man
også beklæde aksler og konusser på denne maskin,
hvorved da sveisebanen ligger i akslens lengderetning.

«Flateforbedring» efter denne fremgangsmåte kan
anvendes på mange felter. Eksempelvis har
lengde-U-bjelker på jernbanevogner vanlig på den øverste kant
et mellemstykke av tre. Dette danner et samlingssted
for fuktighet som forårsaker hurtig rustning, således
at vognen egentlig blir ubrukbar lenge før dens øvrige
deler har nådd sin normale livstid. Hvis man nu efter
fig. 5 som viser tverrsnittet av en sådan U-bjelke, legger
på en kun 0,5 mm tykk plate av rustfritt stål ved hjelp
av den her skildrede sveisemåte, så vil man uten tvil
uten særlig merutgift i byggeomkostninger opnå en
ganske betydelig forhøielse av vognens levetid.

Maskindeler som av og til er utsatt for høi
temperatur, kan beklæes med hetefast materiell og derved
beskyttes mot for tidlig beskadigelse. Skinneføringer for
ruller og lignende kan beklæes med et tynt
mangan-stållag og således gies betydelig lengere livstid. Også
i maskinbygningen kan deler hvis berøringsflater er
utsatt for særlig høi påkjenning, beskyttes på denne
måte, likeså verktøibaner. Fremgangsmåten muliggjør
at man kun anvender kvalitetsmateriell der, hvor det
virkelig behøves.

Fig. 6 viser således et snittstempel som er beklædt
med et 1 mm tykt lag av kvalitetstål. Det er altså her
med det minst mulige forbruk av kvalitetstoff skapt et
første kvalitets verktøi. Matrisen kan fores innvendig
på samme måte. Svv.

Initiativet til Nordslusen er tatt av Norddeutscher
Lloyd og bragt til utførelse ved samarbeide med
Bremens og Bremerhavens havneautoriteter. Selskapet
fremholdt allerede flere år før verdenskrigen at en moderne
Ocean-ekspresstjeneste mellem Bremerhaven og
New-York ikke vilde være hensiktsmessig uten at Nordslusen
blev bygget. Da «Europa» og «Bremen» med sine 50 tusen
br.reà.tonn er ca. 280 m lange og 30 m brede, synes det
som om selskapet tenker sig muligheten av å bygge sine
næste Ocean-ekspressdampere adskillig over 50 tusen
br.reg.tonn. R. H.

NORDSLUSEN I BREMERHAVEN. Arbeidet med det
store sluseanlegg i Bremerhaven som blev avbrutt i 1914,
blev optatt påny i 1927. Hensikten med dette
kjempe-anlegg hvis kostende er kalkulert til ca. 40 millioner Rm.,
er å skaffe Norddeutscher Lloyds Oceandampere
«Europa» og «Bremen» innpass i Bremerhavens dokker.
Foreløbig har disse kjempedampere vært anvist plass
ved Columbuskaien i Weser, avhengig av høi- og
lavvannet.

Selve sluseanlegget består av: Kammerslusen som
er 372 m lang mellem portene og 350 m mellem hodene.
Innløpet er 45 m bredt og bredden i kammeret 60 m.
Forhavnen har en lengde av 350 m og er 120 m bred
ved munningen med 80 m i kammeret.
Manøvrerings-bekkenet er ca. 400 m langt og 240 m bredt. Dessuten
inngår i planen en svingbro for jernbane, kjøretøier og
fotgjengere. Den er 112 m lang og 19 m bred. Broen
fører fra forhavnskanalen inn til selve dokkanlegget.

Nordslusen som vil være ferdig for trafikk i løpet
av 1931, biir verdens største dokksluseanlegg.
Sluseanlegget i Ymuiden er hittil det største i verden på dette
område. Men Nordslusen i Bremerhaven overgår
sist-nevnte anlegg med 11 m i bredde i kammeret.

FORENINGSEFTERRETNINGER

N. I. F. OSLO AVDELING,
AUTOMOBILINGENIØRGRUPPEN holdt den 24. september sitt første møte i
semestret under ledelse av formannen, ingeniør C. F.
Mathiesen. Ingeniør Rasch-Olsen innledet til diskusjon
om: «Er den nyeste utvikling på bilkonstruksjonens
område ønskelig og heldig for norske forhold?» Såvel
under innledningen som i den efterfølgende diskusjon
blev der fremholdt at de moderne biltyper var
gjennem-gående for meget preget av moten og tok for lite hensyn
til driftsomkostningene, herunder amortisasjon. De
passet ikke særlig godt under de nuværende økonomiske
forhold i Norge.

Gruppen holdt også møte den 8. oktober hvor
direktør Vethe talte om «Med beltebil over Finnmarksvidda».
Foredragsholderens lune, underholdende beretning om
ekspedisjonens strabadser og beltebilenes fabelaktige
fremkomstevne samt den vakre film fra vidda, vakte
almindelig interesse blandt de tallrike tilhørere. W.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0519.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free