Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 30. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30. oktober 1930
TEKNISK
UKEBLAD
505
meteret viste aldri relativ fuktighet på henimot 100 %
og der blev ikke nogen gang iakttatt kondensvann. Efter
forsøket blev den innvendige beklædning helt fjernet og
det viste sig da at såvel kivronplatene som tangmattene
var helt tørre og at der ikke forekom nogen
mugg-dännelse.
5. Ad forsøk nr. LVI (56).
Forsøkene er blitt utført ved en sammenligning
mellem tidligere kjent bygningskonstruksjon og det nye
for-søkshus nr. LVI (56). Forsøkshus nr. LVl (56) hadde
følgende dimensjoner:
Innvendig mål 2,01 X 2,01 m. Utvendig mål 2,375 X
2,375 m. Innvendig høide 2,25 m. Veggens konstruksjon
er vist i fig. 6.
Den består av 15 cm tykk armert betong utvendig
pusset (vanntett). Innvendig som underklædning
(forskaling) «dobbelt» tykk Celotex, som er støpt fast.
Det ved sammenligning benyttede forsøkshus var:
Forsøgshus nr. XIII. Veggens konstruksjon fig. 2.
Tak og gulv i husene var av samme konstruksjon og
dør og vindu av samme størrelse.
Begge hus blev opvarmet med en 2 kW elektrisk ovn.
Temperaturen midt i rummet 0,75 m fra taket blev
holdt konstant på 20° C ved hjelp av
temperaturregulator.
Den til opvarmning forbrukte elektriske energi blev
målt ved kilowattime-måler.
Målerne og temperaturene blev avlest hver dag kl. 13
middag.
I den nedenstående tabell er i første rubrikk angitt
husenes totale varmeforbruk fra 11. november 1929 til
19. april 1930.
De i første rubrikk observerte varmeforbruk må
imidlertid korrigeres dels av hensyn til den lille forskjell
som kan være tilstede i størrelsen på husene og dels
av hensyn til veggenes forskjellige tykkelse.
Varme-forbruket må således korrigeres til en midlere
vegg-tykkelse. Hus nr. XIII er lagt til grunn og
korreksjons-faktoren som er opført i annen rubrikk utregnet efter
dette. Ved hus nr. LVI (56) blev korreksjonsfaktoren 0,98.
De benyttede wattime-målere har de i rubrikk 3 opførte
korreksjonsfaktorer. De korrigerte varmeforbruk er
opført i rubrikk 4.
Totale
Hus n r. [-varmeforbruk-] {+varme- forbruk+} 1 tiden fra ”/n 29 —*0/4 <30 [-Korrek-sjons-faktor Korrek-sjons-faktor-] {+Korrek- sjons- faktor Korrek- sjons- faktor+} formåler [-Korrig-varmeforbruk-] {+Korrig- varme- forbruk+} Forholds- Forholds-
tall for
varmeforbruk tall for veggene . alene
LVI (56) 2891,3 0,98 0,988 2790,0 175 202,5
XIII 1594,9 1,00 1,00 1594,9 100 100
For å finne de relative forhold mellem husene er i
rubrikk 5 opført varmeforbruket når forbruket i hus
XIII er satt lik 100. De i rubrikk 5 opførte forholdstall
er forholdet mellem husene inkl, tapet gjennem gulv, tak,
vindu og dør. På samme måte som nevnt under forsøk
XXXXIX er utregnet varmeforbrukstallene for selve
veggkonstruksjonen når forbruket gjennem veggen i hus
XIII er lik 100. Disse tall er opført i rubrikk 6.
Rubrikk 6 angir veggens varmeforbrukstall i procent
av det der tilsvarer veggen i hus XIII. Varmeforbruks-
tallet for hus XIII er bestemt til k = 0,68
kcal.
m2 °C time
Varmeforbrukstallet for
blir da 0,68 X 2,03
veggen i hus nr. LVI (56)
K = 1,378
kcal.
m2°C time
1 1
Varmemotstanden — =–––––– = 0,73
k 1,378
m2°Ctime
kcal.
På innvendig side av de til betongen faststøpte
Celo-texplater er i vinterens løp ikke observert kondensvann
eller gjennemslag av fuktighet. De varmetekniske
forhold vilde ha stillet sjg meget gunstigere hvis
Celotex-platene ikke var støpt fast til betongen, men var festet
til lekter. Derved vilde ha opstått et lite luftrum som
i og for sig er gunstig som varmeisolator, samtidig som
det undgåes at porene i Celotexen delvis lukkes av
cementvelling.
Det bør derfor i denne forbindelse gjøres opmerksom
på resultatet av forsøkshus nr. XXXXVII, 1% stens
kompakt murvegg med tynne Celotexplater på lekter. I dette
tilfelle er Celotexplatenes varmeisoleringsevne helt
utnyttet. (Se den store kurve fig. 7).
BAKKE BRO I TRONDHJEM
Av ingeniør Hallvard Grytness, m.n.i.f.
Den gamle Bakke bro i Trondhjem, hvis siste rester
forsvant fra sine enemerker våren 1930, var bygget omkring
året 1886 av daværende stadsingeniør Carl Dahl, en mann
som hadde mange store planer på sitt arbeidsprogram og
som drev dem frem til fullførelse. Denne bro åpnet vei til
de områder som senere blev kalt Østbyen, og videre til
bygdene i øst.
Før broen blev til, drev fløtmennene sin trafikk der
nede i Nidelvens nedre løp, som i gamle dager var byens
naturlige beskyttede havn. Vel en halv kilometers vei
lengre mot syd, under Kristianstens murer, hadde man en
eldre bro, Bybroen, men bakker og berg lå her nær, innpå
■elvens østre bredd, og den gamle bebyggelse på den smale
Baklandsstranden hindret også gjennemførelsen av en lett
og rummelig veiforbindelse til de østenfor liggende trakter,
som lå åpen for ny bebyggelse.
Efter at stadsingeniør Dahl var ferdig med Bratoren,
som gav byen en indre og ytre havn foruten en forlenget
elvehavn og i forbindelse med disse et felles
stasjonsarrangement for Rørosbanen og Merakerbanen, og med Bakke bro
åpen for trafikk, var betingelsene tilstede for
ekspansjon i byens virksomhet og vekst. I denne forbindelse
kan anføres at da Rørosbanen blev ført inn til den nye
stasjon på Bratøren blev den eldre Størenbanes store
jernbanebro over Nidelven omdannet til gatebro, den nuværende
Elgeseter bro. Dermed var landet i syd lagt åpen for invasjon.
Høidene i den sydøstlige sektor var nu lett tilgjengelige
på begge flanker, og byens grenser kunde utvides utenom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
