Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 30. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
512
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 44 - 1930
grafdirektør T. Engset, som talte om «Kringkastingens
fremtidige organisasjon». Telegrafdirektøren gav
herunder som innledning en oversikt over de
elektromagnetiske bølgers historie, idet han pàpekte 3 milepeler for
den elektromagnetiske fjernmeldingstjeneste i Norge,
nemlig telegrafen som åpnedes i 1855, telefonen i 1880
og endelig den trådløse i 1905.
Kringkastingen, uttalte foredragsholderen, har hittil
vært basert på konsesjoner til private selskaper. Da
kringkastingën for tiden ikke svarer til de forventninger
man stiller til den, måtte kringkastingen for å komme
ut av uføret i støpeskjeen og taleren redegjorde
nærmere for det allerede kjente forslag om at Staten skal
overta all kringkasting med et programselskap under
pressens ledelse. Taleren håpet at Stortinget som har
den endelige avgjørelse i dette spørsmål vilde vedta
forslaget. Planen går ut på at der oprettes 43 stasjoner,
hvorav 3 hovedstasjoner, nemlig en i Oslo, Bergen og
Trondhjem. De samlede anleggsutgifter blir på 4% mill,
kroner og det hele forutsettes ferdigbygget i løpet av
1935 og skal være amortisert innen 1938. Taleren nevnte
at ved denne plan skulde ca. 90 % av befolkningen med
almindelige apparater kunne nyte godt av
kringkastingen.
Telegrafdirektøren gikk derefter nærmere inn på
pressens andel i det nye seiskap og programrådets
sammensetning idet han fremholdt at programtjenesten måtte
tilgodese alle samfundslag og de forskjellige
befolkningsgrupper i vårt utstrakte land.
Pressevirksomheten og kringkastingen vilde på den
mest utmerkede måte utfylle hinannen.
Foredraget blev mottatt med sterkt bifall, hvortil
formannen i sin takketale sluttet sig, idet han fremholdt at
av alle våre statsmonopoler inntok kringkastingen en
særstilling. Den trenger inn i våre hjem og setter preg
på vårt privatliv. Formannen benyttet samtidig
anledningen til å ønske telegrafdirektøren tillykke med
ansettelsen som direktør for den etat han hadde ofret hele
sitt virke.
Formannen gav derefter ordet til aftenens annen
foredragsholder, overingeniør Hermod Pettersen, som gav
en «Orientering over landsplanen for bygningen av våre
kringkastere».
Taleren fremholdt herunder at planen var utarbeidet
under hensyn til en rekke momenter, dels av teknisk,
dels økonomisk art. Av tekniske momenter kan nevnes
rekkevidden av bølgelengden, feltstyrke og
programoverføring gjennem telefonlinjer. Man fikk av denne
utredning sterkt inntrykk av hvilke betydelige
vanskeligheter kringkastingen har å kjempe med i Norge, og
overingeniøren påpekte herunder hvorfor så mange
un-derstasjoner var påkrevet. Taleren gjennemgikk derefter
nærmere den opstillede byggeplan, som skulde skje i 3
byggeperioder idet han herunder påpekte at når
byggeplanen var gjennemført med 43 kringkastere, vil 92,6 %
av landets flateinnhold ha tilfredsstillende felter for
kringkastingmottagere av krystallapparater og enkle
lampeapparater. Taleren nevnte at lytteravgiften ved
Statens eventuelle overtagelse av kringkastingen vilde
bli nedsatt fra kr. 20 til kr. 15, mens stempelavgiften —
10 % av apparatets kostende — inntil videre vilde bli
bibeholdt.
Det utmerkede foredrag mottokes med sterkt bifall,
hvorefter formannen takket, idet han fremholdt
overingeniørens betydningsfulle arbeide på dette område.
Efter % times soisenause åpnedes diskusjonen av
eks-ped!sionssjef K. J. Hangen, formann i
kringkasting-selskapets styre, som gav en oversikt over styrets
stilling til det foreliggende forslag. Taleren uttalte herunder
at styret for ca. 1 år siden innsendte et forslag til
om-organisasion av programrådet som tok sikte på det
utvidede lytterområde uten at man fikk svar på dette
forslag. Imidlertid fikk man efterhånden den opfatning at
departementet hadde ganske andre planer under
utarbeidelse, hvorunder det ikke fant det nødvendig å søke råd
eller dra nytte av styrets 5 års erfaring. Taleren
gjennemgikk derefter de synsmåter som var fremherskende
i styret, som gikk ut oå at selskapet var blitt økonomisk
og forsvarlig ledet. Stvret stod derfor helt uforstående
overfor det foreliggende forslag til ny organisasjon og
ban tok meget sterkt avstand fra forslaget om pressens
overtagelse av programtjenesten som han mente vilde
bety en nedgang for kringkastingen.
Telegrafdirektør T. Engset repliserte meget kraftig,
idet han fremholdt at forholdene efterhånden var blitt
uholdbare og at han mente man kun på denne måte vilde
komme ut av det uføre man var kommet op i.
Proposisjonen måtte ikke betraktes som nogen underkjennelse
av det gamle styres arbeide. Forslaget gikk ut på å få
rene linjer hvor alle personlige hensyn sattes til side.
Dette var et samfundsanliggende som taleren fant
hel-digst løst under Statens ledelse med en egen
program-organisasjon underlagt pressen. Taleren mente at når
pressen hadde påtatt sig dette store hverv var den sig
bevisst rekkevidden herav.
Direktør E. Skottun fremholdt at når man
sammenlignet det norske kringkastingselskap med det svenske
var dette ikke korrekt, idet den svenske presse allerede
ved starten eiet % av aksjekapitalen, mens det norske
kringkastingselskap av den norske presse kun støttes
med 7w av kapitalen. Taleren hadde liten tro på at den
nye ordning vilde finne vei ut av uføret og ialfall måtte
en bedre løsning enn den nu foreslåtte kunne finnes.
Direktør W. Meisterlin sluttet sig til ekspedisjonssjef
Hougen og direktør Skottun. Den nye plan vilde neppe
bringe det forønskede resultat og taleren mente at det
var de store avgifter på radiomateriell som virket
hemmende på utviklingen. Han fant det lite tekkelig at
statsmyndighetene ikke hadde besvart styrets
henvendelse og taleren håpet at Stortinget ikke vilde gå med
på proposisjonen.
I den videre diskusjon deltok dessuten advokat T.
Borge, dr. juris A. Ræstad og telegrafdirektør Engset.
C. V.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte i Håndverkeren
den 24. oktober under ledelse av formannen, ingeniør
Ove Owe. Møtet var arrangert i fellesskap med Norsk
teknisk museum i anledning åpningen av museets
sy-maskinutstilling. Til møtet var innbudt N. I. F.s damer
samt medlemmer av P. F. også med damer.
Formannen for Norsk teknisk museum, overingeniør
M. Leegaard, minnet om at det iår var symaskinens
100-årsjubileum, redegjorde for Norsk teknisk museums
opgaver og rettet en varm appell til alle om å støtte museets
arbeide.
Aftenens foredragsholder var ingeniør Philip
Pedersen, museets sekretær som holdt et særdeles godt og
velformet foredrag om «symaskinen, dens historie og
dens tekniske fremstilling gjennem årene».
Formannen rettet en hjertelig takk til
foredragsholderen og til overingeniør Leegaard for deres energiske
arbeide for Norsk teknisk museum og for aftenens
foredrag, hvorefter fremvistes en meget interessant film fra.
symaskinens fabrikkmessige fremstilling.
Til slutt avla forsamlingen en visitt til utstillingen av
symaskiner, som var arrangert i elektrisitetsverkets
utstillingssal. N. T. P. K.
N. I. F. MASKIN- OG FABRIKKINGENIØRGRUPPEN
arrangerer den 5. november et møte sammen med
Forretningsøkonomisk forening til diskusjon om hvorledes
bokholderiet i en teknisk bedrift bør ordnes for at
ingeniørene skal få mest mulig nytte av det. Som
ordningen nu er de fleste steder, taler bokholderen og
ingeniøren forskjellige sprog og har liten forståelse av
hin-annens opgaver. Et intimere samarbeide dem imellem
vilde sikkert være til stor fordel for begge oarter.
For Forretningsøkonomisk forening innleder: Revisor
Thomas J. Dybwad, regnskapssjef Ingolf Bryn, Lilleborg
fabrikker, hovedbokholder Eistein Lage, Sporveiene.
For Maskin- og fabrikkingeniørgruppen: Kaptein T.
Lowzow, Christiania spigerverk, ingeniør M. Nilssen.
Kværner brug og ytterligere en som senere vil bli
bekjentgjort.
NOTISER
TRONDHJEMSTEKNIKERNE feirer 60-äls dagen for
T. T. L.s oprettelse med Novemberfest i Ingeniørenes
hus lørdag den 1. november kl. 20. Innmeldelse i telefon
44 260 innen kl. 15 samme dag.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
