Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 6. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6. november 1930 TEKNISK
N. I. F. BERGINGENIØRENES AVDELING holdt et
godt besøkt møte den 23. oktober. Formannen åpnet
møtet og ønsket medlemmene og endel innbudte
velkommen. Derefter holdt formannen en minnetale over
foreningens avdøde medlem, direktør Karl Bay.
Bergingeniør J. Kraft Johanssen holdt et instruktivt, greit
fremført foredrag «omkring møllemaling og flotasjon», belyst
av eksempler fra moderne flotasjonsverker i U. S. A.
I anledning av foreningens 30-års jubileum som styret
fant burde erindres ved en enkel festlighet i forbindelse
med møtet, var innbudt de gjenlevende av stifterne av
Den norske bergingeniørforening. Av disse hadde
professor Vogt, bergmester Munster, bergmester Riiber og
bergingeniør Mårthén fulgt innbydelsen, mens
berg-mestrene Damm og Borckgrevink og bergingeniør
Landstad som var forhindret, sendte sin hilsen til festen. —
Det var professor J. H. L. Vogt, bergmester C. O. B.
Damm og professor A. Getz som tok initiativet til å
stifte en forening av norske bergingeniører og
sammenkalte det konstituerende møte den 5. juni 1900. I 1914
gikk Den norske bergingeniørforening inn som egen
avdeling av N. I. F. Foreningen teller nu 79 medlemmer
spredt over hele landet og i utlandet.
Ved aftensbordet utbragte formannen, statsgeolog
Arne Bugge, en skål for foreningens stiftere, rettet til
senior, bergmester T. Munster. Denne svarte med en tale
for foreningen og gav et tilbakeblikk over foreningens
tilblivelse og første leveår. Bergingeniør Nannestad talte
for professor Vogt som svarte og minnet avdøde
professor A. Getz. Bergmester Riiber erindret den tredje av
de egentlige stiftere, bergmester Damm i Trondhjem. Det
blev besluttet å sende ham en telegrafisk hilsen.
Flere av de tradisjonelle bergmannssanger blev
sunget ved bordet, og den hyggelige fest sluttet først langt
over midnatt. Chr. B.-H.
N. I. F, JERNBANEINGENIØRENES AVDELING holdt
møte i Ingeniørenes hus den 28. oktober under ledelse
av avdelingens formann, trafikksjef Kr. Løken. Til møtet
var innbudt en rekke over- og underordnede
jernbane-menn.
Aftenens foredragsholder var overinspektør J. E.
Lindblad fra Kungl. järnvägstyrelsen i Stockholm, som
gav en oversikt over «åtgärder innom säkerhetsväsendet
vid svenska statsbanorna i personel- och tidsbesparande
syfte». Han innledet med at järnvägstyrelsen arbeidet
på best mulig rasjonalisering og besparelser samt for
størst mulig bekvemmelighet for passasjerene, ikke minst
av hensyn til konkurransen med biler og busser.
Rasjonaliseringen omfattet vesentlig trafikkreglementene som
dog ikke måtte forenkles på trafikksikkerhetens
bekostning. Foredragsholderen nevnte en lang rekke eksempler
på mulige besparelser ved hjelp av de mange tekniske
hjelpemidler som f. eks. elektriske stillverk og
trykk-luftbremser og ved overgang til større bruk av
telefonmeldinger istedet for den omstendeligere og dyrere
telegraftjeneste. Ved praktiske anordninger var der
op-nådd lettelser i meldings- og ordregivningssystemene
med større ansvar på det lokale og underordnede
personell, selv hvor det gjaldt tilfeldige hendelser utenom
de fastsatte ruter som ekstratog, forandring av
kryss-ninger og sikring av banepersonalet som arbeidet på
linjen mellem stasjonene. Foredragsholderen omtalte
enmannsbetjening på lokomotiver og forenklinger på de
mindre baner, tertiærbaner og såkalte «kulturbanor»
hvor betjeningen helt kunde sløifes på en rekke
stasjoner. Hensikten var å gjøre tjenesten så smidig og billig
som mulig uten å skade driftsikkerheten.
I sin takk for foredraget uttalte trafikksjef Løken
at man ikke behøvde å reise meget i Sverige for å
opdage landets høie og rike jernbanekultur som lå langt
over den norske. De svenske jernbanemenn slår sig ikke
tiltåls med det allerede opnådde, men arbeider videre
for å nå ennu lengre.
Efter foredraget fulgte en interessant diskusjon,
innledet av overinspektør Lilleaasen som pekte på at mange
nye tanker her var fremført og han turde si dristige
tanker. Kunde de overføres i praksis uten å minske
driftsikkerheten, burde vi opta dem til alvorlig drøftelse.
Han stillet det direkte spørsmål til foredragsholderen
om de nye reglementer hadde forfleret ulykkestilfellene.
Foredragsholderen svarte at efter det ene års drift efter
innførelse av de nye reglementer kunde der ikke spores
nogen økning av ulykkestilfellene som kunde tilbakeføres
til forenklingen.
Trafikkinspektør U/. Hoff holdt et lengere foredrag
om våre kompliserte driftsreglementer og mente at
overinspektør Lindblads foredrag var et ord i rette tid. Våre
reglementer var ikke i pakt med erfaringene av idag og
da sikkerhetstjenesten må sees ut fra de nye forhold, er
en revisjon påkrevet. Han pekte på en rekke forhold
som var uheldige, omstendelige og for kostbare ved det
norske system og antydet veien for forbedringer f. eks.
gjennem større decentralisasjon. Der var også så meget
som kunde ordnes bedre lokalt. Vedrørende
ordregiv-ningen foreslog han «helt om marsj» og pekte på at for
megen sikkerhet skapte nye faremomenter.
Efter et par innlegg av lokomotivkontrollør Nordahl
og overingeniør Grønningsæter, uttalte formannen at
avdelingens styre ikke hadde hatt til hensikt å opnå
noget direkte resultat av møtet men bare å få saken
allsidig belyst. Han fremhevet at de utvekslede
erfaringer sikkert vilde komme til nytte, når saken skal optaes
til avgjørelse av myndighetene. V. T. P. K.
TRONDHJEMSTEKNIKERNES NOVEMBERFEST
fei-redes 1. november i Ingeniørenes hus. Da det iår var
60-årsdagen for Trondhjems tekniske læreanstalts
oprettelse hadde festen fått et særlig storslått preg og en
usedvanlig tilslutning, mere enn 100 Trondhjemsteknikere
var møtt op. Årets 50-årsjubilanter var innbudt og av
disse mødte ingeniør Alfred Bryn, Oslo, arkitekt Børve,
Porsgrunn, ingeniør og lektor Iver Hesselberg, Halden,
professor J. J. Meyer, Trondhjem, og ingeniør J. Salvesen,
Oslo. Også 25-årsjubilantene var representert ved
arkitekt S.Brænne og ingeniørene Tobias Borthen, L.
Dun-das, Olav Elverum, O. Henschien og Hauge-Olsen.
Innbudt var også Ingeniørforeningens president, direktør
Johs. Johannesen, generalsekretæren, ingeniør J.
Em-jellem og Osloavdelingens sekretær, ingeniør Kr. Enger.
Til tonene av Trondhjemsteknikernes festmarsj gikk
man tilbords og ønskedes straks velkommen av
foreningens formann, ingeniør v. Krogh. Ved steken holdt
ingeniør F. Claudi en meget formfull og høistemt tale for
dagen som teknikkens dag og konkluderte med å ta op
den gamle tanke om å gjøre Trondhjemsteknikernes
1. november til en teknikkens dag for det hele land og
for alle ingeniører og arkitekter til minne om landets
første tekniske læreanstalt. Efter talen sang man
Teknikersangen. Ingeniør Jacob Kielland talte for
50-àrs-jubilantene besvart av professor Meyer med en tale for
ingeniørenes deltagelse i det offentlige og kommunale
liv og konkluderte med en skål for fedrelandet,
hvorefter fedrelandssangen blev sunget. For 25-årsjubilantene
talte overingeniør Vogt-Kielland, hvorpå ingeniør
Elverum svarte med en tale for Trondhjemsteknikernes
broderskap. Endelig talte ingeniør Owe. for
Ingeniørforeningen adressert til dens president, som svarte med
en tale for samholdet mellem alle ingeniører og uttalte
sin tilslutning til tanken om 1. november som en
almindelig teknikkens dag.
Under middagen sammentrådte 7 riddere av den
gamle læreanstalts orden «Nordlyset» i et ordenskapitel
med direktør Norberg-Schultz som stormester og
arkitekt Harald Sund som ordenskansler. De besluttet i
anledning 60-årsdagen å oprette en T. T. L.s
novemberfestorden, som kun kan utdeles til en, i særlig spesielle
tilfelle til to, hver 1. november for fremragende
fortjenester som Trondhjemstekniker. Som den første
ridder utnevntes foreningens mangeårige og høit fortjente
sekretær, nu foreningens formann, ingeniør Georg v.
Krogh. I højtidelig prosesjon kom ordenskapitlet inn og
leste op ordenens reglement og lover, hvorefter
deli-kventen v. Krogh blev underkastet en meget inngående
eksaminasjon og tilslutt med sverdslag blev slått til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
