Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 13. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13. november 1930 TEKNISK
Men mange sider av saken er ennu lite oplyst og der
trenges ennu mange eksperimentelle undersøkelser
forinnen der kan skaffes klarhet over virkningen av de
enkelte mindre kjente bestanddeler.
Ekshaustgassens samm ensetni ng.
Den gassblanding som uttømmes gjennem
ekshaust-røret inneholder:
1) de gasser som opstår under eksplosjonene i
cylindrene, men dernæst også
2) en vekslende mengde uforbrent bensin og endelig
3) produkter som opstår ved ophetning og delvis
forbrenning av smøreoljer.
Sammensetningen må nødvendigvis variere i ikke
ringe grad efter motorens natur, luftblanding,
kompresjon, tenning, hastighet og motorens belastning.
Den inneholder foruten kvelstoff og surstoff fra luften
— kullsyre og kulloksyd, ennvidere uforbrent bensin,
methan-fenolaktige aldehyder o. 1. stoffer.
Den mest virksomme — mest giftige av disse
bestanddeler er utvilsomt kulloksyden. Innholdet av kulloksyd
varierer efter de foreliggende analyser meget sterkt og
dreier sig mellem 3 og 9 %.
Kulloksyd er uten lukt og smak, og innåndet i kort
tid får man hodepine, døsighet, matthet og depresjon.
Litt stivere doser eller litt lenger tid bevirker
svimmelhet, kvalme og søvnighet. Store doser medfører tap av
bevissthet, og nu ophører respirasjon og
hjertevirksom-het, og man glir inn i døden rolig og stille uten krampe
eller andre symptomer.
Således former den akutte forgiftning sig, men der
er ikke tvil om at der også finnes en kronisk forgiftning,
hvor der finnes så små mengder at det ikke fremtvinger
tap av bevissthet, men stadig hodepine, tretthet, matthet
og arbeidsudyktighet, samme symptomer som ved
blodmangel.
Hvorpå beror disse symptomer? Kilden til vårt
legemes energi er den latente kjemiske energi i
næringsstoffene. I organismen oksyderes de under frigjørelse
av den latente kjemiske energi.
Der kreves hertil surstoff i betydelige mengder. En
70 kg mann i hvile trenger således 250 cm3 pr. minutt,
i middels sterkt arbeide 1800 cm3, og i meget sterkt
arbeide 3000 cm3.
Dette surstoff optaes i lungene, diffunderer inn i
blodet og bindes til blodfarvestoffet i de røde blodlegemer.
Nu viser det sig at kulloksyd også inngår en
forbindelse med hæmoglobin. Men bindingen av kulloksyd
er ca 300 ganger sterkere, og resultatet blir da at blodet
ikke optar mer enn en liten brøkdel av det surstoff det
kan opta. Virkningen er surstoffmangel, d. v. s. en
kvelning.
Når begynner så kulloksyden å bli farlig? Den
er alltid skadelig, særlig for anæmiske individer.
Professoren kom derefter med en inngående
viden-skapelig avhandling om hvorledes kulloksydinnholdet
innvirket på de røde blodlegemer, og hvilken
innvirkning de forskjellige doser hadde, og det viste sig
herunder at selv meget små mengder kulloksyd virket
skadelig.
Selvsagt vil de ytre forhold, gatens bredde og
navnlig vindens styrke og gatens retning i forhold til
vind
retningen ha stor innflytelse på de mengder som
op-hopes Det er klart at ved stillestående luft vil faren i
trange gater være større. Ekshausten vil legge sig på
gatelegemet. Visstnok er kulloksyd lëttere enn
atmosfærisk luft, men gassblandingen vil være tyngre og av
denne vil kulloksyden kun langsomt diffundere ut.
Det er neppe tvil om at automobiltrafikken i snevre
gater ved lite lufttrekk kan bety en fare ihvertfall
for svake og blodfattige, også under forholdene her i
Oslo-
Hvad kan der gjøres for å råde bot på disse forhold?
Det er et vanskelig spørsmål. For garasjer har
departementet allerede utstedt advarsler. De bør opslåes på
en iøinefallende måte.
For gatenes vedkommende bør det forbys å hensette
biler på tomgang.
Men først og fremst må der arbeides hen mot
motorer med bedre forbrenning og derfor mindre
kulloksyd-dannelse. Det må av økonomiske grunner ligge i
automobilindustriens interesse. For vognenes vedkommende
må der føres streng kontroll med at ekshaust ikke kan
trenge inn i vognen fra motor eller ekshaustrør.
Endelig bør der skje et oplysningsarbejde så at alle
som har med automobiler og i det hele med
eksplosjons-motorer å gjøre, ikke minst båtmotorer, lærer at
motor-arbeidet innebærer farer for helse og liv.
(Fortsettes.)
DEN NORSKE INGENIØR- ,
FORENINGS BETONGKOMITE
MEDDELELSE NR. 1
Undersøkelse av skader på våre betongdammer og
bruddstendammer i mørtel. Årsak og botemidler.
Utgitt av Den norske ingeniørforening, 262 sider, 121
illustrasjoner.
Spørsmålet om våre bruddsten- og betongdammers
tilstand og antagelige levetid har i lengere tid vært
gjenstand for den største opmerksomhet, og i 1925 nedsatte
Ingeniørforeningens hovedstyre efter henstilling fra
avdelingene i Bergen og Oslo en komité, bestående av
professor B. F. Halvorsen (formann), overingeniør K.
Baålsrud, overingeniør A. B. Berdal, direktør E.
Bjørn-stad, ingeniør Chr. F. Grøner, direktør S. Kloumann og
avdelingsingeniør R. Nicolaysen med ingeniør Kristen
Friis som sekretær for å få denne sak undersøkt og om
mulig angitt hensiktsmessige botemidler for de skadede
dammer og betryggende forholdsregler for nyanlegg.
Det er resultatet av denne komités arbeide, som nu
fremlegges, idet dog Meddelelse nr. 2 om
betongfremstiliing og Meddelelse nr- 3 om betong i sjøvann først
kan ventes omkring årsskiftet. Disse bøker vil da bli
nærmere omtalt.
Meddelelse nr. 1 inneholder vesentlig følgende:
Efter en orienterende innledning i kap. I får man i
kap. Il en rekke omfattende rapporter fra undersøkeiserne
av et stort antall bruddsten- og betongdammer på
forskjellige kanter av landet. I kap. III redegjøres meget
inngående om skadenes årsak og forløp, bygget på egne
analyser, forsøk og undersøkelser, som igjen støtter sig
til foreliggende litteratur herom fra anerkjente, forskere.
For å supplere og bekrefte erfaringene har komiteen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
