Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 20. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ir T Nr. 47
Ieinisk Ukeblad
77. ARGANG
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
FUNGERENDE REDAKTØR: LUDV. EKLOE,
INGENIØR M. N.I. F.
iiiiiiiiiiiiiiiiiiitiiiiiiiitjfntiihiiiiinn INNHOLD: itiiiiiiiiiiiiiiiiiiititiiiiiiiiiiiiiititiiiiiiiiiiiii
Oslotelefonens 5O-års jubileum. — Bilenes forurensning av luften med gass og støv. — Den nye bro over Drammenselven. — En stor flyvebåt. —
Mindre meddelelser. — „Meddelelser fra Veidirektøren”. — Foreningséfterretninger. — Notiser.
OSLOTELEFONENS 5TÅRS JUBILEUM
Ved telefondirektør M. L. Kristiansen, m.n. i. f.
Det er iår 50 år siden telefonen blev tatt i bruk i
Oslo. Ved formannskapsbeslutning av 5. mai 1880 fikk
International Bell Telephone Co. og et svensk seiskap
tillatelse til å føre telefonledninger over byens gater og
piasser m. v. Det svenske seiskap benyttet sig ikke av
tillatelsen, hvorimot Bellkompaniet i løpet av sommeren
gikk igang med anlegg av ledninger. Centralen, der blev
installert i Brødrene Wolds gård, Grensen 10, trådte i
virksomhet ut på sommeren 1880 med ingeniør
Hugo Ullitz som bestyrer. Kontingenten var til
å begynne med kr. 100 pr. år, men blev snart
for-høiet til kr. 125 og kr. 150 samt til kr. 200 for de
abonnenter som vilde ha linje alene.
Kontingentfor-høielsene vakte misnøie og efter initiativ av
generalagent Søderberg blev der den 30. mai 1881 dannet en
gjensidig telefonforening. Som administrerende direktør
ansattes ingenipr Leonard Iversen. Centralen blev
installert i bakgården i Torvet 6. Konkurransen mellem
Bellkompaniet og foreningen blev snart meget skarp og
ulempene ved at der var to konkurrerende bedrifter uten
samtrafikk mellem centralene der bl. a. medførte at
forretningsabonnenter måtte ha to ..telefoner — én
tilknyttet hver central, blev snart følbare. En engelsk
telefoneksport Mr, Bennett beskriver telefonvesenet i
Oslo i disse år i sin bok: «The Telephone systems on
the Continent of Europe», hvor han bl. a. forteller, at
telefonarbeiderne ursurperte hankattenes eldgamle
privilegier og utkjempet sine uoverensstemmelser oppe
på hustakene og at selskapene bekjempet hinannen «in
that hammer- and anvil-fashion, wich is true
Norwegian».
Efter forslag av borgermester Evald Rygh besluttet
formannskapet den 20. august 1884 at efter 4.
september s. å. skulde ingen av selskapene få lov til å strekke,
nye ledninger over byens gater og piasser, hvis de ikke
vilde forlikes og danne ett seiskap. Som følge herav
opstod «Christiania Telefonselskap» med en 15-års
konsesjon av 26. november 1885. I Bellkompaniet var
ingeniør Ullitz avløst som bestyrer av engelskmannen J. B.
Ker, der fortsatte som sådan inntil april 1886, da ingeniør
Knud Bryn blev ansatt som selskapets administrerende
direktør med ingeniør Leonard Iversen som første
ingeniør. Samme år leiet selskapet lokaler i Nedre Slottsgate
12, hvor en ny moderne multippelstasjoii for 3000
abonnenter blev tatt i bruk 21. august, og telefonvesenet i
Oslo var dermed kommet inn i et roligere og sikrere
spor enn i kamptiden. De gamle selskapers ledningsnett
var i en lite tilfredsstillende stand og blev i de følgende
4—5 år helt ombygget.
I de nærmest følgende år utvidet selskapet sin
virksomhet til distriktene nærmest byen samt til Lillestrømmen,
Fetsund, Asker, Heggedal, Røken, Drøbak, Hønefoss og
med samtrafikk med telefonselskapene på Romerike,
Eidsvoll, Moss, Vestoplandene, Drammen, Follo, Øvre
Smålenene, Nesodden, Bærum, Holmestrand, Horten,
Urskog, Blaker og Høland.
På grunn av abonnentantallets stigning måtte der i
1895 installeres en ny multippelcentral i Nedre
Slottsgate 12. Denne, som efter fullførelsen var ansett som
det siste ord i retning av moderne telefoncentralteknikk,
var i bruk like til 4. juni 1927, da de siste telefoner
innenfor bygrensen blev overført til automatisk drift.
Ledningsnettet var for den overveiende del enkeltlinjet
og i 1896 igangsattes anlegg av kabelkanaler av betong
efter Hultmans system — med sikte på gradvis
overgang til dobbeltlinjer. Denne ombygning blev dog først
helt gjennemført i forbindelse med overgangen til
automatisk system.
Selskapets konsesjon utløp den 31. desember 1900.
Da spørsmålet om fornyelse av konsesjonen eller
kommunens innløsning av anlegget blev aktuelt, var der
allerede den 29. april 1899 vedtatt en lov, der gav Sta-
Fig. 1. Oslo telefonanlegg. Antall innbyggere og telefoner
i O. T. A.s område.
20. NOVEMBER 1 930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
