Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 20. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
550
TEKNISK
UKEBLAD
Nr. 47 - 1930
et par bemerkninger av ingeniørene J. James og N. F.
Schach fremholdt ingeniør Kr. Enger at det var feilaktig
å legge an på reduksjon av kjøkkenarealet til et
minimum. Han antydet at elektrisitetsverkene burde overveie
den tanke å finansiere moderniseringen, leie ut det
elektriske kjøkkenutstyr og overta vedlikeholdet. Arkitekt
Bang gav endel priser på anskaffelser og
byggeomkostninger. Fru Lillo-Hansen hadde også et par
innvendinger med hensyn til matens opbevaring i nærheten av
komfyr men var enig i at når planen var iordén så
kunde man anskaffe inventaret efterhvert. Fru Marie
Michelet gav en generell oversikt over nødvendigheten
av hjemmenes rasjonalisering parallelt med industriens.
Folkeernæringen er av den største betydning og
hjemmene ut over landet setter den i fare på grunn av de
slette forhold. Hun pointerte sterkt betydningen av
foredragsholderens grunnleggende arbeide som sikkert
gjør sin nytte.
Foredragsholderen repliserte til de forskjellige taleres
innvendinger og efter et par kortere innlegg i saken
avsluttedes det meget vellykkede møte. Chr.R.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING holdt møte den
12. november under ledelse av formannen, stadsingeniør
T. Thesen. Som omtalt i forrige korrespondanse fra
foreningen, er programmet i foreningen nu å bringe frem
og under diskusjon byens’fremtidsmuligheter, og dette
program blev i sannhet fulgt ved dette semestrets annet
møte, hvor havneingeniør Møen fremla sitt forslag til
ny havneplan. Det var en meget representativ
forsamling havnedirektøren fikk som tilhører. Til møtet var
innbudt alle byens øverste myndigheter, havnestyrer,
Trondhjems polytekniske forening og Trondhjems
handelsstands forening.
Foredragsholderen fremhevet innledningsvis at
havnens utvikling helt og holdent var avhengig av
foretag-somheten i byen, og denne hadde i altfor høi grad vært
hemmet av pessimisme, når man tar hensyn til hvor
glimrende naturlige betingelser Trondhjem har — ingen
norsk by utenfor Oslo har dem bedre.
Jernbaneknute-punkt, prektig og vidtstrakt opland og havet utenfor —
særlig det siste — betydde like mange og store
utviklingsmuligheter for byen. Foredragsholderen
gjennem-gikk derefter trafikken sjøverts, det som skulde danne
grunnlaget for den nye havneplan. Efter å ha omtalt de
springende punkter i havneplanens historie, fremla
foredragsholderen sitt eget forslag. Det vesentlige i denne
torde være følgende punkter: Elven føres ikke i kurve.,
men rettlinjet ut mot Ladehammeren, med kaier for
stykkgodstrafikken på Brattøren og kaier for
massegodstrafikken på Lademosiden av det nye elveløp. Det
felles inn- og utseilingsløp biir ved Ladehammeren.
Hovedidéen ved planløsningen er at den er beregnet på
sukcessiv utbygning efter behovet og økonomisk evne.
Stasjonsanlegget var søkt bibeholdt mest mulig ufom
andret. Anslagsvis vilde hele planens realisasjon komme
på ca. 35 millioner kr.
Foredraget blev lønnet med sterkt bifall, som gjentok
sig efter formannens takketale. Diskusjonen blev åpnet
av havnefoged Hassel, som i hovedsaken støttet den nye
plan, men ønsket en undersøkelse av en subsidiær
havneplan med mindre omlegning av elven.
Foredragsholderen fremholdt i sitt svar hvor det var nødvendig
å se stort på slike spørsmål. Finansborgermester Kobbe
erklærte som konklusjon på sitt innlegg: Trondhjems
fremtid ligger på havet! Disponent Klemetsen delte
borgermesterens syn, og mente at det vilde kunne startes
havfiskeselskaper. Grosserer Olaf Dahl meddelte at
også Handelsstanden vilde ta havneplanen under debatt,
byens fremtid ligger på ferskfiskomràdet. Ordføreren,
Andreas Moe, gav på sin veltalende måte uttrykk for
sin sterke tro på byens fremtid og appellerte til
næringslivets menn å gå i gang. Lektor Skjånes gav uttrykk for
et mere pessimistisk syn. Bergmester Damm beklaget
at byen hadde stengt for utførselen av
bergverksproduk-ter efter først å ha bygget et kostbart kislastnings-
anlegg. Formannen avsluttet møtet véd å takke dem
som hadde deltatt i diskusjonen. — Det var et prektig
møte. T. K.
NOTISER
SALG AV GJØVIK KOMMUNALE KRAFTVERK. 1
bystyremøte på Gjøvik den 11. november
behandledes et forslag om salg av byens kraftverk i Hunpselven
til A/S Hunton brug som tidligere eier fallet i elven
umiddelbart nedenfor det kommunale kraftverk.
Forslaget blev vedtatt enstemmig.
Foranledningen til dette salg er de vanskelige
arbeidsforhold på Gjøvik, hvor bl. a. bedriften Hunton brug
har vært ute av drift i flere år. Byen har ca. 170
arbeidsledige hvorav 106 står parat til å kunne ta
arbeide ved igangsettelse av bruket. Der har i lengere
tid vært ført forhandlinger mellem brukets nuværende
eiere og et nytt konsortium, representert ved disponent,
ingeniør Sigurd /. Odnæs om kjøp, men da det viste sig
at driftens lønnsomhet var betinget av større
produksjon — større energimengde — måtte der også innledes
underhandlinger med kommunen om levering av
ytterligere kraft. Der kom herunder frem forslag om salg
av byens kraftverk med ca. 250 kW på lempelige
salgsvilkår mot, at bruket tar sin nødvendige arbeidskraft
blandt.arbeidsledige på Gjøvik. En deputasjon fra byens
formannskap hadde i- forrige uke foretrede for
Vass-dragvesenet, Justisdepartementets kommunalkontor og
Kommunalbanken som alle stillet sig velvillig til for-»
slaget.
Før behandlingen i bystyret forelå følgende telegram
fra generaldirektør Rogstad:
«Gjøvik kommune tilbys tilleggskraft utover
nugjel-dende minstekvantum for 74 000 kroner levert Gjøvik.
Til gjengjeld må tilleggskvantumet garanteres betalt
minst til 1948. Angivelse av tilleggskvantumets størrelse
kan av Gjøvik utsettes til utløpet av første driftsår.
Spørsmålet om hvorvidt Hunton brug ifølge
erhvervsloven vil trenge konsesjon er dog herved ikke
foregrepet.»
Byen har altså sikret sig erstatning for den
energikilde som selges. Den nuværende kraftpris på Gjøvik
er kr. 125 pr. kW idet der til grunnprisen og
over-føringsavgiften er lagt det såkalte Foslifosstillegg kr. 15
pr. kW. Den nye pris svarer til kr. 54 pr, kW plus et
overføringstillegg av kr. 20.
Skal der bli stabilitet i industriens bruksdrift må der
skaffes ennu billigere kraft, ialfall for bedrifter, hvor
kraftforbruket er den grunnleggende faktor. Salget av
kommunens kraftverk på Gjøvik i forbindelse med
igangsettelsen av Hunton brug er et skritt i den riktige
retning, og herom er der på Gjøvik enighet innen alle
politiske partier. Chr. Rcestad.
TRONDHJEMS SPORVEI. Av årsberetningen 1. juli
1929 til 30. juni 1930 (28. driftsår) fremgår det at der
til ombygninger og nyanskaffelser i budgettåret er
utbetalt 364 806,49 kr. Driftsresultatet var på grunn av
streiken dårligere enn året forut, nemlig bruttooverskudd
328 628,07 kr. mot 361 505,28 kr. ifjor. Av dette
overskudd er 143 100 kr. anvendt til avskrivninger på
anlegget og det rullende materiell samt 65 000 kr. innbetalt
til bykassen som byskatt. Også av resten 120 528,07 kr.
skal 120 000 kr. innbetales som tilskudd til bykassen.
Sw.
TRONDHJEMS ELEKTRISITETSVERK. Av
årsberetningen fra 1. juli 1929 til 30, juni 1930 (28. driftsår) sees
at verkets samlede inntekt var 3 119 238,42 kr.
Regnskapet balanserer på 18 347 186 kr. Anleggskapitalen
er opgitt til 26 852 622,91 kr., hvorav anvendt til
utvidelser i budgetterminen 1 119 896,75 kr. Avskrevet er
9 020 706,99 kr. hvorav i budgetterminen 968 871,87 kr.
Sw.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
