Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 20. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UKEBLAD
549
20. november 1930 TEKNISK
Veidirektør A. Baalsrud: Andre lands krav til
vei-bygningen. Forholdet mellem kurver, stigninger og
vei-breddc.
I anledning av den internasjonale veikongress, som
holdes i Washington inneværende år foreligger bl. a. en
rekke «rapporter» som omhandler de krav som fremtidig
må stilles til veiers utstyr i «nye land», i kolonier eller
distrikter som er under utvikling. Den vejbygning som
gjenstår i Norge antaes for en stor del å kunne henføres
til denne kategori. Engelske forfattere fremholder at
maksimumstigningen for sådanne veier hør være 1:20 i
flatt eller bakket landskap, i fjellterreng 1:15,
undtagelsesvis 1: 10. Kurveradiene bør helst ikke være under
90 m; men undertiden må man dog ned i 60 à 45 m.
Enkelt kjørebredde bør bare benyttes hvor trafikken er
meget liten. Der foreslåes 3 klasser veier med
kjørebredde 5,50, 4,35 og 3,50 m. For alle 3 klasser foreslåes
ekspropriasjonsbredden satt til 30 m. Det er forutsatt at
den dårligste klasse efter hvert skal kunne forbedres
uten synderlige vanskeligheter.
Amerikanske forfattere fremhever at alle veier bør
være fremkommelige for biler. Kolonisasjonsveier kan
bygges tarveligst mulig og kan foreløbig brukes uten
veidekke. Senere anbringes et lett grusdekke.
Veibred-den forutsettes ikke å overstige 6,0 m. Næste skritt er
de almindelige lokalveier som optar trafikk fra de
foregående- De bør ha en bredde av. 13 m,
maskimumstig-ning 6% (1:16,7) og veidekke av grus. Veier mellem
byer og med stor lokal- og gjennemgangstrafikk mà
*være så rettlinjet som mulig. Kurvene bør ha 300 m
radius, maksimalstigning 5 % (1:20), bredde 9—12 m og
grusdekke behandlet med olje eller tjære. En av de
amerikanske forfattere fremhever at horisontaltraséen
bør være så god at veien fremtidig lett skal kunne
forbedres. Ekspropriasjonsbredden bør være stor, 18—36 m.
Progressiv utbygning eftersom pengemakt og trafikk
tiltar anbefales som en heldig fremgangsmåte.
Veidirektøren tilføier at efter hans skjønn må vi i
Norge endre våre prinsipper for vejbygningen ennu
noget mere efter bilene.
FORENINGSEFTERRETNINGER
I SVENSKA TEKNOLOGFÖRENINGENS møte den
22. oktober holdt bl. a. dr. ing. Gunnar Horn
foredrag om «Bratvaags ishavsferd 1930 og Andréfundet
på Kvitøya». Efter referat i «Teknisk tidskrift» blev
foredraget mottatt med sterkt bifall av de over 300
tilhørere.
Efter supéen blev vår landsmann hyldet i en varm
tale av Teknologföreningens ordförande, direktør Sigurd
NauckhoH, efterfulgt av den norske nasjonalsang.
NORSK KJEMISK SELSKAP, OSLO AVDELING holdt
møte den 3. november 1930 under ledelse av formannen,
professor dr. Johs. Lindeman. Tilstede var 26
medlemmer. Universitetsstipendiat Egil Hylleräs holdt foredrag
om «den nyere utvikling i atomlæren». Med
utgangspunkt i århundreskiftets atombillede gav han en meget
interessant oversikt over atomlærens utvikling inntil
de Broglies bølgeteori, og bølgemekanikkens betydning
og resultater.
Efter foredraget behandledes indre anliggender. Der
referertes meddelelse om at professor dr. C. N. Riiber,
Trondhjem avdeling, var valgt til varapresident i N.K.S.
Som nye medlemmer (ordinære) referertes optatt:
Sjef-kjemiker Per Laland og kjemiker Aage Klem (begge
foreslått av magister O. Rygh), magister R. Nordbo
(foreslått av professor dr. E. Langfeldt), kjemiingeniør
Hugo Fett (foreslått av professor dr. S. Schmidt-Nielsen)
samt professor Finn Kolle (gjeninntredelse). Til
behandling forelå landsstyrets forslag til «Vedtekter for Norsk
kjemisk selskaps fond». Forslaget blev enstemmig vedtatt.
Efter spisepausen fremviste diplomingeniør, cand.
farm. P. A. Mangor en morsom og instruktiv film fra
I. G. Farbenindustris fabrikkanlegg i Leverkusen, Hoechst
og Elberfeld. O. R.
N. I. F. BERGENS AVDELING holdt møte den 3.
november 1930. Aftenens foredragsholder, kjemiker C.
Pihl, talte om «Trekk av en økonomisk driftskontroll».
Foredragsholderen fremholdt nødvendigheten av en
økonomisk driftskontroll. Ved hjelp av kurver og
tabeller gav han en oversikt over hvordan en riktig anlagt
driftskontroll kan forbedre en bedrifts økonomi. I den
efterfølgende diskusjon rettet kjemiker Kahrs, ingeniør
Orneil og overlærer Tveit flere spørsmål til
foredragsholderen, som denne besvarte. Foredraget, som var
meget interessant, høstet rikt bifall. N. S.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte i Ingeniørenes
hus den 7. november ledet av formannen, ingeniør Ove
Owe. Ingeniør Nils Sæbø holdt aftenens foredrag om
«Ingeniør-opgaver i militærteknikken». Foredraget
omfattet det nyeste og interessanteste pà militærteknikkens
område, særlig viet han gassvàbnet inngående omtale
og pekte pà kjemiingeniørenes virkefelt og betydning i
militærteknikken. Foredragsholderen sluttet med å
fremholde at Norge på grunn av vårt terrengs egenart ma
gå sine egne veier i denne henseende.
Efter spisepausen fortsattes møtet som månedsmøte,
hvor generalsekretær Emjellem gav et kort referat fra
representantskapsmøtet i Bergen hvor bl. a. spørsmålet
om det videre arbeide med ledighetskassens
omorgani-sasjon blev behandlet. Efter beslutning pà
representantskapsmøtet vil dette spørsmål bli underkastet
referendum. N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
