Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25. november 1930
TEKNISK UKEBLAD
553
Fig, 1. Nærbillede av den 45 m høie vannstoffabrikk pä Vemorkj.
Thompsons rapport til M. E. Moret i Bank de Paris & de
Pays-Bas om prosessen og planene. Han sier bl. a.:
„No troubles has been spared in the endeavour to get at
facts......I permit myself here to speak with a touch of
enthusiasm, for it is a pleasure to see that an invention of
great merit has been in its early stages handled in a manner
worthy of its importance.”
Efter hvert som de nye storanlegg vokste frem, vokste
også interessen i Norge for salpeterindustrien. „Den hvite
flammes verk”, „maskinenes romantikk”, blev fete
overskrifter i pressen og maleren Th. Kittelsen la eventyret inn
i sin kunstneriske gjengivelse av de tekniske arbeider. Det
var ikke minst Eydes personlige egenskaper som efter hvert
gjorde denne industri populær og som skapte tillit og
arbeidsgleden hos alle dem som deltok i utførelsen på tross av de
store vanskeligheter og pà tross av det mer enn almindelige
intense arbeide som krevdes.
Svelgfoss- og Notoddenanleggene fuliførtes i 1907 og man
stod foran utbygningen av Rjukanfossen som krevde store
nye kapitaler.
På dette tidspunkt var de store tyske industrier blitt
interessert i norsk vannkraft og norsk vannkraftindustri.
Badische Anilin & Sodafabrik, Elberfelder Farbenfabriken
og A/G fur Anilinfabrikation, Berlin dannet i 1906 et
konsortium representert ved Badische som erhvervet
Tyin-fallene og Matrefallene og våren 1907 deltok dette
konsortium sammen med de norske kvelstoffinteresser i dannelsen
av selskapet „Norsk Kraft A/S”, med en aktiekapital pä
kr. 16 000 000 for utbygning av Rjukan I og II, Fyin- og
Matrefallene samt transportveien op til Rjukan med
Finos-banen, ferjetrafikk over Tinnsjø og Vcstfjorddalsbanen og
ved siden herav dannedes „A/S De Norske Salpeterverker”
med en aktiekapital pà kr. 18 000 000 for bygning av de
tilsvarende fabrikkanlegg.
Sam Eyde blev disse selskapers generaldirektør og i
direksjonen innvalgtes advokat Per Rygh og ingeniør Kloumann
som norske representanter, samt direktørene Raithel,
Schønherr og Schleissing som tyske representanter.
Vemork kraftanlegg med utvidet regulering av Møsvann
og Rjukan fabrikkanlegg fuliførtes i 1911 med en
maskin-installasjon motsvarende 144 000 HK. Samtidig bygget
Norsk Hydro Lienfoss kraftanlegg med en
maskininstalla-sjon motsvarende ca. 20 000 HK og på Notodden bygdes
en spesialfabrikk for fremstilling av salpetersyre. I disse
år fortsattes også utbygningen av Vamma kraftanlegg og
de forberedende arbeider for Tyin kraftanlegg igangsattes,
likesom der arbeides med planer og forberedelser til
Mår-vannenes regulering.
Med utgangen av 1911 var ialt nedlagt en kapiral av kr.
100 000 000 og kraftforbruket i fabrikkene for
salpeter-fremstillingen var ca. 188 000 HK. Der beskjeftiges da 143
funksjonærer og 1340 arbeidere, og årsproduksjonen av
bundet kvelstoff var nàdd til 14 000 tonn.
Av hensiktsmessighetshensyn opløstes imidlertid i 1911
de to selskaper — Norsk Kraft A/S og A/S De norske
Salpeterverker og da samtidig de tyske direktører fratrådte,
muliggjordes, at disse selskaper helt kunde gå op i A/S
Rjukanfoss, hvor Norsk Hydro nu cier aktiemajoriteten.
Også de norske direktører trådte ut av administrasjonen,
mens Eyde fortsatte som generaldirektør. Som
administrerende direktør ansattes ingeniør Harald Bjerke.
Anleggsarbeidet på Rjukan fortsattes med utbygningen
av Rjukan II og tilhørende fabrikkanlegg med en
maskin-installasjon motsvarende 161 000 HK. Planene for Tyin
og Matrefallene blev tatt op til revisjon, likeså planene for
Mårvannsreguleringen hvortil konsesjon blev gitt i 1913.
Der meldte sig imidlertid endel finansielle vanskeligheter
for selskapet og det besluttedes å selge Vamma, der som
bekjent kjøptes av A/S Hafslund, og senere solgtes også
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
