Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
554
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 48 - 1930
Fig. 2. Rjukan Salpeterfabrikker.
alle rettigheter i Matre, hvor den nærmere undersøkelse
viste at utbygning av tallene var mindre gunstige enn ved
f. eks. Tyin.
Ved fabrikkanleggene blev stadig foretatt forbedringer av
metodene innen de enkelte avsnitt av fabrikasjonen og man
drev inngående forsøk med fremstilling av koncentrert
salpetersyre. Videre blev optatt arbeide for salg av lisenser
til utlandet. Pà dette tidspunkt var Norsk Hydro det ledende
verdensfirma for fremstilling av syntetisk kvelstoff. Ved
siden av hovedproduktet Norgessalpeter med ca. 13 %
kvel-stoffinnhold, fremstiltes også natriumnitrat og endel
amo-niumnitrat samt nitriter.
For å søke anleggenes effektivitet øket, også ved øket
kraftproduksjon foretokes undersøkelser av muligheten for
videre regulering ovenfor Møsvann, men så kom
verdenskrigen og nye vanskeligheter meldte sig. Imidlertid viste
det sig, at krigssituasjonen ledet til fordel for selskapet som
delvis omla sin produksjon av Norgessalpeter til
ammoniumnitrat, et utmerket utgangsstoff for
sprengstoff-fabrika-sjon. Det lykkedes også å få fullført Rjukan II —
Sàheim-anleggene — og de nye fabrikker kom i drift i 1915.
Bygningsarbeidene ved Màrvannene blev fuliført i 1917,
og anleggene disponerte da ialt over følgende
reguleringsmagasiner:
Rjukananleggene ved Møsvandsdammen ... 768 mill. m3
Tinnelvanleggene i Møsvann ............ 768 mill.m3
ved Mårvannsdammen ... 145 „ ,,
ved Kalhovdedammen ... 90 ,, ,,
og ved Tinnosdammen ... 170 ,, ,,
Ialt 1173 mill. m3
Pà dette tidspunkt var kraftproduksjonen nådd til over
300 000 HK (233 000 kW) og en årsproduksjon av 25 000
tonn bundet kvelstoff.
Der planlagdes videre utbygning av fallene i
Vestfjord-dalen, såvel nedenfor Såheim som Frøistulfallene fra
Møsvann ned til Skarsfossbassenget ovenfor Rjukan I, men med
de høie byggeomkostninger blev utbygningen utsatt
inntil videre.
Parallelt med utbygning av kraft- og fabrikkanleggene,
byggedes byen Rjukan med boliger — kirke — sykehus, kort
sagt et helt bysamfund vokste op efter moderne prinsipper
og så praktisk ordnet som terrenget tillot i det trange
dalføre. Efter fullførelsen av disse store planer som på et
tidlig tidspunkt var trukket op — fratrådte Eyde som
generaldirektør i 1917 og direktør Harald Bjerke rykket op
i hans sted. Den indre organisasjon blev omlagt med
henblikk på driften og salgsorganisasjonen, dog beholdtes
inntil videre i alt vesentlig den store stab av ingeniører og
funksjonærer fra anleggstiden. Der arbeides stadig på opnåelse
av forbedringer i den store bedrift, både i teknisk og
økonomisk henseende. Der oprettes således forsøksstasjoner,
bl. a. en kjemisk forsøksstasjon ved Oslo. Man fulgte
selvfølgelig nøie teknikkens raske fremgang og da der f. eks.
kunde opnåes øket kraftydelse ved ombygning av
turbin-nes løpehjul, arbeidedes også hermed både med egne
forsøk og med forsøk hos turbinfirmaer. Ved ombygning av
Vemork kraftanleggs turbiner opnàddes en kraftøkning av
11—13 000 HK.
I 1920 oprettedes med Stortingets samtykke en
kraftleie-kontrakt med „Interessentskapet for kraftoverføring fra’
Rjukan” som bygget kraftledning til Oslo. Rjukankraften
blev dog hittil i liten utstrekning nødvendig som ledd i den
borgerlige elektrisitetsforsyning på Østlandet, og
Rjukan-overenskomsten er nu ophørt.
Efter nedgangen i prisnivået blev Frøistulplanene optatt
til revisjon, anleggsarbeider begynte i juni 1924 og allerede’
i november 1926 var kraftanlegget med kraftoverføring.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
